Olav 5
Nttårstale
NRK radio og fjernsyn, 31. desember 1966
Kilde: www.kongehuset.no

Kjære landsmenn,

Atter engang er dagen kommet, hvor det gamle års siste kalenderblad skal rives av og hvor vi skal takke hverandre for året som gikk.

Det kan synes så kort tid mellom hver gang en nyttårsaften står for døren, og jo eldre man blir, desto hurtigere synes man tiden går. Og uansett alder er det vel få av oss som ikke på denne årets siste dag ser tilbake på året som gikk og veier de forhåpninger man stilte til det mot de resultater man mener det har gitt. Finner vi så at i grunnen er ikke våre forventinger blitt innfridd fullt ut, har vi vel kanskje lett for å glemme at det i første rekke er vi selv og ikke årets som sådant som er ansvarlig for resultatene.

Vi har meget å være takknemlig for i året som nu løper ut, og først og fremst fordi vi har fått beholde freden i vårt land og i vår verdensdel. Vårt land har fått arbeide under generelt gunstige økonomiske forhold, og de aller fleste av våre landsmenn har vært sikret gode arbeidsplasser og hatt et godt utkomme. Vi hører så ofte at vi lever i et velstandssamfunn, og godt er det, selv om vi ikke bør akseptere at bilen og fjernsynsapparatet er kriteriet for den høyeste lykke. Vi betrakter det i dag som en selvfølge at enhver borger i dette land skal kunne føre en tilværelse fri fra nød og savn og at hvert individ gjennom våre sosiale goder skal være sikret samfunnets hjelp i tilfelle av sykdom og når alderdommen melder seg. Jeg tror jeg har rett til å si at vi er kommet langt på dette område, og tenker vi tilbake på en del av de perioder det norske folk har gjennomlevet siden dette århundrets begynnelse og på de forhold som da rådet, har vi grunn til å være takknemlig for den utvikling som har funnet sted.

Når jeg ser tilbake på året som er gått, er det to tiltak av humanitær art som jeg minnes med særlig glede. Det ene er aksjonen "Den Røde Fjær", satt ut i livet for å samle inn midler til bygging av et helsesportsenter på Beitostølen for handicappede og hvis resultat viser det norske folks følelser for landsmenn som trenger en hjelpende hånd i sitt handicap. Ideen til dette helsesportsenter stammer fra det "Ridderrenn" som nu tre ganger har vært arrangert og hvor en del av våre blinde og svaksynte har vært de ivrigste deltagere. Jeg er meget imponert over den sportslige innsats og det enestående pågangsmot som er vist, og jeg håper at den ånd som i så høy grad har preget "Ridderrennet" også vil gjøre seg gjeldende i helsesportsentrets fremtidige aktivitet for å lede utføre mennesker tilbake til et aktivt å lykkelig liv i samfunnet. Jeg ønsker alle dem som skal forestå oppbyggingen og driften av helsesportsentret lykke til i deres store oppgave, og jeg benytter samtidig anledning til å sende alle våre handicappede landsmenn mine varme hilsener og ønsker.

Det annet humanitære tiltak jeg vil nevne i dag er aksjonen "Flyktning 66", arrangert av Det Norske Flyktningeråd til hjelp for flyktninger i Asia og Afrika. Takket være en verdensomspennende innsats har vi hatt den lykke å se løst de flyktningeproblem vi hadde i Europa etter krigen, og det er nu i høy grad påkrevet gjennom en ny verdensomfattende aksjon i De Forente Nasjoners regi å yde det dessverre stadig økende antall flyktninger i Asia og Afrika all den hjelp vi formår. Vi ser også på dette årets siste dag, som på så mange tidligere nyttårsaftener, en urolig og opprevet verden, og vi vet at den splid og de krigerske forviklinger som vi så ofte er vidne til, fører med seg strømmer av ulykkelige mennesker på flukt fra en sikker død til en usikker skjebne i fremmed land. La oss alle, hver på sin måte, vise disse ulykkelige medmennesker nestekjærlighet og la vår hjelp bidra til at deres flukt fra døden ikke blir en flukt inn i håpløsheten.

Det er ingen gitt å se inn i fremtiden og ingen kan på en nyttårsaften forutsi hvordan det nye år vil bli. Vi håper jo selvsagt at det skal bli godt for oss alle, men la oss ikke glemme at det først og siste er vi mennesker som bestemmer det adferdsmønster som kommer til å prege de mellomfolkelige forhold. Jeg tror på verdien av den personlige kontakt også over landegrensene, og jeg er glad for at jeg i de år som er gått, og også i det forløpne år, har fått anledning til å avlegge offisielle besøk i så mange fremmede land og lære så mange verdifulle mennesker av forskjellige kategorier å kjenne. Har jeg derved bidratt til også å spre kunnskap om Norge ute i verden, er jeg takknemlig.

Så vil jeg sende mine varme hilsener til alle landsmenn hjemme og ute, til våre sjøfolk på de syv hav og i fremmede havner, til våre væpnede styrker i tjeneste hjemme og i utlandet, til folket på Svalbard og til landsmenn på Jan Mayen og på Bjørnøya. Og en varm tanke sender jeg de gamle, ensomme og syke rundt om i vårt land.

Måtte året som kommer bli lyst og lykkelig for dere alle og for vårt land, måtte det blir året som bringer fred i verden og måtte det blir året hvor menneskeverd og respekt for livet finner sin plass i høysettet.

Godt Nytt År.