Jan P. Syse
Regjeringens avskjed
Stortinget, 29. oktober 1990
Kilde: Syse, Else, Christian & Henrik (red.): Ta ikke den ironiske tonen - Tanker og taler av Jan P. Syse. Oslo 2003, s.173-174.

På vegne av Regjeringen har jeg bedt om å avgi en erklæring ved møtets begynnelse.

Forhandlingene om en EØS-avtale har gått skrittvis fremover. Regjeringen har siden den tiltrådte for vel ett år siden, holdt Stortinget og Stortingets organer løpende orientert om utviklingen i EØS-forhandlingene. Regjeringen har samlet bred støtte for sin politikk og for sin ambisjon om en omfattende EØS-avtale. Dette har vært et hovedpunkt i Regjeringens holdning; å føre en politikk som kan være samlende i Stortinget. På den måten kan Norge følge en stø og konsekvent kurs som kan gi våre forhandlere styrke og troverdighet i ivaretagelsen av viktige nasjonale interesser.

EFTA-landene har videre lagt stor vekt på å tale med én stemme. Dette har også preget Regjeringens arbeid. Sammen med de andre EFTA-landene har vi lykkes godt på dette punkt. Inntil nå har EFTA-landene - som en del av vår felles plattform - med én stemme krevet varige unntak på flere felter. EF og EFTA-landene har hittil i forhandlingene stått langt fra hverandre på en rekke punkter. Forhandlingene har den siste tiden vært preget av liten fremdrift. Det skyldes ikke bare EFTA-landene, men også EF. På flere sentrale punkter har EF til nå ikke klarlagt sine forhandlingsposisjoner. Det gjelder blant annet et så sentralt felt som de institusjonelle ordninger som en EØS-avtale må inneholde. Siste uke varslet imidlertid EF endringer i sin holdning til samarbeid på det institusjonelle området. Samtidig fastholder EF sin motstand mot varige unntak. Det er EFTA-landenes oppfatning at det nå også må komme et nytt forhandlingsutspill fra deres side. Dette vil stille krav til fleksibilitet i norske posisjoner.

I forbindelse med handelsministerens [Kaci Kullmann Five] redegjørelse torsdag og ytterligere orientering til Stortingets organer samme dag, er det uttrykt ønske om at Regjeringen i dagens møte klargjør sitt syn. Dette gjelder særlig Norges holdninger til industrikonsesjonsloven og loven om finansinstitusjoner i de videre forhandlingene. Også forhandlingssituasjonen mellom EF og EFTA tilsier at Regjeringen i løpet av kort tid må avklare sitt syn.

I løpet av det året trepartiregjeringen har sittet, har samarbeidet mellom de tre partier og innad i kollegiet fungert meget godt. De tre partier har vist samarbeidsvilje til å løse mange viktige saker for land og folk. Vi har i godt samarbeid nylig trukket opp den økonomiske kursen for neste år gjennom budsjettopplegget for 1991.

Med den samme vilje til å finne løsninger har Regjeringen grundig drøftet den totale forhandlingssituasjonen og forhandlingsforløpet i EF/EFTA-prosessen. Det er uenighet innen Regjeringen om de posisjoner Norge skal innta i forhandlingene i tiden fremover.

En regjering må stå samlet i en slik sak, særlig hvor det gjelder forvaltningen av Norges interesser i internasjonale forhandlinger.

Jeg vil derfor i ekstraordinært statsråd kl. 1200 i dag legge frem søknad om avskjed for Regjeringen.