Liv Guldbrandsen
Klapp for opprør
LOs arrangement på Youngstorget
Oslo, 1. mai 2005

Godtfolk!!

Kvinner og menn, barn i alle aldere, fagorganiserte, organiserte, akademikere, pensjonister, arbeidsledige, pønkere og bestefedre naturvernere, samer, innvandrere, ureturnerbare flyktninger, kvinneaksjonister, EU-motstandere, antirasister, demokrativenner og -forkjempere! Sjukepleiere, lærere, snørrunger, heismontører, lesbiske og politiske pensjonister! Kommunister, alenemødre, sosialister, revolusjonære opprørere, mammaer og bestemødre, tilhengere av folketrygda, motstandere av krig.

Gratulerer med dagen!

De var spådd regn! Jeg tenkte at det var bra.

Regnet som faller fra himmelen, vasker oss, vasker gatene, får plantene til å gro. Jeg veit ikke om sola skinner eller om det regner over andre byer på jorda i dag. Men jeg veit at folk står samla denne dagen på gater og torg. For det er første mai. Vi som samler oss er folk som observerer verden rundt oss, og som ser det som stenger for menneskenes mulighet til å leve frie liv, og vi vil gjøre noe med det.

Vi som står her er en betydningsfull del av et stort og kraftfullt felleskap.

Jeg takker LO i Oslo for at de har gitt meg anledninga til å snakke for dere.

Jeg trenger hjelp til å sende noen meldinger.

Den første går til Per Kristian Foss og co: Jeg vil si HØR PÅ MEG, Per Kristian: Dere snakker om frihet for enkeltmennesket, men dere mener frihet for enkelte mennesker. Dere mener at frie valg er noe man gjør i butikken! Dere snakker om vekst i norsk økonomi, men dere mener vekst i pengebingen til de rikeste.

Min melding er slik: Vi vil ikke ha dere mer.

Hør på dette:

* Det er offisielt over 100.000 arbeidsløse.

* I virkeligheten er det over 300.000 i perioder.

* Det er over 300.000 på uførepensjon.

* Det er 200.000 på attføring og sjukdom.

* Det er 200.000 folk som tvinges til mer deltid enn de vil ha.

Dette er ikke utvikling og vekst! Det er nok av folk som vil jobbe! Og det er akkurat passe mange gamle! Det er til og med nok folk og nok til å innføre seks timers normal arbeidsdag!

Likevel vil Foss og dem som er enige med ham, kutte i pensjonene. De vil at en befolkning som lever lenger, skal straffes med mindre pensjon eller jobbe til de stuper. De vil ha vekk besteårsregelen, som ikke bare de aller fleste kvinner tjener på, men de aller fleste menn også!

Nå har LO-ledelsen dessverre svælja mye av Foss sin pakke. Så nå er det opp til LO-kongressen! Si nei til kutt! Si ja til besteårsregelen! Krev utsettelse av behandlinga til etter valget!

Arbeidsmiljøloven er det neste som står for tur. Hvem hadde trudd at ei regjering ville si at 13 timers arbeidsdag skal være mulig?! De har nemlig funnet ut at arbeideren ikke trenger mer enn ni timers hvile. Og da kan hun jo stå til tjeneste i 13 timer, ikke sant?! Arbeidskjøperne og deres gode venner vil hundre år tilbake i tida. Målet er å knuse fagforeningene og at vi, hver og en, skal stå med lua i handa, aleine mot konsernmakta.

Vår styrke er at vi er mange sammen. Vår trygghet er at vi organiserer oss. 28 lokale LO-organisasjoner har vedtatt generalstreik mot pensjonsreformen og mot angrepa på arbeidsmiljøloven 24. mai. LO Oslo har vært med på det. La oss slutte opp om streika, folkens!

Dem river i porten. La oss slå tilbake.

Her kommer en ny melding.

Den går til alle besteforeldrene, pappaene. Og til mammaene. Vi veit hvordan det kjennes å elske barna våre. Vi elsker dem så det knaker i hjertet. Om kvelden legger vi det store øret vårt inntil babyens lille munn for å høre at den puster. Vi elsker dem så det gjør vondt, fordi vi ønsker så høyt at de skal klare seg bra. At de skal vokse opp trygt og få det fint. Slik elsker vi barna våre.

Slik elsker de barna sine i Irak også. 100.000 døde sivile i Irak. 100.000 døde sivile irakere. Og Bondevik og Bush vil at vi skal tro at de er drept for fred.

