Kjell Magne Bondevik
Kristendemokratiet som toneangivende alternativ
Lokalpolitisk konferanse
Stavanger, 28. januar 2006

Kjære alle sammen.

Dere har invitert meg til denne samlingen for å snakke om kristendemokratiet som toneangivende alternativ.

Det første man kan spørre, er da: 
Er KrF et kristendemokratisk parti? 
"Ja", vil nok mange her i salen svare 
Men hvis du spør kvinnen eller mannen i gata 
Hva vil de svare? 
Mange - de fleste - vil nok svare "nei" eller "vet ikke". 
Kristendemokratene? 
Er ikke det i Tyskland?

Hvorfor tenker de ikke om KrF at det er et kristendemokratisk parti? 
Fordi vår historie er annerledes, den springer ut av norske forhold

Kristelig Folkeparti startet som en reaksjon mot sekulariseringen i samfunnet.  
Det handlet mye om avholdssak, målsak og lekmannsbevegelse.  
Dette dannet vårt fundament 
KrF var ikke et kristendemokratisk parti i 1933 
Det var et motkulturparti for engasjerte kristne

KrF har til tider har vært preget av en protest mot sekulariseringsfenomener i samfunnet.  
Men det er like klart at KrF i økende grad har tatt konsekvensene av at et politisk parti i lengden ikke kan - og i hvert fall ikke bør - fungere som en protestbevegelse. 
Det er en defensiv og negativ posisjon 
Det er en posisjon hvor man er dømt til, før eller siden, å tape.

KrF har i dag langt høyere ambisjoner enn som så.   
Målet er innflytelse 
Innflytelse på basis av et verdigrunnlag som er videre utviklet og systematisert ut fra de samme grunnverdier som lå til grunn for partiets stiftelse

Ved oppstarten var partiet særlig opptatt av kristendommens rolle i samfunnet og den kristne enhetskulturen.  
Men KrFs oppgave vokste. 
KrF er nå noe mer.  
KrF har gått fra protestparti til regjeringsparti  
Et parti som har manifestert seg som et blivende parti i det norske politiske landskap 
Et parti som har overlevd politiske trender.

Men dette hadde ikke vært mulig om vi ikke arbeidet frem et ideologisk grunnlag for politikken! Et grunnlag som så på hvordan kristen etikk kan være relevant for alle samfunnsområder.

Jeg måtte spørre meg selv hvilken rolle ideologi har hatt for mitt politiske engasjement.  
Svaret er at selv nå når jeg nå sitter og skriver på boken min på Aschehoug, ser jeg det ideologiske som en rød tråd for mitt engasjement og virke. 

Ideologi er basisen jeg hele tiden har vendt tilbake til i mitt politiske engasjement. Ideologien skal sitte i ryggmargen på oss politikere, den skal være en rettesnor og en betryggende ramme.

I politikkens verden står man ovenfor mange avgjørelser.  
Man møter på mange vanskelige valg, kompromisser og prioriteringer.

Hvordan skal man finne trygghet for at man handler riktig og på partiets og velgernes vegne? For meg er ideologien en grunnmur og plattform for hvordan jeg har utøvd KrFs politikk 
Både i regjering og på Stortinget.

Men før vi går nærmere inn på ideologien som ligger til grunn for KrFs politikk, spør jeg: 
Hva slags begrep er egentlig ideologi?  
Hva betyr det?

Leksikondefinisjonen gir oss dette svaret:  
Et system av ideer.  
Det høres vel og bra ut på papiret.  
Men hva skjer når denne litt abstrakte definisjonen forlater skrivebordet?  
Hva er ideologi når vi forsøker å forstå ideologien som et redskap for politikken?

Da oppstår spørsmålene:  
Er ideene i dette systemet fasstømrede og uforanderlige? 
Eller er de fleksible?

La oss starte i en annen ende for å besvare spørsmålet.  
En politikk uten ideologiske prinsipper blir gjennomført pragmatisk.  
En politikk uten ideologiske prinsipper er uforutsigbar og uansvarlig

En politisk ideologi eller ideologiske hovedprinsipper fremstår altså som en nødvendig korreksjon mot pragmatisme og populisme.  
Dette bidrar til en gjennomtenkt og helhetlig politikk.

