Bjørnar Moxnes
Vi tror på en annen måte å drive politikk på
Rødts landskonferanse
Håndverkeren konferansesenter, Oslo, 12. april 2013
Kilde: Rødts pressesekretær, Iver Aastebøl.

Hilsen til Venstre.

"Jeg blir kvalm av LO." Hvem er det Venstre egentlig snakker om? LO, 880.000 arbeidsfolk. Serverer maten til landsmøtedelegatene på hotellet ute på Fornebu, rer opp sengene etc.

I lokalsamfunnene sine, LO-medlemmene blant dem som tar var på de pleietrengende eldre, barnehagen, industrien.

Skei Grande: Jeg får ikke gjort noe med at LO ikke liker Venstre. Ikke si at LO gjør deg kvalm. Forandre politikken deres:

1. Dere vil kutte i sykelønna for de korttidssyke. Det vil bare føre til mer sykenærvær. At folk går på jobben når de burde holdt seg hjemme, og derfor blir enda sykere. Det vil gå ut over dem med dårlig helse, som jobber i yrker der det er mange tunge løft.  
2. Dere vil at flere skal jobbe midlertidig. Det betyr mindre trygghet. Det er fast jobb som gir trygghet og frihet. Med fast jobb kan du få lån i banken, planlegge ferier, du lever ikke på arbeidsgivers nåde.

3. Dere vil ha en nasjonal minstelønn. Dere kaller det et lønnsgulv, men all erfaring viser at det vil bli et lønnstak. 

Kjære venner, mens Norges mest fagforeningsfiendtlige parti er samla på Fornebu, er jeg glad for å være sammen med Norges mest fagforeningsvennlige parti her på Håndverkeren! 

Venstres arbeidslivspolitikk passer godt for arbeidstakere som er så ettertrakta, som arbeidsgiverne konkurrerer så hardt om å få ansatt hos seg - at det er de som har overtaket i forhandlingene med sjefen om lønn og arbeidstid. Men dem er det ikke så mange av.

På de aller fleste arbeidsplassene er det jo sjefen som har mest å si, om det så er på et sykehjem, et hotell eller en byggeplass. De som har minst makt på arbeidsplassene er de som trenger sterke fellesskap mest. Som trenger sterke fagforeninger og et sterkt stillingsvern. Som vil ha mest å tape hvis de borgerlige vinner valget.  

Sett at alle landets politikere ikke gikk på jobben en og samme dag. Landet ville klart seg. Men hvis LOs medlemmer gjorde det samme - alt ville stoppet opp. Så i stedet for å si at du blir kvalm av LO, Skei Grande, bør du heller takke LOs medlemmer for den innsatsen de gjør for det norske samfunnet.

Og hvis du vil ha fagorganiserte på laget, har jeg ett siste råd til deg:

At du viser like mye omtanke FOR, Like mye solidaritet MED, Like mye kjærlighet FOR

Hverdagsheltene i arbeidslivet, som du gjør til Lofottorsken. Det gjør i hvert fall Rødt!

Kjære venner,

Siden 2005 har landet vårt hatt Europas mest radikale regjering. I hvert fall i følge dem selv. De lovte en ny kurs. De lovte velferd foran skatteletter. De lovte en selvstendig norsk utenrikspolitikk.

Jeg skulle gjerne stått her og skrytt av alt de fikk til. At vi er i rute med å kutte klimagassutslippene. At svømmebassengene er fylt opp. At det skinner av eldreomsorgen. Ingenting hadde vært bedre enn det. Men jeg kan jo ikke stå her og lyve. Vi fikk ikke den nye kursen som de lovte.

I åtte har vi hatt en regjering som ikke lytter. Fordi de ikke må. Mangelen på et prinsippfast, uavhengig parti til venstre har gjort at det er mange problemer det ikke snakkes om i norsk politikk.

