Siv Jensen
Respekt for enkeltmennesket
Frps valgkampåpning
Fredrikstad, 11. august 2007
Kilde: Transkribert fra Frp-tv (http://www.frp.no/Innhold/_struktur_internett/Hovedmeny/FrP-TV/)

Hallo! Takk.. Hjertelig velkommen til Fremskrittspartiets valgkampåpning her i Fredrikstad, jeg har også lyst til å ønske velkommen til alle dere som følger denne valgkampåpningen gjennom Fremskrittsparti-TV, som er første gang et politisk parti faktisk gjør i en valgkamp. Jeg har lyst til å begynne litt med det, jeg er faktisk veldig stolt av at Fremskrittspartiet utvikler nye metoder for å komme med budskapet ut til velgerne våre. Det er tross alt ganske mange mennesker som ikke har muligheten til å komme seg ut på ulike arrangementer, og da er det viktig, at de har muligheten til å følge politiske taler helt usensurert gjennom TV, og det syntes jeg er en veldig, veldig bra nyvinning fra Fremskrittspartiets side. 

Så har jeg jo, før jeg begynner, lyst til å ønske AUF velkommen, de er jo alltid til stede på hver eneste appell jeg holder rundt omkring i landet. Men grunnen til at de kommer, det er fordi at de skal dele ut en sånn klimakvote til meg. De har sikkert med seg klimakvoter disse og. Og det er tydelig en sånn organisert kampanje som AUF driver med. Men la meg si følgende til dere: Ta heller en prat med statsministeren! Fordi, deres egen regjering kjøper ikke lenger klimakvoter fordi de ikke vet hva pengene blir brukt til. Så rydd heller opp i deres eget rede før dere kommer og skiter i vårt.

Og nå er det jo valg, så nå får dere jo besøk av den ene politikeren etter den andre som skal komme og for så vidt spre det glade budskap, og jeg skjønte at statsministeren hadde vært her for et par dager siden og brukt nesten hele tiden sin på å snakke feilaktig om Fremskrittspartiet. Min utfordring til deg Jens, den er følgende: La oss bruke denne valgkampen på å snakke om vår egen politikk. La oss ha så mye respekt for velgerne, at de presenterer hva vi har tenkt å gjøre på eldreomsorgen, på skolen, på barnehagene, med samferdselspolitikken, med integreringspolitikken. Også ha den tilliten til at folk klarer å selv bestemme hvilket parti de vil stemme på.

Dette er et lokalvalg, og det betyr selvfølgelig først og fremst at det er ikke meg dere skal stemme på, dere skal stemme på våre lokale listekandidater rundt omkring i hele Norge. Og da dreier det selvfølgelig seg om tilliten mellom dere og dem. Men det er også ganske viktig at det er god kontakt mellom rikspolitikerne og kommunepolitikerne. Det er viktig at vi som sitter på stortinget følger nøye med på hva som skjer rundt omkring i dette landet. Vi må ikke sitte der inne og tro at vi vet alt som foregår. Det å være ute og snakke med folk, høre på dem, lytte på hvilke hverdagsproblemer folk har. Det er det som gjør det mulig for oss å forandre hverdagen til folk Og vi skal aldri glemme, vi som er politikere, at vi er det fordi dere har tillit til oss. Fordi dere har stemt på oss. Derfor skal vi enten vi sitter i kommunestyret, på fylkestinget eller på stortinget, ha den grunnleggende respekten, være deres ombudsmenn og alltid ha tid til å ta opp deres saker. Jeg blir ganske frustrert jeg, over alle de politikerne som etter at de blir valgt, plutselig får alle disse here rare, merkverdige ideene om hvorfor de ikke skal gjøre det de lovet dere før valget. Hvor mange ganger har ikke dere hørt valgløfter? Valgløfte på valgløfte på valgløfte som aldri blir innfridd, fordi plutselig kommer pekefingeren frem. Plutselig så får de alle disse merkverdige ideene om hvorfor de ikke kan bygge disse veiene allikevel. Eller hvorfor de ikke kan bygge et nytt sykehjem, eller hvorfor de ikke kan redusere skattene. Da kommer jo alle sammen, og dette er jo ting som vi sitter og snakker om over en kopp kaffe eller en øl bort på kroa ikke sant, vi snakker jo om det sammen, alle sammen. Sitter og klør oss i hodet også lurer vi på hvordan dette styrtrike Norge, kan klare å stelle seg sånn, at vi verken har råd til å bedre eldreomsorgen, bygge veier uten bompengefinansiering eller ta oss av de mest grunnleggende velferdstilbudene. Dette sitter jo vi og snakker om. Men i det øyeblikket politikerne får ansvar, får posisjon, så kommer de med alle motforestillingene om hvorfor det ikke går an allikevel. Men tro meg mine damer og herrer det er ingen maskin nede på stortinget, som er sånn at når vi blir valgt inn der så går vi gjennom den maskinen og kommer ut på andre siden, så er vi mye smartere enn dere. Det er ikke sånn. Glem aldri, alle dere som stiller til valg, at dere er folkets forlengede arm inn i styrende organer; ta vare på folkets interesser, lytt til hva de har å si og ha grunnleggende respekt for deres meninger og synspunkter.