For å komme fram til politiske beslutninger benytter vi oss av et ideologisk redskap, det vil si et sett av prinsipper. De gir oss retning i skiftende politiske forhold og i en stadig strøm av saker som politikerne må forholde seg til.

Disse prinsippene og vår politiske debatt må også ses i sammenheng med den aktuelle politiske situasjonen. 
I det politiske liv er det med andre ord rom for kompromiss.  
Det gjelder for en politiker å se hvor det er prinsipielt viktige spørsmål der ideologien vår gir klare svar og retningslinjer 
Politikeren må også se hvor det dreier seg om mindre prinsipielle saker der vår ideologi ikke spiller noe avgjørende rolle for behandlingen av saken.

I enkelte viktige prinsippspørsmål vil KrF finne det vanskelig å inngå kompromiss overhodet. Dette gjelder særlig i forhold til etiske konfliktspørsmål knyttet til menneskeverd, liv/død og spørsmål som berører familiens grunnleggende rolle i samfunnet.

Hva er så den kristendeomkratiske ideologi?

KrFs ideologiske verktøy er ikke systemorientert, men verdiorientert.  
Men hva betyr dette?

Det betyr at kristendemokratisk ideologi ikke lener seg på en politisk analyse som har en teori for hvordan samfunnet skal bygges opp.  
Dette finner vi i den liberalistiske og den sosialistiske ideologi.  
Disse ideologiene baserer seg på en samfunnsanalyse som forteller hvordan samfunnet er og hvordan det bør være.  
Faren med slike ideologier er at det overordnede blir system og struktur  
Slike systemer er problematiske fordi de blir lett statiske  
Kristendemokratiet fokuserer derimot på verdiene

KrFs ideologiske verktøy, våre verdier og prinsipper, er viktige redskap  
Vi benytter dem for å komme fram til politiske beslutninger som er med på bygge opp under den visjon vi har for samfunnet.

For å kunne bruke dette verktøyet, er det viktig å vite hvordan de ulike delene henger sammen.  
Kristendommen er vår basis  
Den gir oss våre fundamentale kristne grunnverdier vi mener bør prege samfunnet:

Våre ideologiske grunnverdier er : 

1. Det kristne  
menneskesynet  
2. Nestekjærlighetstanken  
3. Forvalteransvaret

 
Disse grunnverdiene gjenspeiler seg i de ideologiske prinsippene

Et helhetlig menneskesyn, forvalterskapsprinsippet, fellesskap og mangfold, subsidiaritetsprinsippet, solidaritetsprinsippet.

Det er disse prinsippene vi benytter oss av i møtet med den praktiske politikken.

For å forklare hvordan vi har utledet vår ideologi kan vi benytte oss av en generell modell.  
Den ser ut som tre trappetrinn, og består av:

Trinn en: grunnsyn  
Trinn to: ideologi  
Og trinn tre: politikk

Dersom vi overfører denne modellen på kristendemokratisk tenkning, vil Bibelen og kristendommen være vårt trinn en.  
Dette er vår inspirasjon for vår kristendemokratiske ideologi, som representerer trinn to.  
Trinn tre er den praktiske politikken.

For mange kan dette virke som en unødvendig intellektuell øvelse.  
Mange av oss finner vårt engasjement og vår inspirasjon i Bibelen, vi finner etiske retningslinjer og klare bud.  
Hvorfor må vi plassere en ideologisk konstruksjon mellom oss selv og troen vår?

Fordi ingen kan ta "copyright" på Bibelen. 
Av respekt for både Bibelen og troens rom og av respekt for det politiske rom, må vi skille disse.  
Forholdet mellom kristendom og politikk har så lenge jeg har vært med i KrF vært et debattema.  
Det er viktig - for debatten tar for seg noe så grunnleggende som gudstro og det å leve i verden.  
Den dagen Bibelen blir brukt som oppslagsverk for KrF, er vi ikke lenger et politisk parti med relevans for den befolkningen vi skal tjene.

Som troende mennesker kan vi stå i "kirkens rom" og spørre hvordan kristendommen kan være relevant også i det politiske liv.

Som politikere, derimot, står vi i "det politiske rom"  
Her spør vi hvordan politisk arbeid både kan forankres og få stadig inspirasjon fra kristendommens åndelige og etiske verdier.

Dette er det eneste mulige ståsted som politisk parti.

