Erna Solberg
Nye ideer og bedre løsninger
Høyres landsmøte
Oslo, 4. mai 2012
Kilde: www.hoyre.no

Kjære landsmøte,

2011 var et fabelaktig Høyre-år.

Det nest beste valgresultatet og det beste forhandlingsresultatet i moderne tid er resultatet av felles innsats.

Kjære venner, tusen takk for den innsatsen.

Valgkampseieren vår tilhører først og fremst dere.

Vi har lov til å glede oss over resultatene i 2011.

Men resultatene vil alltid bli overskygget av hendelsene den 22. juli.

Når grusomhetene nå gjenfortelles og blottlegges, kan vi ikke gjøre mer enn å vise støtte og omsorg.

Vår dypeste medfølelse er med de som nå gjenopplever og gjennomlever vanskelige dager.

Som samfunn må vi gjøre alt i vår makt for å unngå at noe slikt skjer igjen - uten å bryte med det som gjør oss til et liberalt samfunn og en rettsstat.

Det er vanskelig, kanskje umulig, å si at noe godt kommer ut av noe så grusomt. Likevel må vi prøve å se lyset i ondskapens mørke.

Terroristen ville rive samfunnet i stykker. Han har i stedet brakt det tettere sammen.

Vår identitet var tidligere knyttet til Norges historie før vi ble en mangfoldig nasjon. Det norske folks måte å håndtere terroren på gav oss noe som tilhører alle, majoritet så vel som minoritet.

Nå har vi fått noe felles, noe som binder oss sammen, et lim i samfunnet, om enn til en ufattelig dyrekjøpt pris.

Det limet blir viktig når vi skal bekjempe ekstremisme uansett hvor den kommer fra - for det skjer ikke uten debatter og konfrontasjoner.

Vi skal bekjempe ekstremismen uavhengig av kulturelt, ideologisk eller religiøst utspring.

Kjernen, kjære landsmøte, i vår liberalkonservative arv er å forsvare viktige verdier og samfunnsstrukturer mot ekstremistene som vil forkaste dem.

Sånn bygger vi vårt viktigste vern mot ekstremisme: Et inkluderende samfunn, hvor alle er trygge på at de får bruke talentene sine, og at hvem de er teller mer enn hvor de kommer fra.

Ofte tegnes det et dystert bilde. At kulturen vår er truet, eller at vi mislykkes med integreringen.

Den pessimismen deler ikke jeg.

Mennesker som ikke ser typisk norske ut er like forskjellige som oss andre. Noen er tippeligaspillere, andre trygdemottagere. Noen fengselsfugler, andre finanstopper. Noen er på fredagsbønn mens andre er på fredagspils.

Det samfunnet vi ønsker å skape anser deg som norsk når det på passet ditt står Norge, Noreg, Norway.

Kjære landsmøte,

Det er mye bra i det norske samfunnet.

Naturressursene vi har utvunnet og foredlet gjennom hardt arbeid og kunnskap har gitt oss store muligheter.

Vi har noe så verdifullt at mennesker i mange deler av verden risikerer livet for å få det: Et liberalt demokrati og en velfungerende rettsstat.

Vi har en skole som favner alle.

Svært mange eier sin egen bolig.

Mange av oss er i jobb og er selvhjulpne. Vi skal huske at når de fleste av oss har mye, er det ekstra vanskelig å ha lite. Det forplikter.

Hvis du blir for syk til å jobbe så skal du være trygg på at du har anstendige velferdsordninger å falle tilbake på.

Men vi må kunne erkjenne at vi også har utfordringer.

De fleste kan erkjenne at det finnes utfordringer, men det er unntak. Én av dem som har vanskelig for å innrømme det er statsministeren.

Det merker vi når det er spontanspørretime på Stortinget.

Spontanspørretimen innebærer vanligvis at vi stiller spontane spørsmål - skrevet en dag eller to i forveien.

Statsministeren leser opp svaret fra en ringperm full av spontane svar på alle tenkelige spørsmål - skrevet et år eller to i forveien.

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor han blar så mye i permen. Det virker som det står det samme på hver side: "Regjeringens pengebruk på dette området er historisk høy".

Jeg tror vi kunne spurt om hva regjeringen syns om været en dag det regnet, og han ville innledet med at "bevilgningene til Meteorologisk Institutt er historisk høye under denne regjeringen."

Antydninger om at vi har utfordringer i vårt samfunn høres ikke over den øredøvende lyden av en regjering som er opptatt med å gi seg selv stående applaus fordi den bruker mer penger.

Vi er et rikt land, men har en politisk fattig regjering.

