Bjørnar Moxnes
Sammen mot forskjells-Norge
Youngstorget, Oslo, 1. mai 2015
Kilde: Rødts pressesekretær, Iver Aastebøl.

Kamerater, like sikkert som at det går mot vår, er det at Frp vil avvikle 1. mai som fridag. Ikke bare har dagen utspilt sin rolle, men som partiets Atle Simonsen sier det: «Mange som er opptatt av arbeidslivspolitikk på høyresida føler seg ekskludert fra arrangementet.»

Jeg skal gi ett råd til Frp. Hvis dere vil føle dere inkludert 1. mai, ikke gå løs på arbeidsmiljøloven. Ikke gi skattelette til milliardærene, mens dere kutter barnetillegget til de uføre. Ikke steng grensene for folk på flukt, mens dere gir arbeidslivsmafiaen fri flyt over Svinesund. Og ikke legg landsmøtet deres til 1. mai...

1. mai handler nemlig om solidaritet. Solidaritet med sliterne i arbeidslivet. Solidaritet på tvers av landegrenser.

Dét budskapet har ikke utspilt sin rolle. Det er viktigere enn noen gang. Derfor vil 1. mai bestå - i minst 100 år etter at Frp har havna på historias skraphaug!

Hadde jeg stått her i 1990 og sagt til dere at de neste 25 årene vil forskjellene øke raskere i Norge enn i USA, så ville ingen trodd meg. Hadde jeg sagt at i 2015 vil forskjellen mellom de rikeste i Norge og folk flest være like stor som på 1930-tallet, ville dere ledd.

Men selv om alle de etablerte partiene i alle disse årene har sagt de vil ha mindre forskjeller, så har de økt. Hvorfor? Hvert fall ikke på grunn av manglende støtte i befolkninga. I hele denne perioden har to av tre nordmenn ment at det er en hovedoppgave for politikerne å minske forskjellene. En hovedoppgave.

De etablerte partiene har svikta i kampen mot forskjells-Norge. Det trengs en utfordrer til disse partiene, med viljen og løsningene som kan gi et vendepunkt.

Vi i Rødt vil:

- Gi alle barn gratis barnehage og SFO, i stedet for å øke lederlønningene

- At kommunen gir folk hele og faste stillinger, i stedet for mer midlertidighet

- At kommunen ansetter folk selv, i stedet for å hente vikarer fra bemanningsbyråer

- Og vi vil trykke inn stoppknappen på den heisen som sender lønna til kommunetoppene til værs i takt med statsrådslønningene!

Forskjells-Norge er når de som bærer velferdsstaten på sine skuldre, jobber helsa av seg, mens politikereliten på Rådhuset vil feire bursdag på kommunens regning.

Forskjells-Norge er når de som lever av å arve, slipper arveavgift, mens mange uføre som har slitt seg ut på å jobbe, blir fattigere med uførereformen.

Forskjells-Norge er når de etablerte partiene tar penger fra minstepensjonistene, samtidig som det aldri har vært flere milliardærer i dette landet.

Forskjells-Norge er klumpen i magen hos aleinemora, som gruer seg til skoleferien. For da har hun ikke råd til å ta med ungene på ferie, sånn som de andre familiene gjør.

Og forskjells-Norge, det er kvinnelønna. Jeg har aldri skjønt hvorfor jobben til en aksjemegler skal verdsettes mer enn jobben til en hjelpepleier. Når spekulanter gjør jobben sin, så krasjer økonomien. Når hjelpepleiere gjør jobben sin, så redder de liv... Det er over 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett, men lik lønn for arbeid av lik verdi har vi ennå ikke. Det trengs et utfordrerparti som gjør kampen for likelønn til jobb nummer 1!

I 18 år har Høyre, Frp, Venstre og KrF styrt Oslo. Nå er det nok. 14. september skal vi ta tilbake byen vår, og gjøre slutt på privatiseringa.

Jeg husker hva de sa, da de la ut barnehager i Vestre Aker, Alna og Søndre Nordstrand på anbud i fjor. De sa at kvaliteten var viktigst.