Nok en gang er eldreomsorgen et av de viktigste sakene i en valgkamp, og jeg har lyst til å si dessverre, fordi vi burde ha løst dette problemet for lenge siden. Jeg håper at dette blir det siste valget hvor vi snakker om å løse problemene i eldreomsorgen, og at vi neste gang har klart å løse dem. Og la meg fortelle dere hvorfor dette er den viktigste saken for Fremskrittspartiet. Det er fordi vi er grunnleggende lei av at de eldre i vårt samfunn blir behandlet som kasteballer i et offentlig system. For oss dreier en varm, verdig eldreomsorg seg om en helt grunnleggende ting, nemlig respekt for enkeltmennesket. Selv om man får vondt i beina, eller blir skrøpelig i hofta, så har man fortsatt tankene sine og hodet sitt. Og man skal ha rett til å bestemme over sitt eget liv også når man blir gammel. Og eldreomsorgen dreier seg om mye mer enn en sykehjemsplass. Det dreier seg også om de tjenestene man har behov for i hjemmet. Det kan være en hjemmehjelp, hjemmesykepleie, hva det nå måtte være. Og når de rødgrønne sier at det ikke går an å innføre valgfrihet i eldreomsorgen, så syntes jeg det er en hån mot folk. Det virker nesten på meg som om man tenker som så at: jaja, vi er nå snart kvitt dem så det er ikke så nøye allikevel, vi trenger ikke å høre på hva de har å si. Reis der i protest! Mot den type holdninger. Fordi dere fortjener å bli behandlet med den grunnleggende respekten som dere fortsatt er som enkeltmennesker. Og da dreier det seg, for meg, om følgende, og jeg skal illustrere dette med en veldig, veldig spesiell historie. Fordi det er ikke bare eldre mennesker, det er også funksjonshemmede mennesker som trenger hjelp i hjemmet. Og for noen måneder siden så møtte jeg en ung mann i Oslo, ja han er faktisk like gammel som meg, og han er 100 % pleietrengende, trenger hjelp til absolutt alt. Men så var jeg og besøkte ham også sa han: "Vet du hva? Det er greit at jeg er syk, det er greit at jeg ligger til sengs, og det er greit at jeg ikke klarer å spise selv eller gå på do selv, eller gjøre noe som helst selv. Men jeg klarer å tenke. Ikke ta fra meg verdigheten i livet mitt." Og hva slags hverdag hadde han? Hver eneste uke fikk han besøk av tretti ulike personer, som kom inn i hans stue og skulle hjelpe ham. Og tenk selv! Nå skal vi være litt intime her, noen ting vi gjør her i livet her vil vi gjøre aleine, blant annet det å gå på toalettet. Ikke sant? Det er greit å få være i fred da. Tenk alle de menneskene, som ikke kan være i fred når de skal gjøre dette. Trenger hjelp til å komme seg inn der og ut der og ikke sant, alt det man gjør når man er på toalettet. Det er i utgangspunktet fryktelig nærgående ting å få hjelp til. Og når tredve personer skal gjøre det for deg i løpet av en uke, da blir du fratatt verdigheten. I Oslo innførte Høyre og Fremskrittspartiet, som sitter i byråd sammen, valgfrihet i hjemmetjenestene. Og det betydde at han plutselig fikk et valg, han fikk et valg så han kunne velge bort det å ha tredve personer i hjemmet sitt hver eneste uke, og så fikk han anledning til å velge et annet tilbud. Og de tilbød ham en hverdag hvor kun tre personer kom på besøk, personer han ble kjent med, fikk et forhold til, stolte på. Og som han sa: "Endelig har dere gitt meg verdigheten tilbake i livet mitt." Og det er det Fremskrittspartiets eldreomsorg dreier seg om, det er å sette enkeltmennesket i fokus, ha respekt for deres valg og de som sier at det ikke betyr noe, de tar skammelig feil og undervurderer folk i dette landet.