 

Når hørte du sist Jens Stoltenberg snakke om arbeidsløsheten som et problem? Jeg har bare hørt han skryte av rekordlav ledighet. Men vi har jo nesten 100 000 arbeidsledige nå. Det hadde vi våren 2005 også. Da hadde ikke Jens mye pent å si om situasjonen. I sin tale på Youngstorget 1. mai 2005 sa han:  
- Ingenting skaper mer sosial urett enn arbeidsledighet. Regjeringa sier den er fornøyd med den økonomiske utviklingen. Jeg vet at nesten 100.000 arbeidsledige ikke er fornøyd med regjeringa. 
Det var godt sagt. Derfor har Rødt følgende å si:  
- Ingenting skaper mer sosial urett enn arbeidsledighet. Regjeringa sier den er fornøyd med den økonomiske utviklingen. Jeg vet at nesten 100.000 arbeidsledige ikke er fornøyd med regjeringa.

Men viktigere enn hva du sier, er hva du gjør. Derfor vil jeg gjerne utfordre deg: Hva vil den rødgrønne regjeringa gjøre for de arbeidsløse? Dere kan ikke lene dere tilbake og være fornøyde med at prosenten er lav. For dem som går ledige er det akkurat like fortvilende å ikke få jobbe i 2013 som det var i 2005.

Du sa riktignok en ting til. Dagen etter valget var du i VG over to sider og sa at det er umulig å fjerne all arbeidsløshet. Det er langtidsledigheten som er problemet. Det har du rett i. Men hvis du fortsatt mener det, har du i hvert fall ingen grunn til å slappe av. Andelen langtidsledige er høyere nå enn før valget i 2005.

Et godt sted å starte er å ta en titt på Rødts plan Fornybar framtid. Det er en plan for hvordan vi kan 55.000 nye, grønne industriarbeidsplasser, og samtidig kutte klimagassutslippene så mye at Norge tar vår del av klima-ansvaret. På den måten løser vi to problemer på en gang. Det er en mye bedre plan enn bare å pumpe opp alt det vi kan av olje og gass.

Ole Henrik Bjørge. Petter Dragesund. Svein Støle. Petter Winther Borg. Disse fire herrene i meglerhuset Pareto dro til sammen inn 375 millioner kroner i inntekt i 2011. På ett år fikk de det som tilsvarer livslønna til 23 sykepleiere.

På den ene sida, noen pengeflyttere. På den andre sida, hardtarbeidende lavtlønte kvinner som gjør noen av de viktigste jobbene i samfunnet vårt.

Spør du politikerne på stortinget, vil mange mene at dette ikke er rettferdig. Spør du vanlige folk, vil et stort flertall mene at dette ikke er rettferdig.

Men det er lederlønnsfest i statseide selskaper. Under de rødgrønne.

Vi har fått 100 nye milliardærer. Under de rødgrønne.

Og over 100.000 barn vokser opp i familier som sliter økonomisk. Under de rødgrønne.

 
Nå nylig kom et fram at Ola Borten Moe godkjenner en lønn på 13,8 millioner kroner til Statoil-sjefen. Dette er ikke en lederlønn - dette er tidenes dyreste jobbsøknad...

Vi går inn for millionærskatt. I Frankrike innføres det nå. I Sveits har de i en folkeavstemning kutta bonuser og luksuslønninger. Utgangspunktet vårt er full skatt på det du tjener ut over halvannen million kroner. Jeg tror man kan leve godt med såpass i årsinntekt... Men innretning, innslagspunkt, skattesats - det diskuterer vi gjerne. Om den blir på 80 %, 90 % eller mer, er ikke det viktigste. Det viktigste for oss er retninga. At vi får en milllionærskatt som jevner ut lønnsforskjellene.

Derfor er jeg glad for at Sør-Trøndelag Arbeiderparti nå har gått inn for en ny toppskatt, etter fransk modell, med 65 prosents skatt på all lønnsinntekt over 2 millioner kroner.

Det er noe helt annet enn Aps toppolitikere og regjeringa. Det vil si: Regjeringa har jo prata mye om topplederlønningene i statseide selskaper: «Det er uholdbart at flere av disse skal få mer i lønnsøkning enn det vanlige folk får utbetalt i lønn i løpet av et år. I Norge har vi forholdsvis små lønnsforskjeller, og det er sunt» (Giske 29.01.11).