Men de ansatte slutta jo i hopetall. De ville ikke miste titusener i lønn og pensjon. Barna mista omsorgspersoner de hadde fått tillit til. Gode fagmiljøer gikk i oppløsning.

Det samme skjer på sjukehjemmene som blir privatisert. Folk som har løfta, trøsta og stelt pleietrengende eldre i tiår for Oslo kommune, mister AFP. Mens de kommersielle eierne stikker av med overskuddet.

Kamerater. Det går ikke an å behandle arbeidsfolk på denne måten!

Det trengs et utfordrerparti fra venstre som vil stanse privatiseringa. Ta tilbake barnehagene og sjukehjemmene. Bygge nye i kommunal regi. Og som går til valg med nulltoleranse for privatisering. Det partiet er Rødt.

Sosial dumping truer flere bransjer. Gjennom EØS-avtalen er Norge lagt åpent for organisert kriminalitet og en brutal konkurranse på lønns- og arbeidsvilkår. Problemene har økt etter EUs østutvidelse i 2004.

Alle som slåss mot dette, på arbeidsplassene, i politiet, i fagbevegelsen, sier at det store problemet er bemanningsbransjen. En bransje som ble sluppet løs av Stortinget i 2000, som har økt fra 4 til 16 milliarder i omsetning, og som nå brukes som skalkeskjul for arbeidslivsmafiaen. Skal vi ha troverdighet i kampen mot sosial dumping, kan vi ikke forsvare dette frislippet. Da må vi reversere dette frislippet!

Vi må sørge for at folk får faste ansettelser i ordentlige bedrifter. Ikke disse husmannskontraktene i bemanningsbyråer - det som kalles "fast ansettelse uten garanti for lønn ". For da veit vi hva som skjer. Blir du tillitsvalgt, så får du ikke flere oppdrag. Så tar sjefen bare inn en annen i stedet.

Å reversere frislippet av bemanningsbyråene er i strid med EØS-avtalen. Men da er det EØS-avtalen som er problemet. Da er det den vi må ut av. Og når vi blir kvitt

EØS, kan vi styre norsk arbeidsliv selv. Dét er en forutsetning for å bevare den norske modellen.

Mens vi er samla her, er det noen som risikerer livet. Redde, forfulgte mennesker på flukt over Middelhavet. Hundrevis hver uke. Og sesongen er så vidt i gang.

Dette er en humanitær katastrofe. I juni i fjor ba Italias statsminister Norge om å bidra. Hjelpeorganisasjonene har for lengst slått alarm. Men hva gjør regjeringa? Ifølge en statssekretær må vi "se situasjonen an ". Erna Solberg sier vi må "hjelpe flyktningene der de er ". Der de er, er på lasteplan i Saharas brennende ørken, på flukt i råtne holker som forliser, og i overfylte flyktningleirer.

De etablerte partiene brukte én dag på å bli enige om å bombe Libya. Men ennå har de ikke klart å sende ett skip for å berge båtflyktningene. Krigen knuste Libya som stat. Det ble fritt fram for terrorgrupper, som finansierer våpenkjøp med den kyniske menneskehandelen over Middelhavet.

Det blir stadig tydeligere at krigen var en katastrofe. Men det var ikke ett stortingsparti som gikk mot at Norge sendte bombefly mot Libya under USA og Natos ledelse. Det trengs et utfordrerparti som står opp mot USAs krigseventyr når det gjelder som mest. Ikke bare når krigen er over, men når USA kaller oss til tjeneste. Det er da vi må vise at vi har politisk ryggrad.

FN har bedt Europa ta en halv million kvoteflyktninger for å lette presset i nærområdene. 10.000 er Norges andel. Det skulle bare mangle at vi gir dem en trygg havn i Norge. Og vi ser ikke situasjonen an, når folk drukner. Vi gjør det vi kan for å redde dem!

Høstens valg skal bli et vendepunkt i norsk politikk. For vi kan jo snu utviklinga om vi vil. Egoismen og grådigheten skal ut, rettferdigheten for folk med vanlige jobber skal inn. Sammen skal vi ta tilbake byen vår, og sammen skal vi skape et vendepunkt i kampen mot forskjells-Norge.

Gratulerer med dagen, og takk for meg.