Jeg er veldig stolt av å representere et parti, som er garantisten mot at det blir innført eiendomsskatt i kommunene. Nå er vi et sted hvor det er eiendomsskatt. Og jeg må si at jeg slutter altså ikke å overraskes over den kreativitetet man utviser, ikke bare for å sette eiendomsskatten til det maksimale nivå man har lov å ta. Men som om ikke det er nok, så tenker man hvordan skal vi klare å få inn enda litte granne mere penger fra lommene til folk, så går man hen og endrer takseringsgrunnlaget, ikke sant? Hvis man øker verdien på boligen, så kan man suge ut litt mer i eiendomsskatt. Det burde ikke være lov! Derfor har vi tatt til ordet i stortinget for å fjerne hele muligheten til å utstede eiendomsskatt. Men det har vi ikke fått flertall for. Og det betyr at vi i alle de kommuner i Norge hvor Fremskrittspartiet er representert, vil vi slåss med nebb og klør for å stoppe innføringen av eiendomsskatt og muligheten for å redusere og avvikle den så fort som overhodet mulig!

Jeg leste i avisen her før jeg kom, at nå driver dem og stikker kjepper i hjula for Rygge flyplass. Hva er dette for noe? Nå har vi altså, prøver vi å gjøre det lettere å være flypassasjer i Norge. Gjøre det lettere for det lokale næringslivet her i Østfold, gjennom å bygge opp denne flotte flyplassen som snart står ferdig, og jeg har vært og besøkt de. Men når spillereglene endres underveis. Kanskje så dramatisk at hadde man visst dette før man begynte å stikke spaden i jorda, så ville man kanskje aldri begynt å bygge flyplassen. Da leker man med andre menneskers penger. Og det må denne regjeringen snart holde seg for god til. Nå må de være forutsigbare, langsiktige og troverdige også med andre menneskers penger. Det dreier seg nemlig ikke bare om statens penger, som ikke bare er statens penger, men det er våre penger. Men det skal ikke på toppen av det hele, være sånn at de spiller bingo med mennesker som tør å investere, tør å satse, tør å skape, tør å skape arbeidsplasser og så videre. Det bør de holde seg for gode til. Vi trenger et konkurransetilbud i norsk luftfart, vi må ikke gjøre det vi kan for å skjerme Gardermoen for konkurranse. Det blir bedre for alle oss andre hvis det er operative flyplasser både i Vestfold, i Østfold og på Gardermoen. Da får vi flyplass(*), får vi som flypassasjerer muligheten til å reise dit hvor vi føler tilbudet er best mulig, og derfor synes jeg regjeringen snarest mulig må rydde opp i den urettferdigheten de nå er i ferd med å påføre Rygge flyplass.

For å snakke litt mer om samferdsel da. Skjønner dere hvordan det er mulig, for verdens rikeste land, å finansiere nær sagt et hvert nytt veiprosjekt, med nok en bomstasjon? Det er altså ikke grenser for det. Skal jeg fortelle dere en historie. Jeg var oppi, på vestlandet, for noen dager siden, og der er dem like imot bomstasjoner som det dere er. Men nå har dem funnet på noe enda mer nytt og kreativt, for dere vet altså at på vestlandet så går det veldig mye ras. Og vi driver jo og slåss i stortinget hele tiden for å få bevilget mer penger til rassikring av utsatte veistrekninger. Nå skal dem bygge bom der oppe, sånn at innbyggerne må betale for å unngå å få en steinblokk i hue. Og det er ikke bomavgift, det er rasavgift og det er direkte flaut at man finner på noe sånt i Norge!

