Dagfinn Høybråten
KrFs visjon
KrFs landsmøte
21. april 2005
Kilde: www.krf.no

Kjære Landsmøte!

Hva er KrFs visjon? 
Hva er vårt fokus - vårt politiske prosjekt?

Vårt fokus er trebarnsfamilien på Hamar, og alenemoren i Bjerkvik. 
Den bostedsløse rusmisbrukeren i Nygårdsparken i Bergen, og den arbeidsledige arkitekten i Fredrikstad. 
Gategutten i Bangladesh og den aidssyke moren i Botswana 

KrFs fokus er det enkelte menneske.

Vårt prosjekt er å bekjempe fattigdom, og skape en vei ut av sosial nød. 
Vi skal løfte enkeltmennesker ut av fattigdom - og gi mulighet til å stå på egne ben. 
Vårt prosjekt er å legge til rette for barna og familien. 
Vi skal sikre familiene valgfrihet, trygghet og mer tid sammen.

Vår visjon er et barnevennlig samfunn. 
Et samfunn med hjerterom.

 
Vi vil bygge samfunnet for kommende generasjoner.  
Ikke med luksus på toppen - men med solide steiner i bunnen.

Det er ikke alt som passer like bra for alle.

KrF kjemper mot A4 samfunnet - der alle er like og det meste styres ovenfra. Vi vil ikke ha et institusjonssamfunn uten valgfrihet.

Vi vil bygge opp samfunnet nedenfra - gjennom familie, frivillighet og lokalsamfunn. 
Viktige byggesteiner i samfunnet - og naturlige felleskap som gjør oss til levende mennesker i levende felleskap. 
Felleskap som ivaretar menneskets sosiale, kulturelle og åndelige dimensjon - i kontrast til et ensidig fokus på det materielle.

Selve grunnmuren er de kristne grunnverdiene. 
Om nestekjærligheten, menneskeverdet og forvalteransvaret forvitrer - undergraves hele samfunnsbygningen.

Uten dette perspektivet arbeider bygningsmennene forgjeves.

I dag trues disse fellesskapene.

Familien trues av institusjonaliseringen. 
Frivilligheten trues av profesjonaliseringen. 
Lokalsamfunnet trues av sentraliseringen.

De nære menneskelige fellesskapene trues med å bli tømt for oppgaver og innhold. 
Vi vil stoppe en slik utvikling. Vi tror på familien. Vi ser det store i det små.

Andre samfunnsbyggere kan nok være gode på å bygge strømlinjeformede systemer og institusjoner. Men overser lett de menneskelige relasjonene som binder samfunnet sammen. 
De nære fellesskapene er selve limet i samfunnsbygningen. 
Der blir enkeltmennesket sett - kan gi av seg selv - og oppleve tilhørighet, trygghet og trivsel. 
Lar vi disse byggesteinene forvitre - skaper vi en fattigdom som går dypere enn mangel på penger.

Selv om vi i økende grad er individualister - vil vi ikke være alene. 
Mange har mistet tilhørigheten - men ikke behovet for å høre til. 
Vi trenger å være del av noe som er større enn oss selv.

70 000 mennesker rapporterer til Statistisk Sentralbyrå at de ikke har noen å snakke med om sine problem. Lærere blir stadig oppsøkt av barn som vil snakke med en voksen om hverdagslige ting - fordi foreldrene ikke har tid.

Vi må åpne rommet for de menneskelige fellesskapene. 
Da åpner vi for hjerterom.

 
Familien er den grunnleggende byggesteinen i samfunnet.

Slik det går med familien - slik går det med nasjonen - og slik går det med hele den verden vi lever i.

Familien bygger mennesker. 
Her får barna verdier for sitt liv - og for fellesskapet med andre. 
Her er den viktigste arena for kjærlighet, nærhet, og omsorg - for både voksne og barn.

KrF slår ring om familien.  
Derfor øker vi kapasiteten og kompetansen i familievern og familieveiledning.

Samlivskursene som vi tok initiativ til - har blitt en braksuksess.  
Vi gir nå flere par et slikt tilbud. 
I fjor høst ble det opprettet tilbud om gratis samlivskurs for par som fikk sitt første barn - i 17 kommuner. I år utvides tilbudet til 150 kommuner.  
Fra årsskiftet gjør vi det landsdekkende.

