Gerd Kristiansen
Kjære Jonas, kjære Jens
Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte
Folkets hus, Oslo, 14. juni 2014
Kilde: www.arbeiderpartiet.no

Kjære landsmøte. Først vil jeg få lov til å takke for tilliten. Og ikke minst takke Trine Lise for strålende jobb for fagbevegelsen fram til nå.

Så:

Kjære Jonas - og kjære Jens!

Når jeg ser bort fra min nærmeste familie og er det ikke noen tvil om at dere er mine to favorittmannfolk.

Og skal vi tro målingene, har jeg også de fleste av LOs medlemmer med meg på det.  

Først til deg, Jens.

Når man skal si noen ord ved slike anledninger er det vanlig å tenke tilbake på personlige møter. Jeg kunne tatt utgangspunkt i de rundene vi to har hatt. Men det skal jeg ikke gjøre.

Du er sosialøkonom. Og det sies om sosialøkonomer at det er folk som er flinke med tall, men som ikke har personlighet nok til å bli revisor.

Jeg skal la være å dra noen morsomme anekdoter som viser fram at du har varme og humor, og hvordan du virkelig anstrenger deg for å forstå hva jeg med min dialekt egentlig mener med det jeg sier.

Jeg skal snakke for hele bredden i LO. I disse årene du har vært sentral i norsk politikk har flere LO-ledere kommet og gått. Tusenvis av tillitsvalgte i LO og forbundene har gjort sin jobb på arbeidsplassene og i forbundene.

Mange har følt at du har vært deres mann.

Jeg vil ikke snakke om den gode, flotte mannen, men om den store politikeren.

Historiens tilfeldigheter gjorde at det var du som ble satt på prøve den 22. juli, du tok en rolle for oss alle. Den har du fylt slik at mennesket Jens skygger for politikeren, partilederen og statsministeren Stoltenberg. Jeg tror historien kommer til å få fra alle sidene dine.

Hva vi i din tid som leder har greid i Norge skjønner man hver eneste gang vi møter våre venner i internasjonal fagbevegelse. Når vi diskuterer de voldsomme utfordringene de har.

Rundt i Europa, i våre naboland ser vi at massearbeidsledigheten biter seg fast, det sosiale sikkerhetsnettet rakner i sømmene og rettigheter vi trodde var sikret for generasjoner siden settes under press.

Men det er ikke naturgitt at vi i Norge er annerledeslandet. Det er ikke vår geografiske plassering eller våre naturressurser som alene sikrer det. Ting kommer ikke av seg sjøl.

Det er bevisste politiske valg som ligger bak den norske samfunnsmodellen.

Det var gjennomtenkt politikk som gjorde at vår vannkraft ikke ble solgt for godt ut av landet, at oljen og gassen fortsatt tilhører fellesskapet og at våre evig fornybare fiskeressurser skal styres til beste for de som bor langs kysten.

Du har stått på skuldrene til menn og kvinner som tok kloke valg.

Du ble en ledende politiker i en tid da mange satte disse valgene under press.

Du har hatt den vanskelige jobben med å bevare det som bør bevares, fornye det som måtte fornyes og ta bort det som hørte en annen tid til.

Når du gir stafettpinnen videre kan du gjøre det i visshet om at du gjorde - stort sett - kloke valg.  

Kjære Jonas!

Vi bor fortsatt i det FN rangerer som verdens beste land, der de aller fleste som vil og kan er i arbeid.

Der den rause velferdsstaten gir trygghet og innovasjon og der storparten sier de ønsker seg mer fellesskap.

Der elevene i skolene våre, pasientene på sykehusene og våre eldre som trenger omsorg er mennesker vi gir hjelp. Ikke kunder vi setter på anbud til den lavest mulige pris.

Så mener jeg at noe av det viktigste overtar videre er et fungerende faglig-politisk fellesskap.

Et likeverdig samarbeid, mellom to sjølstendige velfungerende organisasjoner som deler mye.

Den breie fagbevegelsen og det store folkepartiet på venstresida.

Når vi er enige er det en solskinnshistorie. Da er vi en sterk kraft som forandrer samfunnet. Da finanskrisa rammet var LO sterkt delaktig i den politikken den rødgrønne regjeringen valgte, som blant annet holdt sysselsettingen oppe ved å bruke offentlige budsjetter.

Når vi er dypt uenige er det likevel med respekt og en erkjennelse av de verdier som tross alt samler oss.  

Men dette fellesskapet er heller ikke naturgitt. Det faglig-politiske arbeidet blir regelmessig angrepet av partiene på høyresiden. Det er noe vi ser både i Norge og i andre land.

Det er selvsagt fordi disse kreftene ser den styrken som dette samarbeidet gir. Mange steder har angrepene ført fram.

Rundt i Europa og i våre naboland ser vi resultatet når fagbevegelsen og de brede folkepartiene på venstresiden har svekket samarbeidet. Det har gitt både mindre innflytelse for fagbevegelsen og dårligere oppslutning for arbeiderpartiene.

For dem som måtte ha lurt på hvor viktig det fagligpolitiske samarbeidet fortsatt er - Høyre og Fremskrittspartiet har ryddet en hver tvil av veien.

Nå angriper de TRYGGHETEN for vanlige arbeidsfolk.

Regjeringen sier at dette gir mer fleksibilitet.

For hvem?

JO, for arbeidsgiverne er det fleksibelt. For de som lever av sitt arbeid betyr det mindre frihet.

Regjeringen sier de har hørt og vil høre på arbeidstakerne. Men - kjære landsmøte - så godt som hele det organiserte arbeidslivet sier et rungende nei!

Det var også denne regjeringen som sa at reservasjonsretten ville gi mer "frihet og trygghet" til kvinnene.

Den argumentasjonen gjennomskuet folk, og regjeringen måtte gjøre retrett.  Nå svekker de folks trygghet i arbeidslivet, gir sjefen mer makt, og kaller det "moderne og fleksibelt".

Kjære landsmøte.

Vi ser at folk gjennomskuer dette også!

Så, til slutt.

Kjære Jens!

Stor takk til deg, for den jobben du har gjort. Fra meg, og fra LOs medlemmer som vet hva din innsats har betydd for arbeid og velferd i urolige tider.  

Kjære Jonas!

Jeg har jobbet sammen med deg i mange år. Som nordlending kjente jeg hvordan du som utenriksminister løftet selvfølelsen vår.

Hvordan du så og viste fram det mulighetsrommet for verdiskaping som ligger i den fantastiske landsdelen jeg kommer fra.

Så ble du helseminister og engasjementet ditt var like sterkt for vårt likeverdige helsevesen.

Likevel.

Du har aldri vært redd for å utfordre oss. Men ikke som diktat, som likeverdige deltakere i prosesser. Det at "noen av oss snakker sammen" - er gjerne bedre enn alternativet.

Vi har mye spennende å se fram til. Jeg gleder meg for eksempel til å besøke den gjenreiste Utøya sammen med deg.

Vi skal fortsatte å sette problemer under debatt, se på gårsdagens løsninger med åpent sinn inn mot morgendagens utfordringer.

Men jeg er grunntrygg på at du står for våre felles verdier.  

Gratulerer så mye Jonas - nå venter store oppgaver.

Vi har valg som skal vinnes.