Men hvordan klarer vi det da? Se på Sverige. Sverige var jo nesten teknisk konkurs for noen år siden, men veier har dem. Og så vidt jeg vet så er det en bomstasjon, én. Hvorfor er vi så annerledes? Er det sånn at når vi har penger så blir det et så stort problem at vi må få dem bort? La nå for all del ikke denne rikdommen og overskuddet, som vi har vært med på å skape, komme oss til gode. Det salter vi ned! Og jeg skal utfordre Kristin Halvorsen jeg, skulle tenke meg at hun kanskje nå skulle svare på hvor mye av vår formue som nå har gått tapt som følge av det fallet vi ser på verdens børser rundt omkring. Vi kunne kanskje med fordel ha investert litt mer av de pengene i infrastruktur i Norge, i bygningsmasse i Norge. På en sånn måte at vi fikk grunnlag for ny verdiskapning og vekst, som i sin tur gir mer skatteinntekter til staten, flere arbeidsplasser og muligheten for å ha noe å leve av den dagen vi ikke lenger lever av oljen. Men det skal vi jo ikke gjøre! Det skal vi ikke gjøre! Og jeg lurer så inderlig på hvorfor det er bedre å investere våre penger i bedrifter som konkurrerer med norske, fremfor å investere dem i vårt eget næringsliv, i vårt eget land og på en slik måte at vi kan nyte godt av det langt inn i fremtiden og for mange flere kommende generasjoner.

Skole er viktig. Vi skal ha en skole som vi kan være stolte av å sende barna våre til. Ikke sant? Det er jo det vi vil, vi vil at våre små håpefulle skal vokse opp til å bli flinke, engasjerte samfunnsborger som klarer seg og kan stå på egne bein. Men da må jo skolen være en plass som stimulerer hver eneste elev til å bli bedre. Enhetsskolen, som har vært varemerket til Arbeiderpartiet nå i flere tiår, hva er det for slags skole? Jo det er jo en skole, hvor man vil at, tenk, har dere noensinne møtt to barn som er like? Nei, for hvert eneste individ er født helt unike. De er forskjellige, de tenker ulikt, har ulike drømmer og tanker og meninger om hvordan fremtiden deres skal være. Og da må jo skolen være en plass som stimulerer dem til å bli gode der hvor de har forutsetninger til å være flinke. I stedet for at de hele tiden skal få høre at: Såså, slapp av, her skal vi alle være like, her skal det ikke være noen forskjell. Og mange elever mister jo motivasjonen tidlig fordi de blir holdt nede i stedet for at de får muligheten til å utvikle seg og vokse til det de er flinke til. Men da må vi ha en skole som tillater det, som tillater hver enkelt elev å vokse og utvikle seg, i stedet for en skole hvor målet er at det skal tyte kliss like sosialdemokrater ut etter endt skolegang. Det er ikke en skole jeg vil ha!