Eller som Erling Lae pleide å si det: "De har mer penger, men det er også alt de har".

Kjære venner.

Vi er opptatt av utfordringene Norge har i dag og i fremtiden fordi vi er opptatt av å løse dem.

Vi tror at samfunnet kan bli bedre.

Vår visjon er et samfunn med muligheter for alle.

Har vi det i dag?

Har vi et samfunn hvor barn som sviktes blir fanget opp og ivaretatt? Sørgelig nok er svaret ofte nei.

Har vi en skole som gir alle en god start i livet? Nei, ikke for alle.

Klarer vi å sikre at de som snubler på veien, hjelpes tilbake på beina? At de får en ny sjanse?

Nei, ikke alle.

Får mennesker hjelp i de fasene av livet hvor de trenger det mest i vårt samfunn? Spør rusmisbrukere, kreftsyke og fattige barn.

Vil fremtidige generasjoner ha like store muligheter som det vi har? Det bekymrer meg, at vi tenker for lite på kommende generasjoner.

Har vi et samfunn der de initiativrike menneskene får tillit og kan gripe en mulighet når den byr seg? Nei, mange muligheter blir ikke grepet.

Regjeringen har brukt seks år på å demonstrere at den ikke har ideene og løsningene vi trenger.

Høyre har det regjeringen er tom for, som Norge trenger mest av alt - nye ideer og bedre løsninger!

La meg trekke frem fire grunnleggene ideer, fire nye måter å tenke på som kan bringe vårt samfunn fremover:

Ideen om at mangfold er en positiv drivkraft for endring.

Ideen om at kunnskap er en forutsetning for å løse utfordringene vi står overfor.

Ideen om at det å skape verdier er verdifullt i seg selv - og noe mer enn et nødvendig onde.

Ideen om at når vi sprer makt blir samfunnet sterkere.

Kjære landsmøte, dette er Høyres ideer.

Dette er mektige ideer i møte med en regjering som mener alt skal måles og veies mot bunnlinjen i eget statsbudsjett.

Å bruke litt mindre er usolidarisk.

Å bruke litt mer er uansvarlig.

La meg si noe kort om Høyres økonomiske ansvarlighet, siden vi vet at den vil bli angrepet.

Jeg vurderte å bruke god tid på å kommentere det. Det skal jeg ikke.

I stedet skal jeg overlate ordet til Solveig Barstad, også kjent som konen til vår finanspolitiske talsmann. Dette skrev hun på Twitter i påsken i år: "På Gol koster bensinen 15,86. 6 liter igjen på tanken og Jan Tore nektar å fylle før vi finner ein stasjon som har pris under 15 kr... "

Jeg tror ikke vi trenger si noe mer om Høyres økonomiske ansvarlighet.

Som sagt: Vi har fire grunnleggende ideer, som skaper bedre løsninger.

Den første ideen vi styrer etter er troen på at mangfoldet, grunnleggende sett, er bra.

Også når det gjelder velferdstjenester.

Fordi mangfold av løsninger er en forutsetning for å dekke et mangfold av behov.

Fordi mangfold fører til at nye løsninger blir prøvet ut og skaper forbedringer nedenfra.

Fordi mangfold gir valgfrihet for brukerne.

Fordi mangfold gir flere muligheten til å skape sin egen arbeidsplass.

Men det er en forutsetning som ligger helt fast. Det offentlige skal fortsatt betale for de grunnleggende velferdstjenestene.

For kort tid siden traff Fabian og jeg Astrid Regnell. Hun får oppfylt sitt høyeste ønske: Å fortsatt kunne bo hjemme.

Og det i en alder av 102 år. Tenk så deilig om det kan bli oss!

Hennes drøm er muliggjort fordi hun kunne velge, på det offentliges regning, omsorg som tilpasser seg henne og ikke omvendt.

Da kommunen hadde hjemmepleien, var det nye fjes hver gang. Derfor valgte hun et annet alternativ.

Nå er det de samme faste menneskene som kommer og hjelper henne.

Astrid Regnell syns den løsningen er, for å bruke hennes egne ord, "så deilig" og "alle tiders".

Og det at det er et privat firma? "Jeg er veldig fornøyd med det firmaet," sier hun.

Ja, hvis Astrid er fornøyd med omsorgen - da er Høyre fornøyd!

Slike møter er en inspirasjon og en drivkraft til å kjempe for at alle skal få den samme friheten og de samme mulighetene.

For en tid tilbake møtte jeg en ung lærer som var sykemeldt på grunn av både fysiske og psykiske problemer. På Friskvernklikken i Asker fikk hun den hjelpen hun trengte. Der ser de at psykiske og fysiske plager kan henge sammen. Det opplevde hun ikke i det offentlige helsevesenet.

