Olav 5
Nyttårstale
NRK radio og fjernsyn, 31. desember 1962
Kilde: www.kongehuset.no

Kjære landsmenn!

Vi hører så ofte uttrykket at tiden iler, og det er ingen gang jeg sanner de ordene mer enn når nyttårsaften kommer og jeg får anledning til gjennom Norsk Rikskringkasting å rette noen ord til mine landsmenn. Det synes alltid så kort tid siden forrige nyttårsaften, og tross alt er et helt år forløpet - 365 dager av godt og vondt - for aldri mer å vende tilbake.

Året 1962, hvis timeglass nu er i ferd med å renne ut, var for vårt lands vedkommende intet udelt gledens år. Det bragte dessverre sorg i mange hjem, og jeg tenker da i første rekke på den triste grubeulykke på Svalbard og de mange tragiske skipsforlis, som krevet så mange liv. Det er savn i mange av våre landsmenns hjem i dag, og jeg vet at dere alle er med meg når jeg gir uttrykk for en inderlig deltagelse med de efterlatte som har mistet sine kjære og lyser fred over de bortgangnes minne.

For vårt næringsliv har året 1962 ikke vært noe lett år, og det er vel grunn til å betrakte tiden som kommer med nøktern realisme. Vi står i dag overfor det faktum at vår eksportindustri blir møtt av stadig skarpere konkurranse med ugunstige priser på verdensmarkedet, vår skipsfart strir på sitt område med de samme problemer og vår hvalfangst, som også i mange år har vært en så viktig valutaskapende næringsgren for vårt land, er på vei til å forsvinne.

Vi er inne i et hardt klima og ingen kan forutsi når vi kommer ut av det. Vi må være forberedt på at det kan bli nødvendig å spenne livremmen inn, men jeg er ikke i tvil om at det vil lykkes for oss å komme igjennom de vanskeligheter som vi nu står overfor. Måtte det bare skje uten den store ulykke at landsmenns arbeidsplass og daglige utkomme blir truet.

Heller ikke på det utenrikspolitiske området har 1962 vært noe lett år. Vi gjennomgikk for noen måneder siden den største krise verden vel har gått igjennom siden siste krig, men heldigvis ble også denne krise løst på et fredelig vis, og verden derved spart for en katastrofe av uoverskuelig omfang.

Og som et paradoks har man kanskje lov til å si at nettopp gjennom denne krise fikk verden oppleve et av de store lyspunkter internasjonalt sett som året 1962 bragte, nemlig at personlig kontakt og forhandlinger seiret i en brennbar situasjon av den art hvor tidligere våpnene så altfor ofte har fått tale.

Det var tunge dager vi alle gjennomlevet mens krisen var på sitt høyeste, og man kunne fornemme hvordan verden formelig holdt pusten. Men veien som ble fulgt for å løse denne uoverensstemmelse kan vise seg å få betydning også for fremtiden, og intet ville være mere å ønske for hele menneskeheten enn at nettopp dette eksempel på at det går an å løse selv de vanskeligste internasjonale tvister gjennom kontakt og forhandlinger, blir fulgt for all fremtid.

Vi går nu mot lysere tider i naturen, og måtte disse lysere tider også komme til å prege livet for alle mennesker i hele verden.

Så sender jeg da mine hjertelige hilsener til alle mine landsmenn både her i Norge og i utlandet. Og en særlig hilsen sender jeg til våre sjøfolk rundt om i verden, til våre væpnede styrker hjemme og ute og til folket på Svalbard.

Jeg ønsker dere alle et godt, lyst og fredelig år 1963 og håper at året som kommer må bli et lykkelig år for vårt kjære fedreland og for alle mennesker på jorden.

Godt Nytt År.