Giske og elevstreiken.

Jeg har liten tro på Giske og Stoltenbergs handlekraft mot lederlønningene. Og det er det ikke bare jeg som mener. I en spørreundersøkelse svarte bare 5,5 prosent at Jens Stoltenberg & co. har lyktes i å bremse lederlønnsveksten. Hele 70 prosent svarte nei på spørsmålet. Og over 60 prosent mener lederlønningene ikke bare må fryses - de må ned. (VG 07.06.12).

Vi trenger et parti på Stortinget som står på samme side som folkeflertallet i spørsmålet om lederlønningene. 
 
Her er vi ikke bare på lag med folkeflertallet, men også på lag med Olav Thon... Og Kåre Willoch... Begge mener 2 millioner er mer enn nok i lederlønn. I dette spørsmålet ligger de solid til venstre for Arbeiderpartiet.

Så sier de rødgrønne: Jammen vi er for formuesskatten.

Det stemmer. Og det er bra. Og formuesskatten ble innført i 1891. Det er viktig - men kanskje ikke veldig radikalt - å ville beholde den... Og det skulle jo bare mangle skulle bare mangle at ikke en rødgrønn regjering sa et klart nei til Frp og Høyres ønske om å dele ut milliarder av fellesskapets verdier til Norges aller rikeste.

Så får vi høre at forskjellsveksten har bremset under den rødgrønne regjeringa.

Det er bra at forskjellene øker mindre under de rødgrønne enn under de borgerlige. Men siden Stoltenberg kom til makta har antall milliardærer blitt doblet. Vi er inne i en gullalder for de aller rikeste - samtidig som vi har store uløste oppgaver i eldreomsorgen, barnehagene, og Helse-Norge. Da trenger vi økt skatteinnsats fra de som har aller mest - og kjære venner, det har de sannelig råd til.

Jeg har aldri skjønt hvorfor jobben til en børsspekulant skal verdsettes mer enn jobben til en hjelpepleier. Når hjelpepleiere gjør jobben sin, redder de liv. Når spekulanter gjør jobben sin, krasjer de økonomien. Det er derfor vi sier ja til en millionærskatt - OG ja til et likelønnsløft for de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor. Norske kvinner fikk stemmerett for 100 år siden. Men lik lønn for arbeid av lik verdi har vi fortsatt ikke. Tida er overmoden. Det handler om rettferdighet. Og det handler om politisk vilje. Så Jens - få ut finger'n, for likelønn!

En annen ting det har vært stille om fra Stortinget i åtte år, er konsekvensene av pensjonsreformen.  

I januar sto NHOs direktør Kristin Skogen Lund fram som en modig varsler. Hun varsla om at norske lærere, sykepleiere og barnehageansatte har for god pensjon: «Vi må alle sammen være med på en dugnad for å redusere pensjonsutgiftene», sa hun. NHO-direktøren har selv en årslønn på 3,1 millioner kroner. Og hun får innbetalt over en halv million hvert år til sin egen gullpensjon.  

Dugnad betyr at alle skal bidra. Vi kan jo spørre oss hvordan Skogen Lund selv bidrar til dugnaden. Minner om den sure naboen som klager over søppel i bakgården, men som selv hiver sneiper og skrot på fellesarealene - og som blir akutt syk eller bestandig er bortreist når det er dugnad i borettslaget.

Kanskje kan jeg berolige Skogen Lund med å fortelle følgende: Din årlige innbetaling er temmelig nøyaktig 50 ganger så mye som loven om tjenestepensjon krever at arbeidsgivere skal betale inn til pensjon for dem som har en årslønn på de samme 500.000. Du sier til norske lærere, barnehageansatte og sykepleiere at NHO ikke kan leve med pensjonsnivået deres. Sannheten, Skogen Lund, er at det er din gullpensjon som ikke er levedyktig.

Det vi ser nå er at mange lavtlønte kvinner i fysisk slitsommer yrker tjener for lite til å gå av ved 62 år. Mange blir minstepensjonister med pensjonsreformen. Pensjonsreformen er urettferdighet satt i system: at de svakeste ryggene skal bære de tyngste børene. Vi vil endre reformen.