Men vi veit at fred er noe annet enn den stillheten som senker seg over en by som ligger i ruiner etter bombing.

Den dagen det blei kjent at DNO - Det norske oljeselskap - hadde inngått oljeavtale i Irak, steig verdien på aksjene deres 18 prosent. For tre dager siden hadde UD møte med førti norske selskaper som var interessert i å etablere seg i Irak. Disse gribbene av noen selskaper skal holde fingra unna krigsprofitt. Soldatene våre skal hentes hjem.

Og jeg sier til Bombevik: Vi vil ikke at du skal styre landet lenger. Du trekker oss ned i søla ved å delta i de skitne krigene til Bush.

For to år sia gikk vi 60.000 sammen i tog mot krigen. Toget vårt var så fullt av fakler at det så ut som stjernehimmelen hadde falt ned på bakken. Vi sa nei til blod for olje. Vi sa nei til å bombe for fred. Vi sa at det er ikke på denne måten man oppnår frihet, tvert i mot.

Vi hadde rett. Mammaer. Vi veit at vi ikke har råd til å miste et eneste av barna. Vi har ikke råd til å miste noen av barna i Irak heller. Bli med i solidaritetsorganisasjonene. Og kast Bondevik ved valget.

Godtfolk! En annen verden er mulig.

Det finnes mennesker som beviser det. Du finner dem blant dem som jobber i omsorgsektoren. Du finner dem blant fagorganiserte tillitsvalgte, som veit at den nye reformen ikke er rettferdig og nekter å godta at den blir gjennomført. Du finner dem i omsorgsboligene i Mor Go'hjertas vei. Du finner dem blant de ureturnerbare flyktningene, som regjeringa prøver å knuse. Du finner dem i folkeaksjoner for bibliotek og sjukehus. Du finner dem, i kvinneorganisasjonene, blant dem som aldri slutter å hevde at kvinner ikke er en salgsvare og at kvinner har rett til å leve et liv uten vold. Du finner dem på Blitz, sjølve symbolene på motstand

Du finner dem blant skoleelevene som boikotter nasjonale prøver. De som holder Nei til EUs flamme levende. Oljearbeiderne som streika for samme krav som heismontørene. Antirasistiske organisasjoner der folk hele tida er vaktbikkjer for at alle mennesker skal ha samme rettigheter og behandles skikkelig. De som slåss for nynorsken. Alle dem som i bygdene bortover gjemmer asylsøkere som den brutale norske staten vil sende vekk til et usikkert liv.

Alle disse menneskene vil i likhet med dere noe helt annet, enn å karre til seg sjøl. Deres arbeid springer ut av et oppriktig ønske om å forbedre en stor eller liten del av denne verden. De viser hva folk egentlig er i stand til - hvis det var fellesskapet disse folka utgjør, som bestemte - og ikke det rike lille mindretallet.

En annen verden er mulig.

Jeg tenkte jeg skulle sende en siste melding. Den går til regjeringa som skal gå av ved valget. Den er sånn: Det er samarbeid og ikke konkurranse som fremmer utvikling.

Og for å bevise det trenger jeg hjelp av dere, folkens. Jeg vil bevise at vi som står her ikke bare kan samarbeide, men også har en utmerka rytmesans:

Det går sånn. Jeg teller til sju og dere klapper på åtte. En to ... Alle korps her må hjelpe meg. Dere er de proffe. Og alle alenemødre faller inn. Og alle som liker jordbær, og alle som vil ha mer penger til psykiatrien, og alle alle dere som vil ha Erling Folkvord og meg på tinget.

* 1-2-3-4-5-6-7 - 8 - Klapp for alle dem som viser motstand i Irak

* 1-2-3-4-5-6-7 - 8 - Klapp for alle dem som demonstrerer i dag

* 1-2-3-4-5-6-7 - 8 - Klapp for okkupantene i Mor Go\'hjertas vei

* 1-2-3-4-5-6-7 - 8 - Mot politikerne med hjerte av stein

* 1-2-3-4-5-6-7 - 8 - Mot pensjonskompromiss - for (de) eldre

* 1-2-3-4-5-6-7 - 8 - For adopsjonsrett for homofile foreldre

* 1-2-3-4-5-6-7 - 8 - For arbeidermakt, og mot kapitalen

* 1-2-3-4-5-6-7 - 8 - Klapp for opprør - og klapp for talen!