Karin Yrvin
Slipp kvinnene til!
Arbeiderpartiets Landsmøte
Folkets Hus, Oslo, april 2005
Kilde: www.dna.no

Jeg har gledet meg til denne dagen. Jeg har gledet meg på vegne av kvinnene som ble syke av arbeidet på fyrstikkfabrikken, på vegne av de som gikk i tog og krevde alminnelig stemmerett, hun som døde i barsel fordi en ikke visste og kunne. 
 
Venner. Vi har så mye å være stolte over, fra stemmerettskrav til kvinneregjering. Men sosialdemokratiet går alltid videre, og i dag inviterer sentralstyret og kvinnepolitisk styre dere til å fastsette prinsippet om at kvinner skal ha halve makten. Vi fikk sjansen til å vise at vi dugde med 40 prosent, at kvinner kunne. Vi har vel vist at vi kan? 
 
Det er på tide nå, med halve makten. Det eneste prinsipielle standpunktet som tilkjenner kvinner dømmekraft og integritet. Samtidig må vi huske at formell likestilling ikke er det samme som reell likestilling. 
 
Vi i Arbeiderpartiet har de samme problemer med kvinner i lederstillinger som resten av samfunnet har.

 
Da må vi lufte ut to spøkelser: 
 
1. det ene som sier - kan vi stole på henne, eller enda verre: det er et eller annet med henne 
 
2. det andre som sier - forbigått ja, men ikke av en kvinne. 
 
Det er på tide å slippe kvinnene til nå. En ny organisering krever at vår organisasjon diskuterer tradisjonelle kvinnesaker på partimøtene. Samtidig forventer vi at en i Arbeiderpartiet snakker om menns vold mot kvinner, om barne- og familiepolitikk og feminisme. Og vi skal hjelpe til. 
 
Vi trenger fortsatt et kvinnenettverk, fordi vi har en enorm forpliktelse til å følge opp de kvinnene i verden som ikke har et fritt liv. Internasjonal kvinnesak er viktig i seg selv, og er også ett av de viktigste elementene i internasjonalt utvikling. Arbeiderpartiets kvinnebevegelse har holdt kurs for over 10.000 kvinner verden over. Og jeg skulle ønske dere kunne møte kvinnene som går fra landsby til landsby i Angola og snakker HIV/Aids, eller kvinnene i Murmansk som vil gjøre kvinnekampen ferdig over natta. 
 
Det å leve et fritt liv gir et enormt ansvar. Derfor må vi stå bak henne som arbeider seg syk i lange skift på en fabrikk i Sao Paulo, vi har et ansvar for henne som dør i barsel fordi kvinnesykdommer ikke er prioritert, vi må gå i tog sammen med henne som krever demokratiske rettigheter, og vi må stå som et menneskelig skjold for henne som ikke klarer å beskytte kroppen sin i en flyktningeleir i Darfur.  
 
Venner, jeg ber dere ta et oppgjør med mannsdominansen i utenrikspolitikken som blokkerer at disse kvinnesakene kommer på dagsorden. Vi må si til våre: 
 
Frigjør også kvinnene, partifeller! 
 
Kjære venner. Kvinnepolitisk styre ber dere støtte forslaget om halve makten og en ny nettverksorganisering. Det er på tide nå. Vi vil ha halve makten, fra det minste kommuneparti til en ny regjering. 
 
Takk til ledelsen for at dere jobber iherdig for en demokratisk medlemsorganisasjon: Martin. Til deg har jeg bare en ting å si. Takk for at du torde. Du er en feminist. Til landsmøtet vil jeg si: jeg vet at dere våger. Vårt neste krav etter halve makta, er hele lønna!