Audun Lysbakken
Økonomien skal underlegges demokratiet
1. mai
Narvik, 1. mai 2006

Kamerater, gratulerer med dagen

Torsdag 1 mai 1890 ble maidagen for første gang tatt i bruk som kampdag av arbeiderbevegelsen. I en rekke av Europas hovedsteder var det beleiringstilstander denne dagen. I Oslo, i den første norske 1mai-demonstrasjonen, ble det meldt om pent vær og 3 500 deltakere i toget fra Youngstorget til Tullinløkka. Parolen for dagen, over hele Europa, var 8 timers arbeidsdag.

På disse 116 årene har 1. mai blitt brukt til å markere alle venstresidens viktigste kamper. Kampen for kortere arbeidstid og mot arbeidsledighet, kampen for mer folkestyre og mot kapitalens rett til å diktere samfunnsutviklingen, kampen for fred og mot stormakters rett til å styre verden, kampen for en velferdsstat som gir folk trygghet og frihet og mot kommersialisering av samfunnet vårt. Alle disse kampene pågår ennå, og slik som de 3 500 i toget i 1890 representerte framtidskreftene i sin tid, er vi det samme i dag.

I mer enn to tiår har høyresidens ideer vært på offensiven. Det har betydd mer makt til pengene. Det har betydd svekkelse av felleskapet og velferdsstaten. Det har betydd at stadig flere beslutninger tas av usynlige markedskrefter i stedet for av folkestyret. I det konkurransesamfunnet som har vokst fram har forskjellene økt, fattigdommen vokst like fort som formuene til de rikeste og arbeidslivet blitt brutalisert.

Nå er det på tide å sette punktum for markedsliberalismen. Stadig flere står opp mot denne samfunnsutviklingen. Høyrebølgen har ebbet ut, og det er tid for nye ideer. Over hele Europa pågår nå streiker for å forsvare pensjons- og velferdsordninger. I Frankrike har en massiv folkebevegelse feid vekk høyresidens forsøk på å lage regler som ville gjøre det lettere å sparke unge arbeidstakere. I Italia har folk feid vekk Berlusconi og resten av høyresiden. I Norge gjorde vi det samme for seks måneder siden. La oss være stolte av det i dag!

Det er seks måneder siden regjeringsforhandlingene. Nå skal Soria Moria bygges. Regjeringsplattformen er en tydelig veiviser for dette arbeidet. Norge har fått en regjering med det mest radikale grunnlag noen europeisk regjering har hatt på mange år. Bygger vi Soria Moria ferdig vil vi ikke bare ha satt punktum for to tiårs samfunnsutvikling på markedets premisser, vi vil ha tatt de første viktige steg i en annen retning. Det er nok av de som vil at vi skal mislykkes. La oss derfor minne oss om noen av de tingene som allerede har skjedd, og som viser hvilken vei vi har begynt på.

Arbeidsmiljøloven er berget. Høyresidens forsøk på å vingeklippe loven, og dermed bidra til mer brutalisering av arbeidslivet og svekking av fagbevegelsen, er stanset. Det blir ikke økt adgang til å pålegge overtid, midlertidige ansettelser og svekking av tillitsvalgtes rettigheter. Det er en stor seier for arbeiderbevegelsen. Nå må vi fortsette denne kampen ved å komme sosial dumping til livs. Det skapes nå et arbeidsmarked i Europa der arbeidskraft fallbys og arbeidsfolk må konkurrere mot hverandre om jobber med dårligere betingelser. EUs tjenestedirektiv vil forsterke denne prosessen, slik direktivet ligger i dag vil det svekke kravet om norske vilkår for alt arbeid som gjøres i Norge og sterkt begrense tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre oppsyn med spillereglene i arbeidslivet. En slik utvikling vil vi kjempe imot! Regjeringen har slått fast at Norges reservasjonsrett i EØS-avtalen kan brukes hvis viktige norske interesser står på spill. Tjenestedirektivet gjør det svært aktuelt å reise denne debatten. Det er en debatt vi kan ha fordi folk i Norge to ganger har sagt nei til EU-medlemskap. Det gir oss handlefrihet til selv å ta viktige beslutninger om vårt eget arbeidsliv. Vi bør holde fast på vårt nei til EU.