Jenter som lider av anoreksi drømmer også om å bli friske og å klare seg selv.  
Ett sted som har hjulpet mange til å klare nettopp det er Capio-klinikken i Fredrikstad.

Jeg har møtt jenter som har fått hjelp på klinikken, og jeg forstår ikke hvordan regjeringen kan nekte andre å få den samme hjelpen.

Disse eksemplene viser at det ikke finnes én årsak til ryggproblemer. Det finnes ikke én slags anoreksi. Det finnes ikke én mal for hvordan eldre vil ha hjelp i hjemmet.

Alle mennesker er forskjellige, og det er et mangfold av behov. Derfor skal Høyre sørge for at vårt velferdssamfunn stiller opp med et mangfold av tilbud, slik at alle får velferd som virker for dem.

Ap liker ikke disse tilbudene fordi, som de sier, private aktører baserer seg på anbud og profitt, og det kan vi ikke ha i omsorgen.

Men etter å ha møtt Astrid Regnell.

Etter å ha møtt jentene som først fikk hjelp hos Capio.

Etter å ha møtt læreren som fikk livet og jobben tilbake på Friskvernklinikken.

Ja, etter lang rekke slike møter er jeg sikker på følgende:

Det er ikke er noe galt med de verdiene og holdningene som private driver etter.

Holdningen det er noe galt med, er Aps holdning om at hvis ikke det offentlige kan hjelpe deg så får du heller klare deg selv.

Høyre er glad i mangfold, og vi vil la folk velge blant et mangfold av tilbud. På flest mulig av samfunnets arenaer, og i flest mulig av livets faser.

Derfor er vi for fritt hjemmehjelpsvalg.

Derfor er vi for fritt behandlingsvalg.

Derfor er vi for fritt rehabiliteringsvalg.

Derfor er vi for fritt skolevalg.

Mange politikere bekymrer seg veldig for hvordan det vil gå hvis folk får bestemme for mye selv.

Jeg bekymrer meg for hva som skjer når politikere og byråkrater bestemmer for mye over folks liv!

Kjære landsmøte,

Den andre, og kanskje viktigste, ideen Norge trenger, er at kunnskap er en forutsetning for å løse utfordringene vi står overfor.

For Høyre er dette åpenbart. For andre er det ikke så enkelt.

Etter at de rødgrønne igjen fikk muligheten til å prøve ut sin skolepolitiske teori i praksis, har de kommet til noen erkjennelser.

Anniken Huitfeldt har uttalt at "Vi har nedprioritert betydningen av kunnskap."

Øystein Djupedal, SVs første kunnskapsminister, sa at "SV har nok til tider tatt litt for lett på dette med kunnskap" og "vi har valgt feil ved ikke å stille krav."

Bård Vegar Solhjell, SVs andre kunnskapsminister, har skrevet godt i sin bok om hvordan venstresiden var mer opptatt av kvantitet enn av kvalitet.

Nå har Trond Giske også tatt selvkritikk for Aps skolepolitikk.

Når han tar selvkritikk, da er verdt å lytte nøye!

"Ap har vært for lite opptatt av de flinke elevene i skolen," innrømte han.

Det er nok riktig. Men også feil. Det er ikke derfor Ap stadig må bøte på konsekvensene av egen skolepolitikk.

Det store problemet med den skolepolitikken Ap har stått for de siste tiårene, er at den har sviktet dem som trengte skolen mest.

Ap-skolen sviktet de elevene som ikke hadde noen som leste for dem på senga hver kveld.

Ap-skolen sviktet de elevene som satt alene da regnestykkene ble helt umulige å komme gjennom.

De som ikke hadde en mamma eller pappa som kunne gi dem en god klem, sette seg rolig ned og si "vi tar det en gang til og så finner vi ut av leksene sammen."

Av mange ting, er det kanskje det som gjør meg mest stolt av å representere Høyre. At dette partiet aldri har tapt det viktigste poenget av syne: Nemlig at skolen er viktigst for de som trenger den mest.

Kjære landsmøte,

En ny regjering må tenke nytt. Også om kunnskap.

Arbeiderpartiets ambisjon er å bli et kunnskapsparti.

Det er bra. Det er på tide. Jeg ønsker dem lykke til.

Høyres ambisjon er at Norge blir en kunnskapsnasjon!

Det betyr at vi må ha like høye ambisjoner for barna som barna har for seg selv.

Vi må ha like mye respekt for kunnskapen til snekkeren som bygger huset som for kunnskapen til arkitekten som tegnet det.