Skillet mellom det verdslige og det åndelige regiment er viktig for et politisk parti som henter inspirasjon fra det religiøse 
Det er viktig fordi vi har et religiøst utspring for vår politiske ideologi.  
I teorien kan dette virke både enkelt og logisk.  
Men i den politiske virkelighet kan dette gi oss mange utfordringer. 
Det utfordrer oss til å holde oss i politikkens rom når vi synes Bibelen gir klare råd

Selv om vi mener å vite hva som er rett og godt som troende mennesker, må vi forkynne dette i de åndelige rom.

Å bruke kristen etikk i politikkens rom gjør vår politikk og våre verdier relevant for mange 
Å forkynne vår kristne tro i politikkens rom, gjør politikken vår fremmed for mange og snevrer den inn.

KrF møter også en annen utfordring som krever at vi holder det åndelige rom og det verdslige rom fra hverandre: 
Kirke og kristenfolk ikke lenger er så homogent som tidligere  
Dette krever også at KrF må ta sine standpunkt uten å henvise til " hva kirken mener".   
For mange aktive kristne kan det være fristende å engasjere KrF i de kirkelige og teologiske debattene.

Men - og dette sier jeg med stort alvor  
Da respekterer vi ikke religionens uavhengighet og universelle karakter 
Da gjør man religion om til politikk

Religionen er til stede i vårt politiske virke 
Men den skapes og utvikles ikke her 
Det gjør den i kirken, i trossamfunnene og i det enkelte menneskes forhold til Gud

For KrF - skal vi klare å favne flere engasjerte mennesker - kan ikke og skal ikke ta stilling til teologiske spørsmål  
En slik tilnærming hører hjemme i de enkelte trossamfunn 
Overskrider vi denne grensen, kommer i en umulig situasjon 
for partiet som institusjon blir det helt umulig - både prinsipielt og praktisk - å velge et kirkesamfunn

Våre politikere kommer fra ulike kirkelige sammenhenger, og det er nettopp fordi KrF er plassert i det politiske rom, at man kan arbeide sammen til tross for ulik kirkelig bakgrunn. 

Nettopp utviklingen av en verdiorientert politikk gjør KrF mer robust i en ny tid 
Det gir oss et langsiktig fundament 
Som skuer lengre enn en politikk ensidig preget av reaksjoner og protester mot bestemte utviklingstrekk

Så vil sikkert noen spørre: 
Hva da med vår bekjennelsesparagraf? 
Den sier jo at for å være politiker i KrF så må du være bekjennende kristen? 
Burde den ikke fjernes? 
Vel, det er argumenter for det.   
Det er den enkeltes forpliktelse i partiets verdigrunnlag som er avgjørende for politikken.   
Hadde partiet blitt stiftet i dag, hadde det trolig vært uten en slik paragraf.   
Men å fjerne den kan også være risikabelt, fordi det kan bli misforstått dit hen at vi svekker forankringen i et kristent verdigrunnlag.  
Det gir også trygghet at de som praktiserer partiets politikk har et aktivt forhold til dets verdigrunnlag.

 
Noen slår til lyd for en endring av partinavnet.  
Ordet "kristelig" gir noen assosiasjoner om en menighet eller kristen organisasjon.   
Jeg ser poenget.   
Hadde partiet blitt stiftet i dag, hadde det trolig heller blitt hetende "Kristendemokratene".   
Å fjerne enhver henvisning til kristen etisk tenkning vil imidlertid være uheldig fordi navnet bør angi partiets grunnlag, selv om mange deler flere av våre verdier ut fra en allmennetisk tenkning.   
Et navneskifte er også et usikkert prosjekt.   
Det ser vi ved at Arbeiderpartiet har latt være, selv om et annet navn nok ville vært mer sakssvarende i dag.   
Våre nordiske søsterpartier har heller ikke hatt spesiell suksess med sine navneskifter. 

Men om vi ikke er kristendemokrater i navnet 
Så er det i aller høyeste grad vårt ideologiske fundament

Kort sagt: I et KrF-perspektiv skjelner vi mellom kristendom og politikk, men atskiller ikke.  
Vi hevder at det er en sammenheng mellom kristendom og politikk, men vi sammenblander ikke.

KrFs defineres altså ikke først og fremst langs høyre-venstre-skalaen i norsk politikk.   
Det representerer en verdiorientert politikk. 