Vi har stoppet skoleprivatiseringen. Uten regjeringens vedtak om stans i godkjenningen av nye privatskoleplasser ville vi nå opplevd en omfattende undergraving av den felleskapsskolen som er bygget opp i Norge gjennom mange tiår. Den offentlige skolen er en av våre viktigste arenaer for å bekjempe framveksten av et forsterket klassesamfunn. Jeg er helt sikker på at framtiden vil slå fast at forsvaret for den offentlige skolen var en av de viktigste tingene den rød-grønne regjeringen gjorde.

Det er satt punktum for privatiseringsbølgen i Norge. Regjeringen sier nei til privatisering, fordi den mener samfunnsutviklingen i Norge skal styres av demokratiet, og ikke av markedet. Privatiseringen av jernbaneverket er stanset. Posten blir ikke privatisert. Bondevik-regjeringens planlagte nedsalg av Flytoget og Yara er også stanset. Neste etappe er å utvide og styrke det offentlige eierskapet. SV mener regjeringen bør bruke den kommende eierskapsmeldingen til dette.

For å sikre norsk, offentlig eierskap til vannkraft har Regjeringen omgjort Konkurransetilsynets avgjørelse om å pålegge Statkraft å selge ut Trondheim Energiverk. Av samme grunn vil regjeringen forsvare hjemfallsretten. Norsk vannkraft er en evigvarende pengemaskin for samfunnet vårt, og disse ressursene må vi beholde under nasjonal og offentlig kontroll, slik at vi kan være sikre på at de også i framtiden vil bli brukt til å utvikle samfunnet vårt. Det er ikke minst en viktig sak her i Narvik

Klimaendringene blir en stadig mer dramatisk realitet. Alle uavhengige forskningsorganisasjoner sier nå at det er sterke bevis for at det meste av oppvarmingen skyldes menneskelige aktiviteter. Det samme sier FNs klimapanel. Vi kan nå selv se at klimaet er i endring rundt oss, og endringene går fortere enn vi har trodd. Vi har ikke lenger lov til å vente med å handle! Derfor kan ikke lenger fagbevegelsen og venstresiden være bare røde, vi må også være grønne. Vi må våge å velge miljø, også når det koster oss noe. Derfor er det klokt at store områder i nord nå beskyttes mot oljevirksomhet.

Ti års gasskraftstrid i Norge er over. Regjeringen har slått fast at vi skal kunne ta i bruk gassressursene, men ikke bygge gasskraftverk uten CO2-håndtering, slik at de bidrar til å øke våre klimagassutslipp. Det trengs nå en storsatsing på alternativ energi, og også her vet vi at Narvik kan spille en rolle. Narviks sterke teknologiske miljø knyttet til energi må utnyttes. Som Kristin Halvorsen sa da hun gjestet Narvik i fjor: SV vil gjøre byen til en nasjonal motor innen utvikling av fornybar energi.

Et av de mest usosiale kuttene som Bondevik-regjeringen gjennomførte var å fjerne ferietillegget for arbeidsledige. Dette tillegget gjeninnfører Regjeringen fra 1. juli 2006. Regjeringen har varslet at den i løpet av 2006 vil legge fram en plan for fjerning av fattigdommen i Norge.

Offentlig fattigdom griner mot oss mange steder i verdens rikeste land. Eldre som ikke får den omsorg de fortjener. Tomme bassenger. Forfalne skolebygg. Mangel på lærere. Ansatte som må løpe fortere og ta tyngre løft enn godt er. Det er resultatet av mange års underfinansering av kommunene, til fordel for skatteletter og økt privat forbruk. Derfor var den viktigste saken i høstens statsbudsjett å øke kommunenes inntekter, 5,7 milliarder er første etappe i opprustningen av kommuneøkonomien, fra nå av skal skole og eldreomsorg gå foran skatteletter i Norge.