Familier med tenåringer i huset spør om det er et liv etter hormoner og trass. 
For mange har utfordringen vært stor - men hjelpen liten. 
Derfor lover KrF alle tenåringsfamilier et tilbud om gratis veiledning.

KrFs førsteprioritet skal alltid være barna. 
Barna, og deres behov går foran de voksnes ønsker og krav. 
Det gjelder også i forhold til adopsjon. 
Et barn som skal bytte oppvekstmiljø fortjener de tryggeste og mest stabile rammene vi kan gi dem. Det er en familie med både mor og far.

Her må barnets rett ha forrang for voksnes behov.

En "kjønnsnøytral ekteskapslovgivning". 
En slik konstruksjon fjerner ekteskapets særstilling i lovgivningen - og vil få inngripende konsekvenser for samfunnet. Samfunnet må ha et sosialt sikkerhetsnett uavhengig av den samlivsform folk velger. Men man behøver ikke av den grunn opphøye nøytraliteten til norm.

Et framtidig scenario er vel at det blir diskriminerende å fremme mor, far og barn som utgangspunktet i samfunnet.

Og hva er neste steg?

Her åpnes det for en utvikling ingen overskuer konsekvensene av. Derfor vil vi mobilisere bredt for barnas rett og mot en kjønnsnøytral ekteskapslovgivning foran dette valget.

Familien bygger samfunnet. 
Det kan ikke være omvendt.  
Det offentlige må ikke skyve familiefelleskapene til siden. 
Det er foreldrene - ikke staten - som har hovedansvaret for barns oppvekst.

De som velger å være hjemme med barna de første årene - gjør et viktig omsorgsarbeid. 
Når Jens Stoltenberg sier om disse at: Vi kan ikke premiere dem som vi mener har valgt feil - så er det rett og slett diskriminerende.

Det er å stemple hjemmebasert omsorg som annenrangs.

Vi vil ha et godt barnehagetilbud til alle som ønsker det. 
Men hvorfor skal offentlige overføringer bare gå til de som velger å ha barna i barnehage?

Det er dypt urettferdig og usolidarisk.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går i år til valg på å fjerne en velferdsordning. 
Det er oppsiktsvekkende. 
Det gjør det ikke bedre at ordningen de angriper - har vist seg sosialt utjevnende.

Undersøkelser viser at folk flest ikke ønsker at noen sosialistiskdominert regjering skal stjele småbarnsfamilienes valgfrihet. 
Folk godtar ikke at man skal straffes fordi man velger annerledes for egne barn enn det Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis program foreskriver.

Folk lar seg ikke overkjøre.

De vet at KrF står for tillit til familien.

Jeg tror stadig flere innser at valgfrihet ikke er en selvfølge - men må velges. 
Det valget tas 12. september.

Familien bygger framtiden 
Da må vi gi familiene mer fleksible og framtidsrettede ordninger. 
Vi må se, og bygge gode rammer for hele mangfoldet av familier - også splittede familier og de som bor alene. 
Framfor alt må vi gi foreldre og barn mer tid sammen.

Derfor styrker KrF pappapermisjonen. 
Vi har allerede gitt fedrene rett til å beregne permisjonen ut fra egen lønnsopptjening.  
Slik blir tid mellom far og barn en økonomisk mulighet for flere familier. 
KrF vil starte opptrappingen av permisjonstiden neste år opp til ti uker i kommende stortingsperiode.

Derfor legger KrF til rette for de som ønsker å få flere barn. 
I dag må man ut å jobbe i seks måneder mellom to fødsler for å få rett til fødselspenger. 
KrF vil gi familiene en søskenbonus - som gjør at man får samme fødselspenger som ved første barn dersom man får neste barn innen 2 år.

De statlige tilskuddene til barnehager er mer enn fordoblet siden 2001. 
Med KrF i regjering fortsetter innsatsen - for full dekning og lavere priser - og for flere voksne og god kvalitet i barnehagene.

Også på andre måter merker familiene konkrete resultat av et KrF i posisjon. 
Ansvarlig økonomisk politikk har gitt oss den laveste renten i Norges Banks historie. 
For en familie med 1,5 millioner kroner i lån - betyr det over 50 000 kroner spart.

