Pål Steigan
En korrekt kurs for vår tid
Trysil, oktober 1976
Kilde: Beretning fra AKP (m-l). Vedtatt på det 2. landsmøtet til Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) november 1976. Oslo 1978, s. 11-14

Kamerater!

På vegne av Sentralkomiteen vil jeg hilse dere velkommen til AKP(m-l)s 2. landsmøte. Mer enn tre og et halvt år er gått siden partiet blei stifta. Nå er partiets høyeste organ samla på nytt for å gjøre ei vurdering av den tida som er gått, slå fast partiets kurs framover og velge en ny sentralkomite.

Partiets første landsmøte var et historisk vendepunkt, ikke bare for ml-bevegelsen i Norge, som tok skrittet fra grupper til parti. Det var først og fremst et vendepunkt i arbeiderklassens historie. Etter noen tiår uten en revolusjonær fortropp, uten sitt politiske parti, fikk igjen den norske arbeiderklassen sin revolusjonære ledelse. 18. februar 1973, datoen for opprettinga av AKP(m-1), er derfor en dato som bør brenne seg inn i minnet til enhver kommunist, enhver revolusjonær og enhver klassebevisst arbeider.

På partiets første landsmøte vedtok vi ei riktig generallinje, den væpna revolusjonen og marxismen-leninismen-Mao Tsetungs tenkning. Det første landsmøtet var derfor grunnlaget for de seinere framgangene for partiet og arbeiderklassen.

Men som alle kjenner til, blåste det også en høyrevind på det første landsmøtet. Det eksisterte ei revisjonistisk linje som tok sikte på å likvidere partiet i fødselen. Grunnlaget for denne linja og linja for å nedkjempe den skal vi komme tilbake til. Jeg bare nevner dette ved åpninga av landsmøtet for å peke på det store ansvaret som hviler på denne forsamlinga. Vi skal oppsummere store feil som er og har vært i partiets arbeid, men vi må gjøre det på en slik måte at vi er årvåkne mot feilaktige linjer som helt sikkert kommer til å oppstå på dette landsmøtet også. Vi må vokte oss både for den åpne og utilslørte modernerevisjonistiske høyrelinja og for den vulgariserte utgaven av de samme avvika. Det første landsmøtet, sjøl om det var viktig, evna dårlig å skille mellom marxisme og revisjonisme på mange avgjørende punkter. La oss lære av dette og styrke årvåkenheten mot all slags opportunisme.

Den perioden som har gått siden det forrige landsmøtet har vært full av viktige kamper, partiet har vokst, ikke bare i medlemstall og innflytelse, men også i erfaring og politisk nivå. Dette skjedde på tross av svakhetene på det første landsmøtet. Det viser at vi har en grunnleggende riktig kurs. Men det viser også at dersom dette landsmøtet løser oppgavene sine vesentlig bedre enn det første landsmøtet gjorde, så vil det legge grunnlaget for en ny epoke med framgang for partiet og for arbeiderklassen.

Dette landsmøtet har til oppgave å forberede partiet på å ta ledelsen i den proletariske revolusjonen og eventuelt en nasjonal-revolusjonær frigjøringskrig. Vi kan ikke si sikkert at noen av disse oppgavene vil bli stilt på dagsordenen i den kommende landsmøteperioden. Men vi veit at verden i dag er prega av stor uro, at revolusjonen er på frammarsj samtidig som faren for krig øker. Vi var ikke verd navnet kommunistparti om vi ikke tok konsekvensene av denne situasjonen og forberedte partiet, klassen og massene på de avgjørende kampene som kommer.

Fra dette landsmøtet må det komme en klar analyse av disse spørsmåla og ei politisk linje som seinere kan foredles og gjøres mer detaljert etter hvert som kampen utvikler seg. Dette legger et ekstra stort ansvar på landsmøtedeltakerne, og det må inspirere oss til å jobbe energisk under landsmøtet og ikke sky noen anstrengelser for å sikre at de vedtaka vi fatter blir riktige og i samsvar med den store marxismen-lenismen-Mao Tsetungs tenkning. Løser vi denne oppgaven, da vil datoen for dette landsmøtet være en ny stor milepæl i den revolusjonære bevegelsens historie.

Kamerater!

Vårt parti er partiet til proletariatet i Norge. Samtidig er vi en del av en strålende kommunistisk verdensbevegelse. Denne marxist-leninistiske bevegelsen som bygger på tradisjonene og linja til Marx, Engels, Lenin og Stalin var det de moderne revisjonistene forsøkte å likvidere. Den som framfor noen har æren for at dette mislyktes og som la grunnlaget for å gjenreise den kommunistiske bevegelsen i alle land og bringe den ut til alle verdenshjørner er formann Mao Tsetung. Under hans ledelse klarte Kinas Kommunistiske Parti sammen med Arbeidets Parti i Albania å avsløre den moderne revisjonismen og trekke opp en korrekt marxist-leninistisk kurs for vår tid.

Vårt parti skylder kamerat Mao sin eksistens. Uten Mao Tsetungs tenkning ville vi ha gått vill i den urskogen av borgerlige, småborgerlige og revisjonistiske strømninger som borgerskapet har piska opp i arbeiderbevegelsen og blant de progressive massene. Derfor var det med djup sorg vi mottok meldinga om Formann Maos død kort tid før dette landsmøtet. Verdensproletariatets ubestridt største leder i vår tid er gått bort. Men han har etterlatt seg sin helstøpte revolusjonære tenkning, som er udødelig, og han gir oss et kart og kompass i den kampen som vi må føre uten han.  

Formann Maos død er også en appell til kommunistene over hele verden om å øke kreftene sine, slutte seg tettere sammen, fylle rekkene med proletariske revolusjonære som står på formann Maos linje og kjempe enda mer målbevisst for å virkeliggjøre de måla som formann Mao var den fremste talsmannen for. Slik skal vi vende sorgen over formann Mao til styrke, og hedre hans minne ved å kjempe enda hardere for den proletariske revolusjonens seier over hele verden mot imperialisme, sosialimperialisme, revisjonisme og all annen reaksjon.