 
Kristendemokratiet betoner det ikke-materielle ved mennesket. 
Vi ser på mennesket som et åndsvesen, selv om det også har materielle behov 
Liberalismen og sosialismen har et sterkere fokus på materielle verdier 
Deres teorier om samfunnet og samfunnsmekanismene er i hovedsak materielle 
Kristendemokratiet understreker mennesket er mer enn et biologisk individ 
Dermed blir vårt kristendemokratiske menneskesyn et alternativ til både individualisme og kollektivisme

Hva er egentlig et kristent menneskesyn? 
Den tar utgangspunkt i følgende: 
Vi er alle skapt av Gud.  
Alle mennesker har samme verdi.  
En slik menneskeverdstenkning er langt fra selvsagt. 
Historien er full av eksempler på fornedrelse av menneskeverdet. 
Folkemord. Slaveri. Tortur. Rasediskriminering. Etnisk undertrykkelse.  
Det har stått kamp om menneskesynet og menneskeverdet.  
Den kampen er ikke over.  
Respekten for menneskeverdet må vinnes på ny - i hver generasjon, i hvert samfunn.

 
De kollektivistiske ideologier tror også på sosial rettferdighet 
Men de tror den kan vinnes gjennom å behandle alle mennesker likt 
Da blir mennesker som maskineriet i en større gruppe  
Men det som skiller vårt menneskesyn fra det kollektivistiske er at mens de tror på likhet 
Tror vi på likeverd 
Dette er også en viktig inspirasjonskilde til kampen for likestilling 
Arbeid mot all form for diskriminering er sentralt for å sikre likeverd

Det forplikter oss til en solidarisk holdning til menneskene rundt oss 
Liberalismen på sin side har en sterk tro på friheten 
Selv om også kristendemokratiet betoner den personlige friheten 
tror vi også på det personlige ansvaret 
Vår egen frihet må aldri gå på bekostning av vår nestes frihet

Respekten for enkeltmenneskets verdi betyr at vi særlig i nære personlige forhold må gi enkeltmennesket stor valgfrihet. Det vektlegger vi derfor i familiepolitikk og skolepolitikk. Her blir det lett en konfrontasjon med de sosialistiske partier som tenker mer kollektivistisk.

 
Nestekjærlighetstanken er den andre pilaren i vår kristendemokratiske ideologi 
Det er en kristen dyd å vise nestekjærlighet.  
Og kristen etikk krever mer enn omsorgen for de nærmeste.  
Med "neste" menes medmenneske. 
Det er et nøkkelpoeng i den bibelske historien om den barmhjertige samaritan. Noen av de mest aktede i det gamle Judea - presten og levitten - gikk forbi det hjelpeløse offeret som lå i veigrøfta. Men den barmhjertige samaritan - fra en gruppe som ble sett ned på - stanset opp, tok seg av han og hjalp ham - selv om offeret var en fremmed, en som ikke tilhørte hans eget folk.

Det går en linje fra den gode samaritan til vår tids frivillige omsorgsinnsats. 
Og i forlengelsen av den linjen ligger godt utbygde velferdsordninger. 
I den linjen står vår utviklingsbistand og hjelp til flyktninger og krigsofre. 
Dette er en linje som tar nestekjærligheten på alvor. 
Vi gjør det ikke som veldedighet.  
Det er ganske enkelt rett framferd - rettferdighet.

 
Disse ideologiske prinsippene er viktige også for KrFs plassering i det politiske landskap 
Vi har et balansert syn på individ og fellesskap 
Det gjør det naturlig at KrF - i spørsmål om forhold individ-fellesskap, marked og stat, plasserer seg i sentrum på høyre-venstreskalaen med avrensning både mot Arbeiderpartiet/SV og Høyre 
Solidaritetstenkningen er sentral i vår ideologiske basis

Dette er også grunnen til at jeg har satt en så klar grense til Frp 
Det er jeg glad for at dagens partiledelse også har gjort 
Fremskrittspartiet har klare innslag av liberalistisk politikk hvor individets frihet går på bekostning av fellesskapet. Men enda mer fremtredende er populismen, det vil si en søken etter saker som man tror slår an i folket for øyeblikket. Slik betoner de forbrukerens rett til billige forbruksvarer som bensin, sprit og tobakk. Dette står i motsetning til en ideologisk tilnærming til politikken - som vi må stå for - der ideene, verdiene og langsiktighet er retningsgivende for politikken.