Vi gjør det enklere å være en familie.

Vi har utrettet mye - men har mer å gjøre.

 
De beste stunder i Norges historie - har vært preget av dugnadsånd. 
Når behovet har vært som størst - har frivillig innsats stått som sterkest.

Dugnadsinnsats bygger landet.

KrF tar frivillig sektor på alvor.

Nylig fikk nærmere en halv million nordmenn en påminnelse om dette i posten - ved at fradrag for gaver var oppført i selvangivelsen.

I år har vi fordoblet fradraget. 
Beregninger tilsier at frivilligheten vil motta godt over 1 milliard kroner gjennom ordningen i år.

Et regjeringsskifte betyr at ordningen forsvinner. 
Det bør frivillige organisasjoner merke seg.

KrF ønsker seg et frivillighets-Norge hvor ildsjelene ikke druknes i byråkrati - hvor ikke det offentlige overtar og presser ut frivillige krefter. 
Vi ønsker oss institusjoner, lag og foreninger som er frie og uavhengige - som holder fast på sitt særpreg, målsetting og engasjement.

Derfor legger vi til rette for et frivillighetsregister. 
Derfor forbedrer vi nå momskompensasjonsordningen. 
Derfor bidrar vi til at det, bare i år, opprettes 10 nye frivillighetssentraler.

KrF gjør det enklere å engasjere seg.

Vi kribler i beina etter å få fortsette satsingen

 
Det skal også være meningsfullt og engasjere seg i byggingen av lokalsamfunnet.

Sist kommunevalg hadde den dårligste valgdeltakelsen siden krigen. 
Det var et alvorlig varsku om at vi må verne om lokaldemokratiet - slik at velgerne skjønner at det er viktig at de bruker stemmen sin.

Derfor er det så viktig å fjerne øremerking, kontroll og detaljstyring av kommunene.  
Skal det være noen mening i å stemme ved lokalvalg - må de man velger være mer enn administratorer av sentrale direktiver.

Samarbeidsregjeringen har kommet et stykke på vei. 
Men har også blitt stemt ned på mange punkt i Stortinget. 
Vi har opplevd at de partiene som gjerne vil overta regjeringskontorene - har villet gi mindre frihet til kommunene enn vi har foreslått.

En bedre kommuneøkonomi - med økte frie midler - er også viktig for lokaldemokratiet. Derfor er en opptrapping av kommuneøkonomien et viktig satsingsområde for KrF framover.

Det handler om lokaldemokratiet. 
Og det handler ikke minst om å skape trygge lokalsamfunn - med et godt skole, barnehage, kultur og omsorgstilbud.

KrF har tillit til kommunene. 
Derfor er vi mot tvangssammenslåing av kommuner.

Folk er glad i bygda de bor i - og de ønsker å kunne planlegge framtida der.

Utviklingen mot mer og mer sentralisering må bekjempes.  
Vi må legge til rette for at alle fordelene som distrikts-Norge har kan komme til sin rett.

Derfor vil KrF investere i et levende landbruk.  
Vi vil utvikle de unike mulighetene som nærheten til store fiskeressursene gir oss.  
Og vi vil øke satsingen på god framkommelighet i veitrafikken - og trygge rasfarlig strekninger.

Vi har begynt å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo. 
Her har vi mer igjen å gjøre.

Rekordlav rente og lavere kronekurs - har styrket norske bedrifters konkurranseevne. 
Optimismen er tilbake i norsk næringsliv.

Det viser seg ved at flere tar steget og starter egen bedrift.  
Flere satser - og lar ideene bli til arbeidsplasser.

I fjor ble 28.000 nyetableringer meldt til Foretaksregisteret. 
Det høyeste tallet siden registeret ble opprettet.  
Samtidig sank antallet konkurser betydelig.

Norge har klatret opp på gründertoppen i Europa

Vi må ta vare på denne foretaksomheten. 
Ikke den lettsindige satsingen - i håp om kortsiktig gevinst. 
Men ansvarlige langsiktige initiativ - som skaper arbeidsplasser og bygger samfunnet nedenfra.

Vi må i enda sterkere grad legge til rette for lokal næringsutvikling. 
Nye initiativ og arbeidsplasser i distriktene må ikke stoppes av mangel på risikovillig kapital. 
Derfor er det nødvendig med en ytterligere styrking av Innovasjon Norge.

