Jens Stoltenberg
I Nansens ånd
Ved markeringen av 150-årsdagen for Fridtjof Nansens fødsel
Universitetsplassen i Oslo, 10. oktober 2011
Kilde: www.regjeringen.no

Deres majesteter,  
deres kongelige høyheter, generalsekretær Ban Ki-moon,  
kjære alle sammen,

I dag ferier vi 150-årsdagen for Fridtjof Nansens fødselsdag.

Vi feirer en mann som nådde langt på så mange felt. 
 
Som polfarer og utforsker med sin ferd over Grønland og mot Nordpolen. 
Som forsker og vitenskapsmann på områder som hjerneforskning og havforskning.  
Som nasjonsbygger for et selvstendig Norge.

Og ikke minst som en humanist av internasjonalt format.

La oss i dag mest av alt feire de verdiene som Fridtjof Nansen sto for.  
De idealene han fremmet.  
Og de målene han satte for oss - som enkeltmennesker og som nasjon.

Som polfarer og oppdager var Nansen en ydmyk og lærevillig elev i møte med folk som levde i og av naturen.  
Han lærte av deres tradisjoner, og lyttet til deres råd.

Nansen var hele tiden opptatt av å skaffe ny kunnskap for å mestre det ekstreme.

Under Fram-ekspedisjonen mot Nordpolen gjorde han banebrytende forskning i Arktis.

Han viste oppfinnsomhet og dristighet av ypperste merke.

Som vitenskapsmann evnet han å sette mikrostudier av enkle organismer - som slimålen - inn i større sammenhenger.  
Han bidro med materiale og ny kunnskap til forskere verden rundt. 
Og dannet grunnlaget for den moderne hav- og klimaforskningen.

Nansen var opptatt av at forvaltning av naturressursene måtte baseres på kunnskap. 

Han var en ener innen flere fagområder.

Sin plattform som polarhelt brukte han som nasjonsbygger.  
Dette var viktig da det nye Norge ble utformet.

Gjennom sine ekspedisjoner satte Fridtjof Nansen Norge på kartet.  
Han bidro til å skape vår identitet som polarnasjon.

Og som diplomat i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905, bidro han til å skaffe oss internasjonal anerkjennelse.

Som humanist var han opptatt av å hjelpe dem som var i størst nød.  
Han brukte sin store berømmelse til å hjelpe Europas svakeste.

Han gjorde en enorm innsats.  

For krigsfanger etter første verdenskrig.  
For mennesker som sultet i Russland og i Ukraina. 
Og for flyktninger fra Armenia.

Mange mennesker ble reddet takket være Nansens innsats. 

Han var Folkeforbundets første Høykommissær for flyktninger.

Og i 1922 ble han tildelt Nobels fredspris for sin innsats.

Nansens dristighet og oppfinnsomhet gjennomsyrer alt hans virke, også det humanitære.

Han var uredd. Og han var modig.

Når han gikk på ski.  
Når han forsket.  
Når han reddet mennesker.

Kjære alle sammen,

Gjennom sitt arbeid på så mange felt ser vi at Nansens mange gjerninger preges av:

En stadig søken etter ny kunnskap. 
Oppfinnsomhet og mot.  
Toleranse og samarbeid. 
Nestekjærlighet og solidaritet. 
Og et brennende engasjement for andre.

De samme verdiene og idealene som vi ønsker at Norge skal stå for.

Som vi ønsker å bli gjenkjent ved.

I dag og i fremtiden.

Vi trenger forbilder som kan gi oss mål og peke ut retningen.

Som inspirerer oss til å yte enda litt mer.  
Enten det er hjemme eller i samarbeid med andre - på tvers av landegrensene. 

Noen må gå opp løypa, finne passasjene i isen, komme fram først.

Det er en viktig arv etter Nansen at vi stadig stiller oss nye og høyere mål,  
at vi holder i hevd de verdiene han sto for.

Nestekjærlighet. Styrke. Og mot.

At vi fortsetter å engasjere oss for hverandre.

Slik vokser vi som enkeltmennesker og som nasjoner.

Da lever vi i Nansens ånd.

Takk for oppmerksomheten.