En gang løfta vi i flokk i Norge. Det gjorde det mulig å skape mye velferd med det lille vi hadde. Vi fikk et pensjonssystem som omfordelte fra de pengesterke til sliterne, lenge før vi fant olja. Slik kunne samfunnet gi noe tilbake til dem som gjennom et langt arbeidsliv hadde gitt mer enn de hadde fått i lønn. Renholderne. Vaktmesterne. Sykepleierne. Velferdens hverdagshelter. Men så fikk vi pensjonsreformen, banket gjennom i Stortinget med Ap og Høyre som pådrivere.

Åtte år etter at reformen kom, har mediene oppdaga det vi advarte mot: Pensjonsreformen betyr kraftige innstramminger i pensjonen til vanlige folk. Levealdersjusteringa gjør at vi ikke lenger vil få to tredeler av sluttlønn i pensjon, med mindre vi jobber åtte måneder lenger for hvert år gjennomsnittlig levealder øker.

Reformen skal løse et reelt problem: Når det blir flere eldre og de lever lenger, koster det mer. Men løsninga er urettferdighet satt i system. Byrden fordeles ikke jevnt. Tvert i mot. Det er folk i sliteryrkene, som ikke har helse til å stå i jobb til de er 70 år, som skal få livsvarige kutt i pensjonen sin. De straffes fordi de har en fysisk krevende jobb som sliter på helsa. Motsatt vil de som kan jobbe til de er 70 få mye mer i pensjon enn tidligere.  
 
Om en renholder mot alle odds klarer å jobbe til han er 70, kan gleden ved bedre pensjon bli kortvarig, siden han i snitt har 1,4 år igjen å leve. Leger, arkitekter og ingeniører lever derimot 10 år lenger i snitt. Dette er dødens klasseskille. Det kan tenkes at stortingsflertallet ikke ønsket å ta fra sliterne og gi til de pengesterke. Men slik har systemet blitt.

Alternativet til denne innstramminga er å ivareta en rettferdig pensjonsordning ved å øke skatteinnsatsen. Det betyr ikke nødvendigvis at vi i sum bruker mer penger på pensjon, for med Stoltenbergs pensjonsreform blir det jo mer privat pensjonsparing. Det så vi jo på børsen dagen etter at reformen ble vedtatt. Aksjekursen til forsikringsselskapene gikk i været. Hyggelig for Rune Bjerke. Nei, poenget er hvis vi betaler mer i fellesskap, kan vi sikre at også sliterne får en god pensjon.

Heldigvis øker nå kunnskapen om de urettferdige pensjonskuttene blant folk flest. Og vi skal huske på at LO ikke lot seg sjarmere i senk av Stoltenberg i 2005, men at kongressen vedtok: «Det er urimelig om økt levealder blant høylønte skal medføre endringer som mest berører grupper med tungt arbeid og kanskje lavere lønn.(...) LO godtar ikke en ensidig og automatisk levealdersjustering, slik Pensjonskommisjonen foreslo.»

Dette betyr at LO faktisk går mot innstramningene som deretter ble innført. Sammen med fagbevegelsen går Rødt i bresjen for rettferdig pensjon. Vi skal inn på Stortinget for å slåss mot et pensjonssystem som tar fra de med dårlig helse, lav inntekt og tunge jobber, og gir til de som har god helse og en jobb å bli gammel i. Vi skal slåss for en rettferdig og solidarisk pensjonsordning.

 

Jeg tror det er mange som er sjokkert over arbeidsforholdene i Ryanair. Lønninger på under 140.000 brutto. Ingen sykelønn. Ingen pensjon. Dette er uverdig. Ingen skal måtte ha sånne arbeidsforhold.

Men de som ikke bør være overraska over det som kommer fram, det er regjeringa. Fagforbundet Parat har i årevis varsla regjeringa om tilstandene i selskapet, ja om reine lovbrudd, og bedt regjeringa rydde opp. Men regjeringa har ikke løfta en finger.

