Harald 5
Det som virkelig betyr noe
Nasjonal minnemarkering for 22.7.2011
Oslo Spektrum, NRK - TV2, 21. august 2011
Kilde: www.kongehuset.no

Kjære alle sammen.

Nå er nesten alle ord brukt opp.

De siste fire ukene har vært tunge for oss alle. Men nettopp da er det godt å kunne være sammen. Mine tanker har vært spesielt hos dere som var direkte berørt av terroren og dere som har mistet noen dere var glade i.

Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane noe av deres smerte. 
Som landets konge føler jeg med hver enkelt av dere.

Etter slike traumatiske opplevelser kan det ta lang tid å bygge seg opp igjen. I denne tiden er det viktig å huske på at sorgen har mange uttrykk, og det må være rom for dem alle. Følelse av skyld og angst, raseri og tomhet.

Vi fortsetter å sørge sammen. Men midt i sorgen har jeg også stort behov for å takke.

Jeg vil takke alle dere som var i regjeringskvartalet og på Utøya, og som har bestemt at det dere har opplevd ikke skal få knekke dere.

Jeg vil takke alle hjelpere - innenfor politiet, brannvesenet, helsevesenet, kirken og de religiøse miljøene, forsvaret, sivilforsvaret, frivillige organisasjoner - og alle dere som på egen hånd trådte til og bare måtte hjelpe. Alle sammen har vist oss hva omsorg og mot betyr i praksis når det gjelder som mest. Mange reddet andres liv, noen med fare for sitt eget. Fortsatt står mange på for å lindre sorg og støtte dem som trenger det.

Jeg vil også gjerne takke statsministeren, regjeringen og departementene. Statsministeren har på en imponerende måte maktet å være en trygg, nasjonal forankring i en unntakstilstand. Samtidig har han og hans apparat klart å holde hjulene i gang under svært krevende forhold. Lokale myndigheter har stilt opp på en imponerende måte, og de politiske partier har vist solidaritet - med hverandre, med folket og med de direkte berørte. Det har stått tydelig for meg at alle har gjort hva de kunne for å støtte og hjelpe.

I tiden som nå ligger bak oss har vi fulgt 77 mennesker til graven. Vi har alle fått muligheten til å bli litt kjent med hver enkelt av de omkomne - gjennom historier fortalt i media, og gjennom minneord. Vi mistet 77 mennesker som ønsket å bruke livene sine til beste for samfunnet de var en del av. Vi skal hedre deres minne ved å arbeide videre for verdier som var viktige for dem.

Jeg ønsker i dag å gjenta det jeg sa dagen etter tragedien:  
Jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten. 
Jeg holder fast ved troen på et åpent norsk demokrati og samfunnsliv.  
Og jeg holder fast ved troen på våre muligheter til å leve fritt og trygt i vårt eget land.

Tragedien har minnet oss om det grunnleggende som binder oss alle sammen i vårt flerkulturelle og mangfoldige samfunn. La oss ta vare på denne erkjennelsen - og la oss ta vare på hverandre. La oss som enkeltmennesker være tydelige på hva vi står for, og bruke våre muligheter til å påvirke samfunnet vi lever i på en positiv måte.

Tiden som kommer vil fortsette å kreve mye av oss alle.  
For dere pårørende vil det være spesielt tungt når den nasjonale sorgen gradvis avtar. Når det sterke fellesskapet vi har følt på denne tiden, ikke er fullt så merkbart lenger. Da trengs det medmennesker som ser dem som sørger og dem som sliter med livene sine - noen som kan være hos dem når oppmerksomhetens lys begynner å slukne.

Når hverdagen skal leves.

Som nasjon skal vi ta denne tiden med oss i våre hjerter, i vår erfaring - og huske at vi er vekket til en ny bevissthet om hva som virkelig betyr noe for oss.