Olav 5
Nyttårstale
NRK radio og fjernsyn, 31. desember 1961
Kilde: www.kongehuset.no

Kjære landsmenn!

Vi står igjen på terskelen til et nytt år, og som vanlig på det gamle års siste dag skal jeg ha gleden av gjennom radio å få sende en hilsen til mine landsmenn hjemme og ute.

Jeg har i løpet av det år som nu er gått hatt anledning til å besøke Svalbard, og jeg vil gjerne få sende alle dere der oppe min hjertelige takk for sist og for de minnerike dager jeg tilbragte sammen med dere.

Det følger en egen stemning med nyttårsaftenen, - en stemning som får oss til å stoppe opp et øyeblikk i det daglige livs travelhet og se tilbake på det som det gamle år bragte oss av godt og vondt. Og vi prøver på grunnlag av det forløpne års hendelser å stille et horoskop for det nye år.

Jeg tror de aller fleste av oss hver nyttårsaften vi har opplevet siden avslutningen av den annen verdenskrig har sagt til oss selv at nu, nu må da endelig det året komme som skal gi verden den avspenning og fred som hele menneskeheten trenger så sårt og lengter så inderlig efter. Og med dyp beklagelse må vi se det faktum i øynene at hittil er dette vårt håp ikke gått i oppfyllelse.

Istedenfor å se noen bedring i verdenssituasjonen, har vi fått oppleve at den stadig er blitt mere tilspisset og alvorlig, og alle verdens folk, uansett politisk innstilling, er truet av den totale tilintetgjørelse som er gjort mulig ved de våpen stormaktene i dag er i besiddelse av og som man stadig prøver å gjøre ennu mere effektive.

Vi går ut av året 1961 med militære kontingenter fra De Forente Nasjoner i kamp i Kongo, med stadig økende militærbudsjetter hos de store nasjoner og med en usikkerhet med hensyn til fremtiden som vel aldri har vært mere tyngende enn den er i dag.

Det er ikke noen gitt å kunne si hvordan året 1962 vil forløpe, - om det skal bli det år som endelig bringer oss avspenning eller om også de kommende tolv måneder skal være preget av den frykt og uvisshet som vi dessverre nu kjenner så altfor godt.

Det er heller ikke noen gitt å kunne fremkomme med noen patentløsning på alle de vanskeligheter som verden befinner seg i. Men en ting er ganske sikker, og det er at vi aldri må gi opp håpet om å nå frem til en bedre mellomfolkelig forståelse og at vi aldri må stanse opp i vårt arbeide for å fremme fred og fordragelighet mellom alle folk på jorden.

Vi kan gjøre det gjennom De Forente Nasjoner, hvis formål og eksistens det er vår plikt alltid å verne om, gjennom vår deltagelse i hjelpen til de land og folk som ennu ikke har nådd den levestandard som vi har, og gjennom det eksempel på ærlig fredsvilje som vi som et fritt land og et fritt samfunn er i stand til å vise.

Det er uomgjengelig nødvendig at vi er og forblir optimister, uansett hvor mørk situasjonen i øyeblikket kan synes å være, og at vi sier til oss selv at det arbeide vi gjør for å bevare freden, det nytter og vil engang komme til å bære frukter. Og besjelet av optimisme vil vi gjøre vårt ytterste for å være med på å skape grobunn for en tilværelse som en av våre store forfattere har karakterisert slik: "Tilværelsen har ikke mørket til mål, ikke gledesløsheten og tvilen og døden, tilværelsen har lyset til mål og gleden, takknemligheten og håpet".

Så vil jeg sende mine hjertelige hilsener til alle landsmenn her hjemme og i utlandet, og en særlig hilsen sender jeg til være sjøfolk rundt om i verden, til våre væpnede styrker hjemme og ute og til folket på Svalbard.

Jeg håper at året 1962 må bli lyst og lykkelig for dere alle, at det må bringe avspenning og fred på jorden og bli til velsignelse for vårt kjære fedreland.

Godt Nytt År!