Dette minner meg litt om Adecco-skandalen på Ammerudlunden sykehjem. Ansatte og tillitsvalgte varsla byrådet gang etter gang. Om 85 timers uker, om at de ikke fikk overtidsbetalt, om at de måtte overnatte i bomberom. Men ingen verdens ting skjedde.

Ikke før den dagen NRK Dagsrevyen tok saken. Da ble det fart på byrådet. Da lovte de bot og bedring. Da skulle de rydde opp.

Forskjellen på Adecco-skandalen og Ryanair-skandalen er at i den første saken var det Frp og Høyre som ikke gjorde noe. I den andre saken er det rødgrønne partier som har vendt det døve øret til.

For å si det med Vegard Einan i fagforbundet Parat: "Statsforvaltninga godtar at utenlandske arbeidstakere lever på slavekontrakter på norsk jord. Myndighetene er klar over problemet, men gjør likevel ingenting."

Og på fredag forsikra Espen Barth Eide om at regjeringa ikke oppfordrer til noen boikott av RyanAir.

Men det gjør Fagforbundet. Det gjør LO. Det gjør YS, ja til og med Storebrand. Og kjære venner: Det gjør også Rødt.

Spetalen vs Solheim. Hvem at de to herrene har sagt følgende:

"Finansfolkene er parasitter, men de er beskyttet av kameratene sine, som de har i styre og stell, og de er ofte beskyttet av staten. Jo før resten av samfunnet forstår at dette er parasitter, jo bedre."

Og hvem har sagt følgende: "Høyre/venstre-skillet er blitt meningsløst. Det er gammeldagse begreper som ikke lenger betyr noe (...) Det er likegyldig om noe gjøres privat eller offentlig så lenge det fungerer. "

Men altså, Stray Spetalen har hissa seg voldsomt opp over at Stoltenberg ikke flyr med Ryanair. Som Spetalen sier: "Ryanair er et fantastisk selskap. Michael O'Leary er min store helt i internasjonalt næringsliv."

Hvis han syns det er så fantastisk med Ryanair, så har jeg et forslag til han: Øystein, ta deg jobb i selskapet som kabinansatt. Og kom tilbake om en måned og fortell hvor fantastisk du har hatt det!

Kjære venner, denne uka kom det også fram at oljefondet har investert over en halv milliard i Ryanair. Vi skal altså tjene fett på at utnytting av arbeidstakere.

Allerede i 2006 gikk Handel og Kontor, Fellesforbundet, Norsk Kabinforening og Parat ut mot at statens oljeinntekter ble plassert i Ryanair. Bedre seint enn aldri. Og denne gangen håper vi Jens hører etter: Selg dere ut av Ryanair.

Rødt har hørt på de ansatte. Rødt har gått i spissen for anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Det var Rødt i Moss som fikk med kommunestyret på å oppfordre til boikott av Ryanair allerede for tre år siden.

Og det er nok derfor vi har fått følgende hilsen fra Parat:

"Parat takker partiet Rødt for støtten partiets ledelse og lokalpolitikere har vist i flere år angående Ryanairsaken, i kampen mot den grove utnyttelsen av arbeidstakere fra hele Europa. Spesielt vil vi trekke frem lokalpolitiker Eirik Tveiten som i 2010 fremmet forslag for bystyret i Moss, for å få Moss kommune til å avstå fra å reise med Ryanair. Dette forslaget ble vedtatt av bystyret, til stor applaus fra alle oss som er opptatt av et seriøst arbeidsliv og kampen mot sosial dumping. Kampen er langt fra vunnet i Ryanairsaken enda, men ved hjelp av også partiet Rødts innsats, er det enda mer tydelig for alle at den billige flybilletten har en uakseptabel bakside. På vegne av Parats ønsker 32.000 medlemmer ønsker jeg dere en god landskonferanse!"