KrF må se inn i fremtiden og over landegrensene 
Det er vår oppgave som solidaritetsparti 
Det handler om å vise omsorg for andre.  
Om å ta ansvar - ikke bare for våre aller nærmeste, men også å være uselvisk nok til å hjelpe andre medmennesker  
Ut over kjernefamilien, ut over vår egen hjembygd, og ut over vårt lands grenser.  
Det handler rett og slett om en av de mest sentrale kristne verdier - nestekjærlighet.

Denne tenkningen plasserer oss i det politiske sentrum 
Mellom frihetstekningen i liberalismen og den kollektivistiske tenkningen i sosialismen

Den tredje og siste pilaren i vår ideologi er forvalteransvaret  
Vi har et forvalteransvar for skaperverket.  
En god forvaltning er å gjøre det beste ut av noe en har til låns.  
Vi har jorda til låns og må forvalte den godt. Det vil si at vi skal overlevere den i bedre stand til kommende generasjoner enn da vi overtok den.  
Selv om vi forvalter ressurser for morgendagens generasjoner, gjør vi det også for oss selv.  
Med utgangspunkt i forvalteroppdraget har KrF fremstått som kritisk til materialisme og forbruksmentalitet og som pådriver for en økologisk dimensjon i politikken, både nasjonalt og globalt.  
Vi har utviklet en helhetlig og radikal miljøpolitikk, og viste at vi tar den på alvor da vi tok konsekvensen av at AP/H og Frp overkjørte sentrumsregjeringen i spørsmålet om forurensende gasskraftverk.

 
Med disse prinsippene er det naturlig at KrF i økonomisk politikk plasserer seg i sentrum. 
Mens høyresiden har en overdreven tro på markedets fortreffelighet, har sosialistene en tilsvarende tro på muligheten av å regulere folks liv.   
Et realistisk syn på mennesket tilsier betydelig frihet, men la denne begrenses av hensynet til andres rettigheter og naturens tålegrense; altså en sosialt og miljømessig begrunnet blandingsøkonomi.

Likeså vil en slik grunnholdning bety en sterk vektlegging av frivillig engasjement.   
Mens høyresiden sverger til markedet og sosialistene til det offentlige, vil KrF satse mer på den tredje sektor.

I et samfunn preget mer og mer av egoisme trenger Norge et parti som står for andre holdninger: 
I et samfunn preget av kunstige skjønnhetsidealer og usunt slankehysteri trengs det politikere med et menneskesyn som sier klart og tydelig at alle mennesker har like stor verdi, uavhengig av størrelsen på nese eller kropp eller andre forskjeller. 
I et samfunn preget av materialisme trenger Norge et parti som tydelig snakker om at vi mennesker trenger andre verdier enn de materielle.  
I et samfunn preget av frykt for fremmede religioner trenger Norge et politisk parti som forsvarer religionsfriheten, vil styrke respekten for de åndelige verdiene og som arbeider for religiøs dialog og respekt for andres tro og overbevisning.

KrF står foran store utfordringer - i en ny tid.   
Men partiet har et verdigrunnlag som gir det beste utgangspunkt for å møte disse!

En sann kristendemokratisk politikk må også være internasjonal!  
Respekten for menneskeverdet og menneskerettighetene, arbeidet for fred og demokrati, og kampen mot fattigdom kjenner ingen landegrenser.  
Tidligere ble menneskerettigheter ansett som et internt anliggende for det enkelte land.  
I dag anser vi menneskerettighetene for universelle, og vi skal kjempe for dem over alt hvor de krenkes.

De gir forpliktelser som ikke stanser ved landegrenser.  
De gir et verdigrunnlag som holder for globaliseringens tidsalder.

Ordet kristendemokrat har to ledd.  
Alt i navnet har vi valgt styringsform.  
Det er demokratiet.  
Folkestyret er det logiske svar ut fra vårt menneskesyn.  
Alle mennesker har samme verd.  
Frihet under ansvar - det er kristendemokrati

Frihetsverdiene tar vi ofte som selvsagte i vårt samfunn.  
Men ser vi oss om i verden, så er de ikke det.  
For oss vil det alltid være viktig å fastholde frihetsverdiene.  
Den enkeltes frihet, familiens valgfrihet, nasjonens frihet.

I dag anser vi menneskerettighetene for universelle. 
I prinsippet får menneskerettighetene i dag tilslutning fra nær sagt alle. 
I praksis er situasjonen i mange land likevel en helt annen.