I tre tiår har SVere blitt ledd av for sine forslag om seks timers arbeidsdag. Nå er det ingen som ler lenger. I dette landet blir stadig flere mennesker satt på sidelinjen, brukt opp eller skjøvet ut av et altfor tøft arbeidsliv i ung alder. Med kortere arbeidstid kan vi stoppe dette misbruket av vår viktigste ressurs, menneskene i dette landet. Siden de forrige arbeidstidsforkortingene i Norge har vi hatt en fantastisk økning i produktiviteten. Nå er det på tide at arbeidsfolk får ta ut noe av denne gevinsten i mer fritid. Sekstimersdagen er allerede innført med hell i flere private bedrifter. Nå er det statens tur, og regjeringen vil sette i gang forsøksordninger.

SV er et feministisk parti. Derfor vil vi det store lønnsgapet mellom menn og kvinner til livs. Kvinners lønnsnivå er bare 85% av menns, og arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Regjeringen oppretter derfor en likelønnskommisjon, for å sette søkelyset på hvorfor det fremdeles er kjønnsbaserte ulikheter, f.eks i hjemmet, eller mht. avlønning innen bransjer, sektorer og stillingstyper. Kommisjonen skal framlegge en rapport som kan brukes til å fjerne dette største hinderet for likestilling og kvinnefrigjøring i Norge.

Full barnehagedekning har venstresiden kjempet for siden 1970-tallet. Nå skal det bli virkelighet. Regjeringen gjennomfører den største satsingen på barnehager noensinne. Maksprisen ble redusert med 500 kr. per måned, til 2250 kr. med virkning fra 1. januar 2006. Det legges opp til 11 000 flere heltidsplasser i løpet av 2006.

Første mai er en dag for internasjonal solidaritet. Den borgerlige regjeringen sendte norske soldater til Irak, til tross for den massive motstanden mot USAs krig blant folk flest i Norge. Nå er soldatene hentet hjem. Det er også de norske spesialstyrkene som deltok i USAs krigføring i Afghanistan, en krig som er blitt hardt kritisert for menneskerettsbrudd og overgrep mot befolkningen i landet. Signalet er klart: Norge er ikke lenger en lojal medspiller i USAs kriger, og forsøk på å skape en verdensorden der den sterkestes rett gjelder.

Alt dette er gjort på de første seks månedene. Men jobben har bare så vidt begynt. Jeg er stolt, men ikke fornøyd. Fornøyd skal vi være når hele Soria Moria-erklæringen er virkeliggjort. Og selv da skal vi ikke lene oss lenge tilbake. For vi skal videre. Videre mot et samfunn der behovene til menneskene, og ikke kapitalen, går først. Det er sosialisme for meg, at økonomien skal underlegges demokratiet.

Første mai markerer at arbeiderbevegelsen er nettopp en bevegelse. Det rød-grønne prosjektet er ikke noe som bare noen heltidspolitikere i Oslo skal skape, det er grasrotens prosjekt. Det var ikke bare en ny regjering som var vårt mål i høst, men en ny kurs. Mektige krefter i Norge vil gjøre alt de kan for å hindre det. Stein Erik Hagen åpner opp lommeboken sin for våre motstandere, Trygve Hegnar ruster opp i avislokalene sine og sjeføkonomene sitter på sine kontorer på Aker Brygge og lover høye renter og dårlige tider hvis noen prøver å gjennomføre en mer rettferdig politikk. Dette presset fra høyre - fra de som har makt ikke i kraft av å være mange, men i kraft av å ha mange penger - vil kunne stikke kjepper i hjulene for det nye flertallet. Derfor må det finnes et annet press, et press fra samholds- og grasrot-Norge som kan dytte fram regjeringen og kreve resultater av den. Derfor er partiene og valget ikke den eneste delen av det rød-grønne prosjektet, vi må bygge en bevegelse for forandring også utenfor Stortinget.

