Olav 5
Nyttårstale
NRK radio, 31. desember 1957
Kilde: www.kongehuset.no

Kjære landsmenn,

Atter står vi ved inngangen til et nytt år, og jeg er glad for også ved dette årsskiftet å kunne bringe det norske folk en hilsen og takk for det vi har opplevet sammen i det året som går ut.

Året bragte meg, og jeg tror jeg tør si alle nordmenn, den usigelig store sorg at min elskede far Kong Haakon gikk bort, og jeg vet at det dype savn efter ham ikke bare føles her hos oss, hans nærmeste på Skaugum, men deles av uendelig mange rundt om i vårt kjære fedreland og langt, langt ut over Norges grenser.

Jeg takker på det inderligste alle som på så mange vis har gitt uttrykk for sin deltagelse i min og min families dype sorg over det uopprettelige tap som vi har lidt ved hans bortgang.

Jeg vet hvor meget det betydde for ham under hans lange og ofte smertefulle sykeleie å motta alle de beviser på kjærlighet og sympati som strømmet ham i møte fra nordmenn og andre over hele verden. Det styrket ham i hans tålmodighet og hans vilje til å bære sin skjebne, og jeg bringer dere også for dette min hjerteligste takk.

Og så vil jeg i dag uttale det håp at den følelse av samhørighet og gjensidig tillid, som alltid preget forholdet mellem Kong Haakon og det norske folk, og som jeg føler at jeg også har fått del i, for alltid må forstette.

Det er naturlig at hvert menneske nyttårsaften ser tilbake på året som gikk og prøver å gjøre seg opp en mening om de ønsker og forhåpninger som ble dannet forrige nyttårsaften, er gått i oppfyllelse.

Vi gjør det også i år, og dessverre må vi nok se det faktum i øynene at heller ikke året 1957 har bragt verden den avspenning og forståelse nasjonene imellem som vi så inderlig hadde håpet at året skulle bringe oss.

Vi ser i stedet for en fortsettelse av den spente internasjonale situasjon, en videre utvikling av våpen som, hvis de noensinne skulle bli brukt, ville legge hele vår klode øde, og en menneskehet hvor det enkelte individ i sin resignasjon overfor en truende fremtid prøver å kapsle seg inn og være seg selv nok.

Men det er av viktighet at enhver av oss, som tror på menneskets verd og individets frihet, gjør vårt til at vi kan finne veien frem mot en lykkeligere verden å leve vårt liv i.

Må det lykkes for oss i det nye året å nå frem til større forståelse og gjensidig respekt mellem verdens folk, til større trygghet og visshet om at våre vansker kan løses ved at vi løfter i flokk.

Så sender jeg da på min families og egne vegne våre hjerteligste ønsker for det nye året, først og fremst til hele det norske folk, både til dem som har hatt den lykke å kunne feire julen og nyttårsskiftet hjemme sammen med sin kjære, og til alle som ikke har kunnet gjøre dette, til våre sjøfolk i fremmede havner og på havet, til våre militære styrker hjemme og ute - med en særlig hilsen til våre styrker i Midt-Østen, som på vegne av de Forente Nasjoner bidrar til å opprettholde freden i et vanskelig område og under fremmedartede forhold. Og til slutt sender jeg mine varme hilsener til mine små barnebarn og deres foreldre langt der nede i Rio, med alle gode ønsker for det nye år.

Må det nye året bringe fred på jorden, lykke og velsignelse for alle mennesker og derved bli et godt år for Norge og for alle bygger og bor i vårt vidstrakte land.

Godt Nytt År.