Fremskrittspartiet går også til valg på to andre viktige saker. For det første så ønsker vi at kommunen skal være en plass som først og fremst setter innbyggernes interesser i fokus. Hvis det er noen som har glemt det, så er det altså sånn at kommunen er til for innbyggerne, det er ikke innbyggerne som er til for kommunen. Og det betyr det, at vi i kommune etter kommune rundt omkring i Norge hvor Fremskrittspartiet får lov å styre, så skal vi ta innerst inne i skuffen og finne frem dette ja-stempelet. Så skal det stå fremme på pulten, og så skal vi lete hver eneste gang det kommer en søknad fra en innbygger etter en grunn til at vi skal si ja, selvfølgelig skal vi innfri den byggetillatelsen, selvfølgelig skal du få lov å bygge på garasjen din, selvfølgelig skal vi legge forholdene til rette for at du kan skal få starte opp den bedriften din akkurat her. Det er jo det som skal være kommunen, en plass hvor det er hyggelig å komme, en plass hvor man får hjelp til problemene sine i stedet for at man hele tiden får høre at: Sorry, still deg bakerst i køen. Vent, send søknad inn i tre eksemplarer så får vi se hva det blir til om noen måneder. Det er altså ikke måten å møte folk på. Og jeg, jeg er igjen stolt av å kunne vise til at i kommuner hvor Fremskrittspartiet styrer, så gjør vi det. Vi åpner opp kommunehuset. Vi gjør det lett for folk å komme inn der. Og vi gjør det vi kan for å redusere saksbehandlingen til et minimum. Og jeg skal gi dere et eksempel, i Os kommune utenfor Hordaland. Der har Fremskrittspartiet hatt ordføreren i åtte år. Og hvis det er så ille, i disse Frp-kommunene som Jens Stoltenberg sier... Så jeg må fortelle dere det da, når jeg dro til Os sist, når vi kom over kommunegrensa inn til Os, så sa jeg: "Stopp bilen! Stopp bilen!" Så gikk jeg ut av bilen, så sa han: "Hva er det med deg da?" "Jeg tenkte jeg bare skulle kjenne på lukten av Frp-land", sa jeg. "For jeg lurer på, lukter det vondt her? Er det farlig å bo her? Blir jeg sjuk nå?" Får det er jo sånn man får inntrykk av ikke sant? Når man hører på all den negative propagandaen om hvor fryktelig det blir hvis Fremskrittspartiet får lov til å styre. Men hva er det som er skjedd i Os da? Jo, vi har altså snudd et underskuddsforetagende til en solid økonomi. Men ingen eiendomsskatt. Lave avgifter på vann, renovasjon og, og, og kloakk. Vi har full barnehagedekning. Det er jo også en av disse løgnene de kommer med, at det er vår skyld at det er vår skyld at det ikke er full barnehagedekning her i Norge. Det er vår skyld det. Det er greit å ha noen å skylde på, er det ikke det? Vi har satset på skolen, vi har satset på eldreomsorgen, vi har gjort det vi har sagt vi skulle gjøre. Og i tillegg, så er det altså en kommune hvor folk flytter til, de flytter ikke ifra. Sist år var det 400 mennesker alene som flyttet til Os, mange av dem fordi de ønsket å starte opp en bedrift. Og hvorfor det? Jo, for når de kommer dit så møter de velvilje. De sier: "Her, vi skal fikse tomt til deg, vi skal ordne vi skal fikse, bare vær så snill, bare legg bedriften din her for vi trenger arbeidsplasser her i kommunen." Det er jo holdningen å møte folk med ikke sant? Vi trenger å satse på vekst og verdiskapning. Og la meg si det også, for nå er det så mye diskusjon om det skal være lov å tjene penger i Norge, sant? Det har vi nå lest, side opp og side ned. La meg først si; jeg er også enig i at vi må ha en diskusjon på hva som er et anstendig nivå på lederlønninger i Norge, selvfølgelig skal vi ha en diskusjon på det. Men det vi aldri må tape av syne, det er at vi trenger bedrifter og arbeidsplasser i dette landet for at hjulene skal gå rundt. Og det må ikke være sånn, som man av og til får inntrykk av i Norge, at det er helt greit å bli millionær hvis man vinner penga i lotto. Tenk litt over det, vinner du 24 millioner i lotto, da er du kul da. Har du tenkt på det? Og vi er ikke misunnelig engang, altså vi får, kunne jo tenkt oss å vinne selv. Men så sier vi gratulerer, også prøver vi å se om det kanskje blir vår tur neste gang. Det er greit! Helt okay! Og så må jeg tulle litt med fotballen, jeg skal være veldig forsiktig med det altså, men jeg har lyst til å tulle litt med fotballen. Fordi, tenk hvor mange penger som ruller rundt i den industrien. Disse gutta tjener formidable summer, på å gjøre hva? Å løpe rundt på en gressmatte etter en lærkule, og de tjener mye penger på det altså, men vi er ikke misunnelige på dem heller, vi syntes det er flott at folk får lov å gro med talentene sine og tjene penger på det. Og vi er ikke misunnelige et sekund. Men hva gjør dette samfunnet med de som investerer sparepengene sine i en arbeidsplass? De tør å starte opp en bedrift, tør å betale arbeidsgiveravgift til staten for å ansette folk, betale skatt sånn at vi politikere kan gjøre det vi liker best, nemlig å fordele penger. Hva gjør vi da? Jo, da sender vi kemneren og skattefuten og likningsmyndighetene på de! For de skal ikke få lov å lykkes! Og det er en holdning vi må slåss for å få bort fra det norske samfunn. Det er gründerne vi må løfte opp som våre helter, for det er de som skaper verdiene i dette samfunnet og det er de som gjør at vi har en jobb å gå til!