Vi må også sikre kommunene økonomiske virkemidler til å stimulere næringsutvikling. 
Derfor trenger vi å satse både på kommunale næringsfond og næringshager. 
Her må staten bidra - og det må ikke gå på bekostning av kommunenes fri midler.

 
Vi er ikke lei av ansvar - av det å forandre. 
Var vi det - var vi lei av politikk. Politikk er å ville. 
Vi har vist at vi vil - og at vi får det til.

Men vi er ikke i politikken for spillets skyld. Vi er her for å tjene medmennesker som er avhengig av vår innsats.

Det er de dette landsmøtet handler om. Ikke tall, statistikker, bevilgninger og paragrafer. Men mennesker.

Vi har oppnådd mye god KrF-politikk gjennom den innflytelsen regjeringsposisjonen har gitt oss. Vi skal være rause nok til å føye til: Det er oppnådd i samarbeid med ett eller flere opposisjonsparti på Stortinget.

Men viktigere enn plussposter i KrFs politiske regnskap, er det at vi har fått være med å bygge et bedre liv for tusener av mennesker.  
Entusiasmens språk

Det finnes et språk i verden som alle forstår. Entusiasmens språk. Språket som tilhører det du gjør av lyst eller kjærlighet - underveis til det du drømmer om eller tror på.

Med disse ordene beskriver den Sør Amerikanske forfatteren Paulo Coelho på en god måte hva som bør prege en KrF politiker.

Noe av det som tente entusiasmen hos meg var miljøbølgen på 70-tallet. Vi lå langflate og leste Erik Dammann "Fremtiden i våre hender". Og lot oss utfordre til politisk handling.  
Nå gjør vi en forskjell. Vi er i posisjon til å forandre. Og vi gjør det. Vi vinner stadig små og store miljøseire.

Vi er underveis til det vi drømmer om og tror på.

KrF i regjering har revitalisert norsk miljøpolitikk.

Internasjonalt - i Johannesburg, med formannskapet i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling og i Sellafieldsaken.

Nasjonalt har vi tatt krafttak for å verne norsk natur for våre etterkommere, startet opprydding av gamle miljøsynder i våre fjorder og havner, satset på forskning og utvikling av mer miljøvennlig energi samt en betydelig satsing på kollektivtrafikk.

Vi har utrettet mye - men har mer å gjøre.

Store klimagassutslipp - det biologiske mangfoldet trues - jord, hav og luft blir gradvis mer forurenset av miljøgifter - og søppelberget vokser.

Dette krever at vi forsterker innsatsen.

Norge må oppfylle sine Kyoto-forpliktelser - og være en pådriver for en mer ambisiøs klimaavtale etter 2012. Norge må si nei til forurensende gasskraftverk - og satse på gasskraft med Co2 rensing.

Vi må fortsette arbeidet med å sikre truede dyre- og plantearter i Norge.

En ærlig miljøpolitikk krever at vi også adresserer forbruket i overflodssamfunnet.  
Vi må redusere ressurssløsende forbruksmønstre. Vi kommer ikke bort fra at dagens miljøutfordringer også krever at enkeltmennesker tar etiske valg når det gjelder sitt eget forbruk.

KrF vil legge til rette for, og gjøre det mer økonomisk fordelaktig, å velge miljøvennlig.

 
I min tid i KrFU hadde vi slagordet; Kamp for menneskeverdet!

Er det noe som får meg til å tale med entusiasmens språk - så er det nettopp kampen for menneskeverdet.

I regjering har vi omsatt ord i handling. Aldri har vi vunnet så mange seire på dette området, som i denne regjeringen.

Vi har vedtatt egne handlingsplaner for å forebygge uønskede svangerskap og abort. Vi har fått vedtatt en bioteknologilov med bedre rettsvern om ufødt liv. Vi har økt overføringene til rådgivning og abortforebyggende arbeid.

Da jeg var helseminister fikk jeg også være med på en kraftig satsing på livshjelp, smertelindring og verdighet til alvorlig syke og døende. Vi fikk være med å gi nye svar inn i debatten: Det er ikke dødshjelp som trenges - men livshjelp.