Åslaug Marie Haga
Jeg er ikke laget av stål og betong
Pressekonferanse
Oslo, 12. juni 2008
Jeg stiller store krav til meg sjøl. Jeg har ikke vært tiltrekkelig oppmerksom på en del dagligdagse ting. Jeg har ansvar for feil. Alle feil skal rettes opp. Dette har gitt mange blod på tann.

Når slike saker som i går foranlediget fem sider med krigsoverskrifter i Dagbladet og jeg vet at jeg står overfor nitid gransking av mitt privatliv og alle rundt meg i ukene som kommer, da må jeg spørre meg sjøl om det er verdt det.

Jeg har TV-team hengende rundt huset. Senest trampet Dagbladet inn hos oss da jeg kom hjem klokken halv elleve i går kveld. Jeg har barn som kommer bleke hjem fordi vi som familie er invadert.

Min mann er ufrivillig blitt tildelt en rolle i pressens gransking av meg. Han har i all tid lagt vekt på å være "sivil" og jeg mener han har rett og krav på å bli respektert for dette. Jeg føler et ansvar for at dette nå rammer ham. Dette gjør inntrykk.

Fram til 2008 har min integritet aldri vært utfordret. I den siste tida har jeg opplevd det en rekke ganger.

Saker sauses sammen og skaper et bilde av meg som uetterrettelig. Det er sårende, det er feilaktig og jeg finner meg ikke i det.

Jeg har erfart at det å fortelle sannheten ikke betyr at jeg blir trodd. Jeg har erfart at kommentatorer som må medgi at jeg ikke har løyet likevel beskriver meg som lite sannferdig og skaper en sannhet i folks bevissthet. Dette vil jeg heller ikke finne meg i.

La meg kort minne om noen saker:

Ingen bestrider en statsråds rett til å foreslå personer. Ingen mener jeg er inhabil i forhold til Eli Arnstad. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har ikke funnet grunn til å forfølge saken.

Likevel presenteres saken fortsatt som et bevis på at jeg ikke er til å stole på.

Det var klare mangler ved departementets generelle saksbehandling. Dette blir retta på. Saken har ingen ting med min troverdighet å gjøre. Likevel brukes den fortsatt som bevis på at jeg ikke er til å stole på.

Senterpartiet har i mange år gått inn for et OL i Tromsø. Det er derfor ikke en sak at partilederen sier det som står i vårt partiprogram Jeg har aldri uttalt meg på vegne av regjeringen om OL. Skillet mellom meg som partileder og medlem av regjeringen ble ikke akseptert. Man ville ikke forstå skillet mellom omtale til og klarering av regjering. Jeg har aldri løyet om dette. Likevel brukes saken fortsatt som bevis på at jeg ikke er til å stole på.

Riksrevisjonen har konkludert med at KRD i 2006 burde ha varslet Terra-kommunene om at de ga et dårlig råd i 2002. Saken kom aldri på mitt bord, da som statsråd i KRD - slik den heller aldri nådde Solbergs bord i 2002. Likevel blir saken denne uka brukt som bevis på at jeg ikke er til å stole på.

Denne uka kommer en rekke spørsmål til meg om private forhold. Der burde jeg vært bedre, men jeg har opptrådt i god tro hele veien. La meg understreke at jeg helt og fullt forstår og respekterer pressens rett til å spørre.

Jeg opplever altså gjentatte angrep på min integritet. Jeg må ikke akseptere dette med mindre jeg fortsetter som statsråd.

Jeg er takknemlig for den tillit jeg har fått av velgerne og partiet. Inntil nylig har det vært en udelt glede og et privilegium.

Noen vil mene at mine barn, min mann, mine gode medarbeider og jeg skal tåle dette. Jeg er i tvil om dette.

Derfor har jeg seriøst vurdert å gi meg.

Når jeg har bestemt meg for å stå han av, er det fordi jeg ikke kan forstå at jeg har gjort noe som jeg ikke kan stå oppreist på i det offentlige rom.

Jeg kan ikke forstå hva nytt som skal finnes, men jeg vet det vil skrives framover. Skulle det være noe mer å rydde opp i, skal det gjøres, om det gjelder brygge, stabbur, skatt, bredbånd eller hva.

Jeg er ikke lagd av stål og betong. Det er kanskje andre her i salen.

Hvis dere skal følge etter meg i morgen, kan dere bli med i begravelse i Ås kirke. På lørdag kan dere stille opp på sykehjemmet på Årnes hvor jeg skal besøke min far.

Men en ting ber jeg om - av hensyn til familien - at dere ikke kommer inn på tunet mitt.