Vi har også sagt at det må bli fokus i denne valgkampen på norsk integreringspolitikk, og det er vi nødt til. Vi som sitter i storting og regjering har ansvaret for å bestemme hvor mange mennesker som skal få komme til dette landet. Men alle våre nye landsmenn, de bor ikke i staten, de bor i et nærmiljø, de bor i en kommune, de bor i en gate, de bor i et hus. Og det betyr at det er kommunens ansvar å legge forholdene best mulig til rette for en vellykket integreringspolitikk. For det dreier seg om at vi skal kunne leve side om side i nærmiljøet, og da må vi forstå hverandre. Derfor må det være et helt grunnleggende prinsipp, at barna våre som begynner i skolen de må kunne norsk. De må kunne norsk. Men alle andre må og kunne norsk, for hvis ikke de kan norsk er det desto vanskeligere å komme seg ut og få en jobb. Og tenk på alle de innvandrerkvinnene, rundt omkring i Norges land, som aldri har vært ute av døra, fordi de ikke får lov, de kan ikke norsk. Og hvordan i all verden skal de kunne integreres inn i nærmiljøet da? Jeg var og snakket med politiet i Trondheim i går, eller var det forigårs, de fortalte at en av de viktigste prosjektene de har nå, det er å komme helt inn i familien, sammen med hjelp fra nærmiljøet. Fordi de vil at innvandrerkvinnene skal bli klar over hvilke rettigheter de har når de er i Norge. Mange av de aner det jo ikke. Og i det øyeblikket de får vite, at det å bo i Norge det dreier seg om å ha frihet til å bestemme, ha retten til å arbeide, ha muligheten til å delta, følge med på ungenes oppvekst og vei gjennom skolen. Tenk så mye bedre det blir for de kvinnene. Derfor må vi gjøre det vi kan for at alle de innvandrerkvinnene som i dag er stua inne, får anledning til å komme ut. Og da må vi begynne å straffe de familiene, som hindrer kvinnen i å bli fullverdig integrert i vårt samfunn. For mange av disse familiene mottar en eller annen form for ytelse fra det offentlige. Og hvis de ikke er interessert i å integrere seg i det norske samfunnet, hvis de ikke er interessert i at hele familien skal kunne det norske språk, hvis de ikke er interessert i å følge norsk lov; ja, da vet jeg om mange andre steder de kan reise til enn å være her!

Men dette er jo så viktig fordi at vi har mange mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge, som oppfører seg ordentlig, er i jobb, betaler sin skatt, driver sin forretning og det eneste de ønsker, er å få hjulene til å gå rundt. Og da må vi ikke føre, en politikk i Norge som gjør det enda vanskeligere for dem å leve her på lik linje med alle oss andre, det er mange av dem. Skikkelige, ordentlige mennesker som vi skal ta vare på. Men da må vi også slutte med den naive asylpolitikken som regjeringen nå fører, hvor den som får lov å bli her i landet, er jo de vi har aller minst bruk for. Mens vi kaster ut i tur og rekkefølge mennesker som har lært seg det norske språk, kommet seg i jobb og som bare ønsker å bidra med noe positivt, de blir sendt ut. Mens de som kommer hit bare for å lage kvalm, stjele, lage bråk! De får lov å bli. Da er integre*da er asylpolitikken feilslått Jens Stoltenberg, gjør noe med det!