Selv om mange er sjokkert og nå fordømmer Ryanair, er det egentlig liten grunn til å bli overraska. Ryanair-sjef Michael O'Leary har helt rett når han sier at det er sånn systemet fungerer. Dette er nyliberalismen sånn den er ment å fungere. Det skal være mest mulig konkurranse, færrest mulig hindringer for dem som vil betale folk luselønn. Så lenge det er frivillig kan ingen ta meg, som O'Leary sa. 

Velkommen til kapitalismens frihet - friheten til å velge mellom arbeidsløshet og slavekontrakt.

Velkommen til kapitalismens ytringsfrihet - hvor du er fri til å si hva du vil, men kan få sparken hvis du viser noen kontrakten din.

Velkommen til kapitalismens demokrati - hvor nyliberale lover presses gjennom av lobbyister i Brussel og ender opp i Norge, uten at noen har stemt over dem.

Velkommen til kapitalismens effektivitet, der flyselskapene skal spare så mye penger at de bevisst fyller litt for lite drivstoff.

Velkommen til den store bløffen om at kapitalisme gir frihet og demokrati.

Nei, la oss heller si, velkommen til Rødt, alle som vil kaste både Ryanair og kapitalismen ut av landet!

De problemene jeg nå har snakka om har noe til felles: Rødt har forslag til hvordan de kan løses. Og vi skal inn på Stortinget for å slåss for våre løsninger.  

Og la det være klart: Vi støtter opprettelsen av en rødgrønn regjering. Og vi hjelper dem gjerne med å bekjempe sosiale forskjeller, begrense lederlønningene - hvis de går inn for det. Men vi kommer ikke til å være noen dørmatte for Jens Stoltenberg. Så lenge det er snakk om forbedringer, kan du ringe meg, Jens. Men hvis du vil ha støtte for politikk som gjør vanlige arbeidsfolks hverdag verre, får du ikke vår hjelp. Da får dere ingen støtte, og det er ikke vårt problem, det er deres problem.

Jeg ble født i 1981. Året da: Ronald Reagan ble president. Kåre Willoch overtar som statsminister. Oppvekst Nordstrand. Lærte to ting som har vært viktige for meg.

 
For det første lærte jeg hvor usunt det er med sosiale forskjeller. Det er ikke bra når det er størrelsen på lommeboka som blir viktigst. Det er ikke et sånt Norge vi vil ha. Det er ikke et sånt samfunn Rødt vil ha. Det er ikke et sånt samfunn nordmenn flest vil ha.

Det andre er det er blant de som har aller mest, at du også kan finne mest forakt for vanlige folk. At de rikeste ser mest ned på dem som vasker kontorene deres, som passer ungene deres, som reparerer bilene deres.

Derfor var møtet med venstresida en befrielse. Å møte et miljø med andre verdier. Som sier at folk ikke skal dømmes etter størrelsen på lommeboka. Som verdsetter arbeidet som helt vanlige folk i helt vanlige jobber gjør. Det skal vi være stolte av.

Likevel er jeg litt bekymra over hvilken retning Norge går i.

Alle enige om at hvem du ble født av ikke skal bestemme hvilke muligheter du har. Likevel er det nettopp det som skjer:

Ta lønn: Det skal lønne seg å jobbe, sier Ap og Høyre i kor. Men det som virkelig lønner seg, det er å arve. Da trenger du ikke å jobbe en eneste dag. Hadde de ment alvor med at arbeid skal lønne seg, hadde de innført et tak på arv, men det gjør de ikke. Og når lønnsoppgjøret kommer, og de lavtlønte ber om det skal lønne seg litt mer å jobbe - og kanskje til og med streiker for det, da snakker de om hvor viktig det er med moderasjon.

Ta bolig: I Norge er det eierlinja som gjelder, sier de. Samtidig stiger boligprisene så ekstremt at de fleste unge må ha hjelp fra foreldrene sine for å få råd til å kjøpe første gang. De som ikke har råd, er fanget i leiemarkedet og subsidierer formuen til Olav Thon.

Eller ta Helsetjenester - Norge har verdens beste helsevesen, sier Ap. Og vi et av verdens beste helsevesen. Men i stadig økende grad for dem som kjenner rettighetene sine på rams og som har ressurser og tid til å ringe og mase. Og i stadig økende grad ser vi at antallet som kjøper seg forbi køen, vokser.

