Olav 5
Nyttårstale
NRK radio og fjernsyn, 31. desember 1977
Kilde: www.kongehuset.no

Kjære landsmenn,

"Døgnet har mange timer, året har mange dage", skrev vår store dikter Arnulf Øverland i et av sine vakre dikt.

Og disse dikterens ord faller meg særlig i hu på en årets siste aften, som vi igjen opplever i dag. Da går tankene uvilkårlig tilbake til de "mange timer og de mange dage" som er gått siden forrige nyttårsaften, og som så umerkelig er blitt til et fullbyrdet år. Et år som har gitt glede og sorg, som det nå engang blir oss mennesker til del i denne verden.

Vi lever i et vidstrakt land, og jeg har så godt jeg har kunnet gjennom årene forstøkt å besøke flest mulig av stedene i dette vårt land for å få en personlig kontakt med dere, mine landsmenn. Mange er de steder jeg har nådd, men ikke alle, og desto større pris setter jeg derfor på å kunne nå frem til så mange av dere på den måte som det skjer i aften. En meningsmåling Som ble foretatt for noen måneder siden viste at den langt overveiende del av dem som ble spurt, hørte på min nyttårstale gjennom fjernsyn og radio, og det er jeg takknemlig for.

Jeg har i løpet av året kunnet se tilbake på tyve år som Norges konge, og jeg vil gjerne få takke alle dere som viste meg sin oppmerksomhet ved mitt jubileum. Tyve år er selv i dag en lang tid, og jeg er inderlig glad for den følelse jeg har av at båndene som binder oss alle sammen, er blitt sterkere og sterkere efter som årene er gått. Jeg vet jo de varme følelser som det norske folk næret for min far, Kong Haakon, og enhver av dere vet vel hvor vanskelig det kan synes å skulle overta og føre videre en høyt elsket og respektert fars livsgjerning. Jeg er derfor dypt takknemlig for all den vennlighet og støtte som dere alle har ydet meg gjennom alle disse år og som gir meg den varme følelse av enhet som er så viktig for et lands og et folks lykke.

I forbindelse med mitt jubileum har jeg også på en annen måte "sett tilbake", idet jeg nesten har begått en bok. Skrevet den selv har jeg ikke, men forfatteren har fått stoffet av meg gjennom en rekke samtaler. Kanskje kan det synes noe uvanlig at jeg lar personlige minner av denne art bli sammenfattet i en bok og publisert. Men disse minner representerer den livets vevnad som er blitt meg til del, og disse minner deler jeg med glede med dere alle.

Betrakter vi den verden vi lever i i dag, kunne vi ha grunn til å ønske oss forhold preget av en blåere himmel med færre grå skyer.

For å ta vårt eget land først, er det vel med like stor beklagelse vi alle mottar de så å si daglige meldinger om stagnasjon og vanskeligheter for en stor del av våre næringer og med derav følgende permitteringer og tap av arbeidsplasser. Sett i relasjon til den arbeidsløshet som hersker i andre land, må vi prise oss lykkelige over at antallet av arbeidsledige hos oss hittil har kunnet holdes på et langt lavere nivå. Men uansett er det trist nok for dem som allerede er rammet og som har fått føle konsekvensene, og til dem er mitt nyttårsønske at de må finne tilbake til en god og sikker arbeidsplass i det nye året. Og for våre tungt arbeidende næringer ønsker jeg at året 1978 må bringe den forbedring i konjunkturene og det oppsving i den daglige drift som alle så sårt lengter efter, og at vi må bli spart for å se bedrifter, ofte bygget opp gjennom generasjoner, balansere på kanten av stupet.

De fleste av de øvrige land i den vestlige verden sliter mere eller mindre med de samme næringsmessige problemer som vi. Vi lever i en tid hvor det ikke synes å være grenser for teknologiske fremskritt. Vi har vært vidne til at mennesket har satt sin fot på månen og at romskip blir skutt opp for å sende bilder tilbake til Jorden fra fjerne planeter, som vel ingen tidligere kunne ha drømt om at mennesket noensinne ville ha mulighet for å utforske. Vi befinner oss i datamaskinens alder, hvor alt av teknisk og elektronisk art synes mulig. Men for en legmann kan det synes som om det økonomiske system ikke har beveget seg fremover i takt med de teknologiske fremskritt, og kanskje er dette et felt hvor nye ideer og oppfatninger kan vinne frem.

Intet ville vel glede oss alle mere enn om det nye året som vi nu går inn i, kunne gå ned i vår samtidshistorie som året hvor de næringsmessige bekymringer, tross alle mørke prognoser, vek plassen for trivsel, optimisme og arbeide for alle. Og hvor respekt for menneskeliv og menneske rettigheter kunne herske istedenfor den terror og vold som vi har sett så altfor meget av i det året som nu ebber ut.

I denne ånd sender jeg dere alle mine hilsener og ønsker for året som står foran oss. Jeg hilser våre landsmenn på Svalbard, på Jan Mayen, våre væpnede styrker og våre sjøfolk på alle hav, og mine varme tanker går til våre krigsinvalider, til våre gamle og syke og til de hjem hvor en plass i dag står tom.

Måtte freden råde i året som vi nu går inn i, måtte det bli et lyst og lykkelig år for dere og for alle mennesker i vår verden og måtte vi ved neste nyttårsskifte kunne se tilbake på det i takknemlighet for hva det gav oss.

Godt Nytt År!