Fred er en verdi som hylles universelt, men kriger forekommer like fullt 
Frihet og demokrati er fortsatt et privilegium for de heldige, men knapt er mer enn en drøm for alt for mange. 
Derfor må kampen for menneskerettighetene, for demokratiet og for freden føres med uforminsket styrke.

Dette vil jeg vie tid og krefter på i årene fremover. Derfor har jeg startet Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

Å ha et ideologisk utgangspunkt kan også synes vanskelig å kommunisere til velgerne.  
Ideologien er systemet som gir oss prinsipper og forpliktelser utover det som virker riktig akkurat i dag. Ideologien er retningen som er overliggende for våre små og store avgjørelser.  
Da må vi av og til skuffe velgere og medlemmer med at vi ikke handler slik de ønsker der og da.

Ideologien er også et sikkerhetsnett.  
Ideologien sikrer oss mot tilfeldigheter, populisme og press i den daglige politikken.  
Samfunnet må ha en verdibasis, ellers blir det bare majoritetsstyre og alles kamp mot alle.

Likevel er det ofte at ideologiske prinsipper som kan komme i konflikt med hverandre.  
Et eksempel: som kristendemokrater har vi en forpliktelse for kommende generasjoners rett til et rent miljø.  
Samtidig er vi opptatt av at avgjørelser skal tas så nært den det gjelder som mulig, det såkalte subsidiaritetsprinsippet.  
Dersom et lokalt fattet vedtak strider mot våre miljøpolitiske prinsipper, er det et eksempel på at vi må gjøre avveininger mellom de ideologiske prinsippene og også gå til de faglige og konkrete vurderingene av hvert enkelt tilfelle.

 

Avslutning:

KrFs verdier er allmennetiske verdier som ikke er knyttet til tro, men som likevel har sine røtter i kristendommen

Men man trenger ikke være troende for å slutte opp om disse verdier 
Det var dette vår valgkamp i 1997 fokuserte på 
- med Valgerd i spissen 
Du trenger ikke være kristen for å stemme KrF 
Mange var betenkte over denne dristige kampanjen 
Men den kan med fordel gjentas

For det er ikke tvil om at KrF har noen utfordringer i kommunikasjonen med velgerne: 
Vi ønsker å fokusere på menneskeverd 
Men noen ser oss som moralistiske 
Hvorfor? 
Fordi idealene våre blir oppfattet som en fordømmelse av dem som ikke lever opp til dem

Her har KrF en kontinuerlig jobb å gjøre 
Vi må tørre å tenke nytt om vår kommunikasjon 
Tørre å være dristige og annerledes

Her vil jeg også utfordre KrFU 
Vår ungdomsorganisasjon har alltid stått for radikalitet, ideologisk bevissthet og fremsynthet 
Både den nåværende partilederen og jeg har vært ledere i KrFU og ønsket å ha den rollen at KrFU 
KrFU hele tiden skal være en drivkraft i fornyelsen av KrF

For om vi ser på historien 
Så er det ikke rent sjelden at KrFUs radikale politikk har blitt KrFs programfestede politikk 
Debatt i et politisk parti er alltid sunt - så lenge debatten er konstruktiv

KrF har fra starten av vært mer enn et vanlig parti.  
Vi har vært en verdibevegelse som har satt varige spor etter oss.   
Og det er fortsatt behov for et parti som har ankerfeste i vår kristne og humanistiske kulturarv!  
Menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar.  
Tre grunnsteiner i kristen etikk - og i kristendemokratisk tenkning.  
De er umistelige byggesteiner i arbeidet for det gode samfunn.

Etter å ha sittet nesten åtte år sammenhengende i regjering 
Blir et parti opptatt av det å styre 
Nå trenger vi å fokusere på bygge partiet og organisasjonen 
Vi må igjen markere KrF som verdipartiet og sentrumspartiet i norsk politikk 
Vi trenger nå en fornyet debatt 
Om ideologi, om politisk retning og verdivalg

KrFs historie er en spennende historie 
Det er en reise fra et motkulturparti for de kristne 
til et verdiparti med relevans for hele samfunnet

KrF har gått fra å være et parti for kristenfolket 
Til å bli et kristelig parti for folket! 
 - et kristendemokratisk parti 
Det skal vi fortsette å være