Det dreier seg om å skape trygge lokalsamfunn. Det dreier seg om å ha respekt for folk. Det dreier seg om å gidde ikke bare å lytte, men ha tid til å snakke, ha tid til å høre på menneskers hverdagshistorier. Fordi det er summen av alle hverdagshistoriene som utgjør det fellesskapet vi har i Norge. Og dette landet er utrolig mangfoldig og forskjellig, er man oppe i Nord-Norge så er de opptatt av kanskje helt andre ting enn vi er opptatt av her nede. Men vi skal ha tid, vi skal bry oss, vi skal bruke energien vår som politikere på å gjøre samfunnet bedre. Og da må jobb nr én være å prøve alt vi kan, for å få løst oppgavene fremfor å skyve de foran oss. Og jeg er helt overbevist om, at det er mulig å bruke litt mer av vårt overskudd på å bedre velferden i Norge, uten at økonomien går av skaftet. For det er jo den trusselen man kommer med hele tiden, sant? Det blir inflasjon, det går galt. Men det er rart det der, la meg illustrere det med et par eksempler for dere. Ofte når vi lager våre alternative statsbudsjett til stortinget, så foreslår vi å bruke litt mer penger. Men vi foreslår å bruke det på å investere i en bedre fremtid, noe som vil gi oss mer avkastning. Da får vi jo beskjed om at dette er fullstendig uansvarlig! Det er galskap, tull og det er ikke måte på hvor gærent det er. Men det vi ofte ser er at noen måneder etterpå, så har regjeringen brukt akkurat like mange penger sjøl. De bare sa det ikke da de laget budsjettet. Og da er det greit, da blir det ikke inflasjon. Men det er selvfølgelig fordi den ansvarlige regjeringen har sagt det er greit. Men vi, vi er uansvarlige vi! Jeg er så lei av å høre det. Fordi de vet så inderlig vel, at det er fullt mulig å gjøre noe hvis vi gjør det på riktig måte. Og la meg også legge til at det er en annen ting det er fullt mulig å gjøre noe med, nemlig å bruke mindre penger på ting som bare er byråkrati og administrasjon. Vi har altså tre fylke(*), tre politiske nivåer i Norge. Vi har fylk(*), vi har kommunen, vi har fylkeskommunen og så har vi staten, storting og regjering. Vi er altså fire og en halv million innbyggere. Er vi litt sånn spesielt dumme kanskje? Så vi trenger å bli passet litt ekstra godt på? Jeg tror ikke det. Jeg tror vi med fordel kan avvikle fylkeskommunen og jevne den med jorda. Men jeg må, jeg må dele en hemmelighet med dere da. Jeg stilte nemlig for noen år siden et spørsmål til finansdepartementet. Jeg ville vite hvor mye vi kunne spare på å avvikle hele greia. Jeg tror det er noen milliarder jeg nemlig. Det er mange politikere som får lønn der, det sitter mange mennesker og jobber der. Så jeg ville gjerne vite det, hvor mye penger kan vi spare? Så fikk jeg svar: "ingen, null kroner". Så klødde jeg meg litt i hue og så sa jeg at: Det var jo et besynderlig regnestykke, men det er vel jeg som er dum igjen da. Jeg stilte spørsmålet en gang til. Vi forutsetter at alle de politikerne som i dag får lønn for å være fylkespolitikere, skal ikke være mer. Vi forutsetter massevis av sånne ting, det skal opphøre. Men fortsatt så kom svaret tilbake, "nei det er null kroner å spare fordi vi (altså finansdepartementet) forutsetter at alt egentlig skal bli som før." Da har de altså misforstått hva det er vi er på jakt etter. Vi vil fjerne fylkeskommunen, vi vil fordele oppgavene mellom kommune og stat. Og vi vil fjerne alt det fordyrende byråkratiet som bare koster skattebetalerne penger uten at vi får noe igjen for det!

