Olav 5
Nyttårstale
NRK radio og fjernsyn, 31. desember 1975
Kilde: www.kongehuset.no

Kjære landsmenn,

Et gammelt ord sier at det ikke er mulig å hindre sandets skiften i timeglasset, og jeg synes intet annet tilkjennegir på en så markant måte hvor hurtig tiden egentlig iler, som nettopp en nyttårsaften. Den aftenen hvor vi så å si snur ryggen til det år som er gått og som vi synes er ferdig med, og hvor vi prøver å skue inn i de dager som rommes i det nye året og som det synes å være så mange av - inntil en ny nyttårsaften igjen står for døren.

Det året som vi i dag tar avskjed med, skulle på mange måter vise seg å bli et vanskelig år. Vi håpet ved årets begynnelse at de svake næringsmessige konjunkturer som på det tidspunkt rådde ute i verden, ikke skulle gi for sterke utslag i vårt land, men i det håp ble vi skuffet. Vi har til fulle fått føle omslaget i verdenskonjunkturene med de følger det har fått for de aller fleste av våre næringsgrener, og det smerter å se de følger som denne situasjonen medfører for de arbeidstagere som vi daglig ser blir permittert eller arbeidsløse.

Vi er inne i en vond tid, men la oss fremfor alt beholde motet og optimismen. Vi vinner intet ved å gi oss motløsheten og pessimismen i vold, for det løser ingen av de problemer vi i dag står overfor. La oss håpe på og arbeide for at det år vi nu går inn i, må by bedrede forhold for våre næringsveier og at vi får se dem som i dag har mistet sine arbeidsplasser, i fullt arbeide igjen.

Men la oss nu ved utgangen av 1975 ikke bare se de mørke sider av dette året, for det har også hatt sine lyse sider, heldigvis. Vi har fått leve og arbeide sammen i et land som gir oss så meget av inspirasjon og styrke, ikke minst i selve den natur som omgir oss og som betyr så uendelig meget for oss alle i det daglige liv. Vi er glade for at vi kan føle det slik at selv om kanskje ikke alt er mer fullkomment her hjemme enn andre steder, er de t et godt land vi lever i. Så meget av det som daglig skjer i vårt offentlige liv, vårt næringsliv, i arbeidslivet over hele landet, øker vår tillit til de demokratiske grunnsetninger som vårt samfunn bygger på og styrker vår tro på landets framtid. Vi vil gå inn i det nye år i takknemlighet for all god gjerning som er utført og med gjensidig løfte om at vi efter evne skal møte det nye år med den følelse av felles ansvar som samfunnet har rett til å kreve av oss.

Våre tanker en nyttårsaften stanser ikke opp ved vårt fedrelands grenser. De går langt ut over vårt eget land, og så nær knyttet som vi er til hele verden, vil jeg tro at mange tanker strømmer i aften fra norske hjem til venner og bekjente over hele vår klode. For mange - så altfor mange - er det naturlig å ønske et bedre nytt år, frigjort fra den nød som så mange er rammet av. Og jeg vil gjerne på denne aften få bringen en hilsen og takk til alle dem hjemme og ute som har sinn og sans for arbeidet med å lindre den menneskelige nød i verden. Det gjelder institusjoner og organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Direktoratet for utviklingshjelp og mange flere, og ikke minst den uselviske innsats som norsk misjonsvirksomhet representerer. Til denne takk vil jeg føye et ønske om utvidet erkjennelse og forståelse for betydningen av de ideer og konstruktive tiltak som i statlig regi tar sikte på å legge forholdene bedre til rette i den del av verden som vi tenker på som utviklingsland.

Ved dette årsskiftet er det naturlig for meg å tenke tilbake på alt det som i vår egen historie knytter seg til ordet "utvandringen". Vi har så mange ganger i det forløpne år vært samlet i minnet om at det i år var 150 år siden den første organiserte norske utvandring til Amerika fant sted. Våre utvandrere og all deres senere slekt er for lengst assimilert i det store amerikanske samfunn. Men meget av det som hendte og skjedde pionerene imellom, har bud også til våre dagers mennesker. Som dette at de følte for hverandre, støttet og hjalp hverandre og hadde en følelse av samhørighet, som sies var det mest fremtredende og betydningsfulle trekk ved amerikansk samfunnsliv. Jeg hadde den glede i dette minneåret å møte mange representanter for etterkommere av våre utflyttede landsmenn først her hjemme og senere i Amerika, hvor jeg i høst var gjest i nesten 4 uker. Og jeg vil gjerne få benytte denne anledning til å takke De Forente Staters myndigheter og alle de institusjoner og organisasjoner i Amerika som gjorde disse ukene til en stor og kjær opplevelse for meg, som jeg alltid vil tenke tilbake på med glede. Overalt hvor jeg kom, var det folk av norsk herkomst som ba meg om å ta med hilsener hjem til slekt og venner i Norge. Jeg overbringer herved disse hilsener, selv om det ikke er mulig for meg å gi hver og en av dem adresse. Men jeg kan forsikre om at de kommer fra alle deler av Amerika og er bestemt for alle deler av Norge.

Det er enda en av årets begivenheter som jeg ønsker å nevne før jeg slutter av. Gjennom Norsk Rikskringkasting er vi blitt minnet om at det i år er 50 år siden Norsk Rikskringkasting så dagens lys. Når vi tenker på hva kringkastingen gjennom alle disse år har betydd, synes jeg det i dag er all grunn til å takke Norsk Rikskringkasting for hva den har gitt oss fra den første spede begynnelse og til i dag. Og jeg retter denne takk til ledelse og medarbeidere gjennom årene og til de ingeniører og teknikere som har maktet den vanskelige oppgave teknisk å dekke vårt land, slik at lytter- og seerforholdene er blitt så gode som de er.

Og så vil jeg sende mine beste ønsker for året 1976 til alle mine landsmenn - til dere her hjemme og til nordmenn ute - til våre sjøfolk rundt om i verden, til alle på Svalbard og på Jan Mayen og til våre væpnede styrker. Og en spesiell hilsen sender jeg våre krigsinvalider, våre syke og ensomme og alle dem som i det forgangne året har mistet noen av sine kjære.

Måtte året bli lyst og lykkelig for dere alle og for vårt fedreland, og måtte fred, fordragelighet og respekt for livet råde mellom alle vår klodes folk.

Godt Nytt År!