Harald 5
Dere målbærer deres håp og drømmer
Slottsmiddagen for stortingsrepresentanter
Slottet, 27. oktober 2016
Kilde: www.slottet.no

Stortingspresident 
Folkets representanter                                                

For å kunne tale, trenger man en god talerstol. 
Forleden, i dette rommet, hang denne forutsetningen i en tynn tråd. Under gallamiddagen for statsbesøket fra Singapore knelte vår godt brukte talerstol. Gode råd var dyre, og det endte med at mikrofonen ble satt på min tallerken - til en viss munterhet for gjestene. Etter at støvet hadde lagt seg, bemerket Stortingspresidenten diskret at apanasjen muligens måtte reduseres noe dersom ikke talerstolen snarest ble reparert.

Jeg kan derfor love, herr President, at talerstolen i kveld atter er i utmerket stand. Vi har likevel tatt det økonomiske poenget i sakens anledning, og frister med rimelig, kortreist og selvskutt hovedrett.

Med dette ønsker Dronningen og jeg dere alle hjertelig velkommen til den tradisjonsrike middagen for stortingsrepresentantene - her i Slottets store spisesal!

Det gode oppmøtet i kveld gjør at vi lurer på om det kun er løse rykter når vi leser om savnede representanter ved møter på Stortinget. Vi tar i hvert fall fremmøtet som en bekreftelse på det gode forholdet mellom Stortinget og Slottet.

Siden det er valg til neste år, er det jo mulig at kveldens middag dessverre er den siste for noen representanter. Jeg ser ikke bort fra at enkelte vil komme til å savne denne anledningen - det ville jo være menneskelig. Og politikere stammer jo som kjent fra mennesket, som en tidligere Stortingspresident - og herværende representant - visstnok sa en gang.

For mange av oss har året stått i jubileenes tegn. Stortingsbygningen er 150 år, og åremålet er blitt behørig markert. Hjertet i demokratiet vårt har siden 1866 banket for det norske folk. Allmenntilstanden er vel bedre enn noen gang - tross store ombygginger og utvidelser opp gjennom årene.

Dronningen og jeg skal heller ikke klage på helsen. Til sammen er vi jo faktisk enda eldre enn stortingsbygningen. Likevel er jeg glad for at jeg slipper grunnarbeidene som skjer på Løvebakken. I min alder er man mer enn fornøyd med et overflatisk vedlikehold. Eller som daværende representant Hagen en gang sa: Man må se seg selv i speilet for å oppdage at man er blitt mye eldre enn det tankevirksomheten er.

Også vi har feiret - 25 år som kongepar. Vi kan vel kanskje si at vi er gift med jobben - så kveldens taffel er nok det nærmeste vi kommer en sølvbryllupsmiddag i år.

Stortinget og Kongehus har gjennom året møttes oftere enn vanlig - og under svært hyggelige omstendigheter. Dronningen og jeg er svært takknemlige for Stortingets flotte gave til jubileet. Oppussingen av Kavalerbygningen er gjort etter alle kunstens regler. Lystslottet på Bygdøy, Oscarshall, har fått enda en attraksjon til glede for de besøkende.

Fordi Dronningen og jeg har fått så mye gjennom disse 25 årene, ønsket vi å gi noe tilbake for all den rausheten og gjestfriheten vi har opplevd. Med god hjelp fra lokale myndigheter inviterte vi derfor til hagefester - fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Møtene med mennesker fra store deler av landet har gitt oss utallige minner for livet.

Noen av arrangementene på reisen var mer fysisk krevende enn andre. Under feiringen i Bodø var en tur opp til Keiservarden, 366 meter over havet, en del av programmet. Dronningen var selvsagt på plass med resten av velkomstkomiteen da jeg ankom - selv om hun hadde klatret opp, og jeg makelig ankom med bil. Det var vel da jeg for alvor innså at svært mange topper i Norge allerede er besteget av kongelige. I en del tilfeller av godeste Keiser Wilhelm. Likevel er det nok Dronningen som i ensom majestet har rekorden. Tittelen hun fikk for noen år siden er på sin plass; det er hun som er fjellgeita i familien.

I Trondheim møtte vi også mange av dere. Jubileumsmarkeringen i Nidarosdomen var for Dronningen og meg en sterk opplevelse. Vi satte stor pris på at så mange av dere delte dagen med oss.

Mange har i år besøkt Slottsparken, som har vært en naturlig arena for jubileet. Den speiler på mange måter vår historie. De lange linjer ble vist frem ved hjelp av store bilder utplassert i det grønne - og man kunne se både historiske øyeblikk og hverdagsliv i Slottsparken gjennom mer enn 100 år. Parken ble også brukt på en skidag, til lesestunder, hagefest og hytteliv. Til og med en helt spesiell filmvisning ble det anledning til.

Det vi derimot ikke var klar over, er at Slottsparken huser mange attraksjoner som gir gode poeng i Pokemon GO. Til glede for Stortingets representanter, slik jeg har skjønt det.

Året har naturlig nok vært preget av jubileet, selv om det også har vært fylt av mange andre begivenheter. Noe av det som står igjen, er alle menneskemøtene. De har gitt rom for ettertanke. Som vi alle vet, preger et usikkert arbeidsmarked mange menneskers liv - over hele landet. Da er det samtidig godt å vite at det - tross dette - finnes mye yrende gründervirksomhet og mange mennesker med stort pågangsmot. Det gir oss fornyet tro på at Norge fortsatt vil gi muligheter og plass for alle - også i årene som kommer.

På ulikt vis har vi svært gode minner fra alle arrangementene i dette jubileumsåret. Noe av det som likevel er felles, er opplevelsen av at vi alle fortsatt kan møtes - under en åpen himmel og uten gjerder mellom oss. La oss håpe at vi kan fortsette slik.

Gode stortingsrepresentanter, vi treffer mange mennesker rundt om i Norge når vi er på reiser. Dere målbærer deres håp og drømmer. Som folkets representanter vet dere hva en hel nasjon ønsker om hvordan vi skal leve sammen.

For å kunne tale, trenger man en god talerstol. Dere taler på vegne av alle som bor her i landet. Fra landets viktigste talerstol - i Stortinget.

Stortingspresident!

Jeg ønsker deg og hver enkelt representant lykke til med det nye året i Stortinget og med alle viktige oppgaver som skal utføres til beste for land og folk.

Jeg utbringer Stortingets og fedrelandets skål!