Her i Narvik er kampen for å bevare et fullverdig tilbud ved lokalsykehuset særlig viktig. Soria Moria-erklæringen slår fast at ingen lokalsykehus skal legges ned i Norge, og at den politiske kontrollen med sykehusene skal styrkes. Dessverre har vi i Norge de siste årene fått en utvikling innenfor sykehussektoren der markedsprinsipper har fått altfor mye å si. Denne utviklingen må vi snu! Tryggheten for menneskene i distriktene må settes foran kortsiktige sentraliserings- og innsparingsprosesser. Sykehuset i Narvik må også i framtiden få beholde akuttberedskapen og fødeavdelingen. Vi må stelle oss sånn her i landet at vi har råd til det i en by av Narviks størrelse,

I vinter oppholdt jeg meg en tid i Paris. En dag jeg satt og kikket på bykartet falt blikket på en plass i sentrum, Place de Narvik sto det der. Plassen er oppkalt etter Narvik fordi det var her de allierte vant sin første seier i 1940. Nettopp Narvik, med byens dramatiske krigshistorie, er et passende sted for å markere vår solidaritet med folk som i dag er under okkupasjon.

Israels okkupasjon av palestinernes land fortsetter, en okkupasjon basert på undertrykking og plyndring av et folks territorium og ressurser. Det blir ikke fred i Midtøsten uten en rettferdig fred for palestinerne. Det betyr en fri og uavhengig stat, at bosetterne fjernes fra de okkuperte områdene, at muren rives og at flyktningene får vende hjem. For å få til dette må det legges press på Israel. Det presset kan alle bidra til, for eksempel gjennom forbrukerboikott av israelske varer.

Siden høsten 2000 har 690 palestinske barn blitt drept av israelske styrker. Og Israels mur stjeler stadig nye deler av landet palestinerne ifølge FN har krav på. Det er derfor det er så feil at vesten nå legger presset ensidig på palestinsk side. Det er derfor det vil være riktig å opprettholde bistand via de palestinske selvstyremyndighetene. Palestinerne har gjennomført et fritt og rettferdig valg. De som vant står svært langt fra mitt politiske grunnsyn. Men vi må vise respekt for resultatet, og ingenting ved det svekker palestinernes rett til sitt eget land. Et folk skal ikke straffes for sine demokratiske valg. SV gjennomfører i dag en innsamlingsaksjon til palestinske flyktninger, i samarbeid med Norsk Folkehjelp. Jeg ber dere alle om å bidra til innsamlingen.

Det finnes mørke skyer på horisonten i vår tid. Fundamentalismen er på frammarsj, i ulike forkledninger, i ulike verdenshjørner. Også her i Norge er det noen som forsøker å så splid mellom religioner og kulturer. Noen som bærer ved til et bål av misnøye. Fremskrittspartiet vil ikke bare bli kvitt flyktninger og muslimer. Det er en avledningsmanøver. Like mye vil Fremskrittspartiet velferdsstaten og fagbevegelsen til livs. De vil privatisere og regulere bort selve grunnlaget for at vi har kunnet bygge et samfunn der arbeidsfolk har kunnet stå med ryggen rak, en sterk offentlig sektor og et arbeidsliv med klare spilleregler. Vi må slå tilbake høyrepopulismen! Det gjøres ikke ved å demonisere dem som nå slutter opp om Frp. Det gjøres heller ikke ved å stenge grensene for mennesker som trenger vår hjelp. Det gjøres ved å bygge Soria Moria, ved å vise folk i Norge at det å skifte regjering førte til noe nytt, at det gjorde en forskjell. Det er vår store oppgave. Hvis det rød-grønne prosjektet lykkes, så mislykkes høyrekreftene.

Det har gått 115 år siden den første 1mai-demonstrasjonen. I dag er vi samlet her i Narvik, og på steder over hele Norge, og idealene vi samles om er de samme som for 116 år siden. Våre motstandere er også de samme, høyrekreftene som forsvarer mindretallsprivilegier og setter det blinde markedet foran fellesskapet. Fortsatt er 1mai kampdagen for de samfunnskreftene som står for solidaritet, folkestyre og rettferdighet. For de som kjemper fram mer demokrati, for de som alltid har kjempet for at ingen skal stå med lua i hånden, for de som vil at alle skal kunne rette ryggen og reise seg i sin fulle lengde.

Takk skal dere ha!