Gulbrand Lunde
Triumviratet: ekskong Håkon, Churchill og Stalin
Utdrag av tale ved protestmøte
Universitetsplassen, Oslo, 16. september 1941
Kilde: Gulbrand Lunde: Kampen for Norge II. Oslo, 1942.

Det norske folk står i dag i sorg! To norske båter "Barøy" og "Richard With" er senket av engelskmennene ved den nord-norske kyst, og 200 nordmenn har mistet livet. Det er sorg og fortvilelse i mange hjem. Hustruen er borte, mannen er borte, noen er blitt foreldreløse, noen er blitt barnløse. Ryktene begynner alt å svirre. Det er ikke sant at det var norske skip med norske passasjerer og med norsk mannskap og forsyninger til folk der nord som ble senket. Det er helt utenkelig detta at en tidligere konge og regjering kan gi sitt samtykke til slik en niddingsdåd. Det ligger så fjernt fra all germansk handlemåte. Men dessverre, det er nok sant. Listen over de to hundre omkomne nordmenns navn kan ikke lyve.

Det var i grålysningen at "Barøy" ble angrepet av et britisk fly i Vestfjorden. Skipet sank på få minutter. Det gikk i sivil fart med omkring 100 passasjerer og 24 manns besetning. Det var selvsagt ikke på noen måte bevæpnet eller i tjeneste for militære formål. De fleste lå i sine køyer da det hendte, og en båt som ble satt på vannet kantret. Tenk på hva det vil si å ligge og kjempe for livet i mørket i det iskalde vannet! Et øyenvitne beretter at det er det mest redselsfulle han har kunnet tenke seg noensinne å oppleve. Han vil aldri glemme gråten og jammeren av de små barn og mødrene ute i den svarte sjøen. Det var bare 8 passasjerer og et lignende antall av besetningen som ble reddet. Cirka 110 personer omkom.

Dette - mine landsmenn - det er engelsk krigsførsel! Engelskmennene tør ikke angripe krigsskip for der er det jo kanoner om bord! Nei, da er det tryggere å angripe et norsk hurtigruteskip da, i fart fra havn til havn langs Norges kyst. Men hør hva Londonkringkasteren har sendt ut for en melding om tragedien:

"Ved morgengry angrep fly fra et britisk hangarskip i Bodø området den fiendtlige skipsfart og militære mål i nærheten. Et fiendlig forsyningsskip på om lag 2000 brt. ble senket og noen andre skip ble skadet."

Slik ble det altså lagt frem for det norske folk i denne såkalte norske utsendelse fra London. Løgnere og mordere er de! Slik ser de altså ut, disse kongens, regjeringens og jøssingenes allierte. Landsmenn! Det er den slags løgn de har fòret det norske folk med i radioen fra London. Måtte det nå engang gå opp for det norske folk hvor det vil føre hen!

Sammen med britene står den tidligere norske konge og regjering og den øvrige sleng, Worm-Müller og de andre. De har godkjent skjenselsgjerningen. Og så liten innflytelse kan vel ikke kongen ha i London at han ikke kunne ha forhindret dette!

Ekskong Håkon har med dette omformet sitt valgspråk: "Alt for Norge" til "Mord på nordmenn". De uskyldige kvinners og barns blod kleber ved hans hender. Ved ruteskipet "Richard With"s forlis omkom 74 norske borgere og 7 tyske passasjerer, mens 11 nordmenn og 3 tyskere ble reddet. Det høres ut som det var et troppetransportskip, ikke sant? Dette er ikke noe annet en krig mot sivile uten noe som helst militært formål. Og de der borte fører nå krig mot sitt eget folk. Det er gangster- og bandittmetoder.

Mot dette vil og må alle gode norske menn og kvinner reise seg i avsky til en harmdirrende protest. Og de nordmenn som gleder seg over britiske bombeangrep over norske byer og som hilser en slik "dåd" som denne siste med begeistring, når det bare ikke er dem selv eller deres nærmeste det går utover, de er ikke verdige til å kalles nordmenn. Alle rettenkende og fedrelandssinnede landsmenn vender seg fra dem i avsky.

Og det vi nå opplever er jo bare en fortsettelse av det vi har sett før fra det hold. Etter at norsk ungdom har ofret liv og blod for England, så etablerer denne "allierte" blokade mot vårt land og prøver å sulte oss ut, nøyaktig som i årene 1807-14. Og for å komme enda hurtigere til målet har de foretatt sine beryktede strandhugg mot sivilpersoner og sivile anlegg i Svolvær og Øksfjord, hvor de blant annet drepte en vergeløs kvinne og ødela industrianlegg som utelukkende arbeidet for å sikre vår egen fettforsyning. Rammer de Tyskland med dette? Nei, det er norske hjem som må bære lidelsen. Er det på denne måten de skal "befri" oss, så må vi be Gud bevare oss!

Londons eneste mål er å skape forvirring og kaos blant oss. Churchill har selv uttalt at han om nødvendig vil gå i forbund med selve djevelen for å knekke den nasjonale nyordning. Han er i sannhet gått i forbund med selve djevelen. Men i og med alliansen med de røde i Moskva har demokratiet oppgitt sin egen idé, og derfor felt dødsdommen over seg selv.