Eller ta den arrogansen vi finner blant de rikeste. Den har også nådd langt inn i venstresidas partier. For hva annet enn arroganse er det når Pensjonsreformen legger opp til at folk bare skal "jobbe litt mer " så får de den pensjonen de trenger?

Det var de dårlige nyhetene. Den gode nyheten: Trenger ikke være sånn. Sosiale forskjeller er ikke som regnvær i sommerferien eller minusgrader i april. De er skapt av mennesker. Da kan det også endres av mennesker. Om de er skapt av Høyre eller Arbeiderpartiet, de kan forandres av Rødt!

Innrømme en ting. Veit svært lite om hvordan ting fungerer på Stortinget. Billig lønsj og spørretime hver onsdag. Men én ting vet jeg, og det er at det ikke fungerer godt nok. At det sies en ting før valget, og gjøres noe annet etter valget. Tenk på det, politikere er de eneste som har fire års oppsigelsestid. Andre som ikke gjør jobben sin er ute på tre måneder.

Jeg vet lite om Stortingets regler for skikk og bruk. Og det er en bra ting. Det Stortinget trenger er ikke politikere som er gode på merknader. Det Stortinget trenger er politikere som står for noe også etter at valget er over.

Hva betyr det i praksis? Det betyr at du trygt kan stemme på Rødt og vite at det har et parti på Stortinget som jobber for det du er opptatt av. Alltid. Uansett.

Helst sammen med regjeringa, hvis de vil samarbeide. Sier de nei, betyr det at vi vil presse dem ved å gjøre velgerne deres klar over hva de driver med. Det er utrolig hva litt mediaoppmerksomhet kan gjøre for samarbeidsviljen. Sånn gjør vi i kommunestyrer og fylkesting landet rundt.  

Det gjør oss ikke alltid veldig populære blant de andre partiene. Men vår jobb er ikke å være populære i Arbeiderpartiet. Vår jobb er å få gjennomslag. Men: Det betyr også at vi ikke kan love å få gjennomslag for alt vi står for med en gang. Og at vi ikke klarer å dra regjeringa til venstre i alle saker. Men du kan alltid være sikker på at vi vil prøve.

Og du kan være sikker på at du ikke vil se meg stå for en ting før valget, og så etter valget gjennomføre det motsatte bare for å få lov til å ha en posisjon. I Rødt sier vi ikke populære ting før valget, bare for å få gjøre upopulære ting etter valget. Vi sier det fordi vi står for det.

Jeg får iblant høre at man kaster bort stemmen sin ved å stemme på Rødt. Det har jeg aldri helt skjønt.

For det første: Det første mandatet er det som krever færrest stemmer, derfor vil din stemme alltid har mest betydning hvis du gir den til et parti som kjemper om ett mandat. 

For det andre: Hva betyr det å kaste bort stemmen sin? Er det å stemme Rødt fordi du vil ha millionærskatt, og så viser det seg at Rødt ikke fikk mange nok stemmer til å innføre millionærskatt? Alternativet hadde vært å stemme på partier som ikke støtter millionærskatt. Da er du like langt. Eller strengt tatt kortere.

Stemmer du på Rødt og opplever at vi ikke får gjennomslag har du ikke kasta vekk stemmen din. Men vi har ikke fått mange nok andre til å stemme Rødt sånn at vi får gjennomslag. Det er to ganske forskjellige ting.

Å kaste bort stemmen sin er derimot å stemme på partier som sier en ting i valget, og gjør noe annet etter valget. De som har kasta bort stemmen sin, er alle de som stemte AP for å få mer vann i bassengene. Eller alle de som stemte SV for å få en selvstendig norsk utenrikspolitikk.

Vi tror på en annen måte å drive politikk på. For å si det på godt norsk: If you don't stick to your values when they're being tested, they're not values - they're hobbies.

Vi har en tøff valgkamp foran oss. Men vi kommer inn. Husk å ta fri 10. september. Da skal vi feire at Rødt er på Stortinget.