Og valgkampen må dreie seg om det og, den må faktisk dreie seg om at vi ikke bare skal love. Eller så at vi ikke bare skal si at, det skal vi gjøre og det skal vi bruke penger på og det skal vi gjøre også. På noen områder så må vi faktisk si at nei, det skal vi faktisk ikke gjøre. Fordi vi har faktisk tenkt å prioritere det viktigste først, og det gjør vi. Vi sier: Ja til en varm og verdig eldreomsorg! Hvor enkeltmennesket står i fokus, men hvor det offentlige betaler. Det er nemlig ikke sånn, som våre konkurrenter feilaktig påstår. At hvis vi får bestemme, så er det lommeboka di som skal avgjøre om du har råd eller ikke. Det er feil! Og nå må de snart slutte å komme med den type beskyldninger. Fordi det vi vil gjøre, det er å innføre et statlig stykkprisfinansieringssystem som gjør at enten du er rik eller fattig, enten du bor i nord eller i sør, skal ha den samme retten til en god og skikkelig eldreomsorg gjennom at staten betaler regningen for deg. Det er hva en statlig stykkprisfinansiering er. Også vil vi innføre en lovfestet rett til å få en sykehjemsplass den dagen vi har behov for det. De er fryktelig ivrig etter å innføre lovfestet rett til barnehageplass. Det går an! Det er ikke noe vanskelig! Men å innføre den samme lovfestede retten til landets eldre mennesker; har ikke hørt på makan til bortforklaringer jeg, hvorfor det ikke går an. For hver gang vi fremmer det forslaget, så blir det nedstemt. "Det er for tidlig, vi kan ikke gjøre det, vi har for mye igjen, vi må bygge ut mer". Sett i gang da! Bygg! Sett i gang da, produser det antall plasser vi har behov for her i landet. Vi kan jo ikke være bekjent med å ha 15 % dekning på sykehjemsplasser. Vi kan ikke være i en situasjon som man også har her, hvor man foreslår å stue folk sammen på tomanns rom. Det er frekt! Det er direkte frekt! Folk skal ha rett til å ha en privat atmosfære selv om de er syke, selv om de er gamle, ja til og med selv om de er senilt demente. For sånn skal vi ikke behandle folk i dette landet!

Og vi lover å sette fokus på hvordan vi kan sette fart på veiutbyggingen, uten å innføre bomstasjoner rundt omkring. Og vi lover å satse på kvaliteten i skolen slik at elevene våre kan vokse opp til å bli kloke mennesker. Og vi lover å sette fokus på hvordan vi kan forbedre eldreomsorgen, nei, eh, hvordan vi kan få fart på ja-kommunen. Og som jeg også sa, vi vil ha en tøffere integreringspolitikk. Men så er det alt det vi ikke lover, det er det som kommer til å bli nedprioritert av Fremskrittspartiet. Fordi vi kan ikke bruke penger på alt. Vi skal rydde opp i økonomien, vi skal si nei til Høyres skatter og avgifter og, og, ge, eh.. gebyrer. Så skal vi satse på de oppgavene vi sier vi skal satse på. Men da sier vi jo samtidig at alle andre ting, som å byggemonumenter over politikerne eller nye rådhus eller jeg vet ikke hva de holder på med rundt omkring; det sier vi nei til. For nå skal vi rydde opp i de viktigste oppgavene først.

Og da har jeg lyst til å avslutte med å si: Jeg håper, at alle bruker stemmeretten sin og går og stemmer. Det å stemme dreier seg om å være med på å påvirke hvordan du ønsker at kommunen din skal bli styrt de nærmeste fire årene. Lar du være å stemme, så er det også et valg, men da har du ikke rett til å klage etterpå. Så alle de som vurderer om de skal gå og stemme eller om de skal la være å gå og stemme. Gå og stem. Påvirk. Sett sammen kommunestyret. Gjør en innsats for at din kommune blir et bedre sted å være. Og jeg håper jo, at så mange som overhodet mulig gir Fremskrittspartiet sjansen denne gangen. Nå har vi hørt lenge nok på lovnadene til de andre partiene. I mange tiår har Arbeiderpartiet og de andre hatt ansvaret for utviklingen av eldreomsorgen. Hvorfor i all verden skal vi tro at de får orden på det nå? Når de ikke klarte det forrige gang og ikke for fire år siden og ikke for åtte år siden og ikke for tolv år siden. Jeg skal fortelle dere hvorfor jeg. Fordi de skriver ut feil medisin. Og det er noe med at når en lege i tjue år skriver ut hjertemedisin til en hoftepasient, så burde kanskje den legen få lov til å gjøre noe annet enn å være lege. Og da er det samme budskapet overført til Arbeiderpartiet. Når dere har klart å tulle til eldreomsorgen i tjue år, så er det kanskje på tide å slippe til de som har den nye medisinen. Som tør å prøve noe annet. Det gjør vi! Derfor håper jeg dere stemmer på oss. Godt valg, alle sammen!