At de er villige til også i handling å støtte bolsjevikene ser vi nå av aksjonen på Svalbard. De har forært bort Svalbard til bolsjevikene! Og London betegner denne usle handling som en "seierrik aksjon". Det faktiske forhold er at engelskmennene har bortført 1000 norske borgere og ødelagt gruvene; de unner ikke engang den nordnorske befolkning kullene fra Svalbard. Og de skryter av at det vil ta lang tid å få gruvene i driftsmessig stand igjen. Hvem rammer dette? Jo, det rammer norske hjem, det skader ikke tyskerne, for de har kull nok selv. Denne handling er i strid med Svalbardtraktaten av 1920. Og nå vil de også tvinge våre landsmenn til å gjøre krigstjeneste for seg, tjene som kanonføde for å spare englenderne selv, slik som England alltid har latt andre slåss for seg. Det er en forbrytelse som man vanskelig kan finne sidestykke til i historien. Men dette er bare første etappe av planen. Det neste som de ville - om de kunne - er å gi bort Finmark og Troms til bolsjevikene, slik som planen har vært og som det klart gikk frem av Quislings avsløringer av Marxistenes forræderske spill under Quislingsaken i 1930. Svalbardaksjonen viser også klar samarbeidet mellom ekskongen, Churchill og Stalin! Det må jo være klart at disse ting foregår med ekskongens billigelse. Han er jo Churchills og dermed Stalins allierte.

Det har ikke manglet på advarsler! I august 1936 sendte Nasjonal Samling i en skrivelse til kong Håkon hvori det klart og utvetydig hva marxistenes politikk ville føre til, og at det ville være nødvendig dersom landet skulle holdes utenfor krig og revolusjon å fjerne de landsforræderske marxister og gi landet en nasjonal regjering. Men kongen foretrakk også den gang bolsjevikene, nøyaktig som han gjør i dag! Dermed arbeider han for intet mindre enn Norges bolsjevisering. Ingen av våre advarsler har hjulpet! Quisling sa allerede i sin bok "Russland og vi", som utkom i 1930 at en bolsjevikrevolusjon i Norge ville bety 3 til 4 hundretusen drepte. Den gang var det ingen som ville tro det, og de borgerlige nærmest latterliggjorde det som tåpelige skremmebilder. Men hvordan ser virkeligheten ut? I Estland er 150 000 mennesker myrdet eller forsvunnet i den korte tid bolsjevikene hadde tid til å herje der. Det er omtrent 10 % av hele befolkningen altså forholdsvis det samme antall som Quisling hadde forutsagt for vårt lands vedkommende. Utviklingen har vist at Quisling hele tiden har hatt rett. Han hadde også rett da han sa at vi måtte gjenreise vårt forsvar, dersom vi skulle ha håp om å holde oss utenfor krigen. Disse partipolitikere, emigrantene i London og jøssingene her hjemme forsøker å snu tingene på hodet, og gi NS skylden for alle vanskelighetene her hjemme. Men ethvert tenkende menneske ser jo at det er Mowinckel, Hambro og konsorter sammen med de kommunistiske undergravere som er de virkelige forrædere! Vi må nå bli ferdig med disse folk en gang for alle. Vi kan til nød tilgi ekskongen og hjelperne hans at de dro av sted med alt gullet, for det ser ut som vi klarer oss likevel. Men vi kan aldri tilgi dem at de har bortført eller myrdet norske menn, kvinner og barn!

Det er beklagelig at den svenske presse fortsatt ser det som sin oppgave å gi det svenske brorfolket feilaktige og usannferdige opplysninger om det norske folket. Som eksempel kan jeg nevne at "Svenska Dagbladet" bare for 14 dager siden serverte en løgnhistorie om vår Fører, at han var døden nær etter å ha tatt en for stor dosis sovemiddel, men ble reddet i siste øyeblikk av en rekke leger, blant dem professor Klaus Hansen. Det er nedslående at et stort svensk blad kan kolportere slikt om Norges- om Nordens første mann! Sverige spiller et farlig spill. Etter de siste begivenheter i Oslo hvor en rekke kommunistiske oppviglere ble dømt ved standrett, vedtok den faglige landsorganisasjon i Sverige på sin kongress en sympatierklæring for de forbryterske elementer som ville styrte det norske folk ut i ulykken. Betegnende nok var også formannen for de britiske fagforeninger til stede på kongressen.

Denne opptreden er rettet mot Norge og det norske folk, men den er dessuten en direkte fornærmelse mot Reichskommisar og det tyske riket.

Sverige kan passe seg selv, som huser en kommunistsentral innen sine grenser. Alt i 1934 talte jeg om faren fra øst, og påviste hvordan bolsjevikene bygde ut et system av veier og jernbaner som alle var rettet mot ett punkt - Narvik. Og svenskene huser også i dag kommunistiske oppviglere foruten den såkalte norske legasjon i Stockholm, som daglig sprøyter sin gift utover det svenske og norske folk.