Edvard Bull
Prinsipper og forhandlinger
Samlingskongressen, debatt om partiets prinsipprogram
Oslo, 31. januar 1927
Kilde: Samlingskongressen i Oslo 30. og 31. januar 1927. Protokoll over forhandlingene, s. 45.

Naturligvis er det i det Friis har sagt, svært meget som de fleste av oss er enig i, selv om man kan mene at det er nogen overdrivelse i hans almindelige verdenspolitiske syn. Men det forekommer mig iallfall å være liten mening i å rulle op en bred prinsipiell debatt idag om de synsmåter Friis har hevdet. Han søkte å legge sitt innlegg på det plan, at det ikke skulde være full diskusjonsfrihet for ham på vegne av en større eller mindre del av Rjukan-arbeiderne. Det er selvfølgelig ikke riktig. Men idag står vi jo overfor en situasjon som er ganske klar og fast. Det programutkast som er fremlagt, er, som alle vet, produktet av nokså langvarige forhandlinger, som på visse punkter ikke var helt lette. Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi som deltok i disse forhandlinger, i visse henseender ikke så ganske ensartet på tingene. Vi søkte derfor frem til en formulering som vi alle kunde være enig i, og som vi mente var riktig. Det var derfor også nødvendig å veie ord og uttrykk så nøiaktig som mulig. Hvis det idag på avgjørende punkter kom nye formuleringer, sett fra et fløi-synspunkt, vil man forstå at derved rykket man også hele grunnlaget vekk. Det er ikke teoretisk noget i veien for at vi ved en majoritetsbeslutning her kunde vedta den ene eller annen endring som lå i linje med det, Friis har ønsket. Men det vilde åpenbart være en skammelig lumpenhet overfor det socialdemokratiske parti. Efter de forutsetninger som har vært til stede, har vi ikke nogen som helst rett til å gjøre noget slikt, hvis vi mener det ærlig og vil ha samling. Et endringsforslag som vilde bryte med den tillit som ligger til grunn for hele samlingsarbeidet og gjøre det forgjeves, må det derfor bestemt advares mot.

På den annen side kan det sies at Friis' forslag inneholder ting som det kan ha interesse å se nærmere på. Jeg har ikke hatt anledning til å studere det noget nærmere, og det har vel dere heller ikke; det er jo fremkommet som et benkeforslag. Den rimeligste og riktigste løsning måtte da være å sende det til det nye landsstyre til drøftelse. Jeg tillater mig å antyde det. Så kan man ad åre se i hvilken utstrekning det kan være riktig og nødvendig å gå til en diskusjon om det.