Derfor vil Høyre ha et eget Yrkesfagsløft.

Det betyr at vi ikke kan være fornøyd før alle som går ut av skolen kan lese og skrive skikkelig.

At vi ikke tror ikke læringen er ferdig når man er ferdig på skolen.

Derfor vil Høyre gi økonomiske oppmuntringer til at bedrifter investerer i sine ansattes kompetanseutvikling.

Det betyr også at vi må forstå hvor avgjørende kunnskap er på alle områder.

Mange som faller utenfor arbeidslivet gjør det på grunn av manglende kompetanse. Derfor er kunnskapspolitikk også arbeids- og sosialpolitikk.

Skal nasjonen få flere ben å stå på økonomisk, trengs ny innsikt på nye fagområder. Derfor er kunnskapspolitikk også nærings- og finanspolitikk.

Skal vi kunne yte den beste pleien, trengs viten om medisiner og sykdommer. Derfor er kunnskapspolitikk også helse- og omsorgspolitikk.

Skal vi løse klimautfordringene, trengs forskning. Jeg mener vi skal ha et klimamessig romfartsprogram. Men jeg er ikke så opptatt av å lande på månen at jeg sier nei takk til å lande på Mars. Kunnskapspolitikk er klimapolitikk.

Fordi kunnskap er så viktig, så er de som skaper grunnlaget for kunnskap så ekstremt viktige.

Derfor har Høyre høye ambisjoner for lærerne.

Arne Garborg har sagt det best, og her må jeg advare Unge Høyre om at jeg skal sitere en nynorsk-tekst. Og enda verre for Unge Høyre, på Høyres landsmøte når partilederen snakker, så er nynorsk ikke valgfritt!

Arne Garborg sa: "Det hjelper korkje med timeplaner eller instrukser eller nokon ting, det som gjer skulen til den han er, er læraren."

Hundre år senere, etter utallige forskningsrapporter og skolepolitiske forsøk, så er fasit kort og godt at Garborg hadde fullstendig rett. Så var han da også vestlending.

Å heve ambisjonsnivået for lærerne er å heve ambisjonsnivået for hele samfunnet.

Derfor skal vi stille strengere krav for å bli og forbli lærer.

Derfor skal lærerne få tilbake autoriteten i klasserommet.

Derfor skal lærerne belønnes mer for faglig fordypning og utvikling.

Derfor, kjære landsmøte, skal lærerne være Høyres største satsing.

Høyres ambisjon er at de beste skal bli lærere, for da blir også skolen den beste!

Jeg mener det er på tide å finne frem konkurranseinstinktet når det gjelder høyere utdanning.

Vi elsker å slå svenskene på ski. Eller danskene i håndball.

Men det virker som om vi som nasjon er likegyldige til om svenske og danske universiteter er bedre enn våre.

Selv om det en vintersøndag foran TVen kanskje ikke virker slik, så er det mye viktigere for Norges fremtid at universitetene våre presterer godt enn at Petter Northug gjør det.

I fremtiden skal vi gå fra å leve av det sorte gullet under havbunnen, til det grå gullet under hodebunnen.

Ingen kan ta fra oss oljen. Men hvem som helst kan ta med seg de små grå og dra til et mer spennende fagmiljø i et annet land.

I fremtiden blir den internasjonale konkurransen tøffere. Gode, trygge og lønnsomme arbeidsplasser vil springe ut fra de fremste kunnskapsmiljøene i verden, og være et av våre fremste velferdsgoder.

En kommentar i Aftenposten nylig hadde en overskrift som egentlig sa alt: "Forskning skaper fremtiden".

Følgende formulering i kommentaren sa også mye: "Som Forskerforbundets leder Bjarne Hodne påpeker: Norge er på femteplass når det gjelder satsing på forskning og utvikling. Men ikke i verden. I Norden".

Jeg liker det ikke når vi taper for svenskene i skisporet. Men jeg er Høyrekvinne nok til å bli enda mer irritert når vi, med alle våre oljepenger, taper for hele Norden når det gjelder forskningsinnsats!

Forskning og utvikling er nøkkelen til å møte og skape en fremtid vi ennå ikke kjenner, og til å svare på spørsmål vi ennå ikke har stilt.

Derfor kan vi ikke nøye oss med noen sisteplasser.

Venstresiden vil kanskje si rangeringen er stigmatiserende, og aldri burde vært offentliggjort.

For Høyre er den motiverende.

Vi skal ikke bare bli bedre. Vi skal bli best!

Høyres vil at de beste universitetene i Norden skal være norske universiteter.

Vi skal ha forskningsmiljøer i verdensklasse.

Dette kommer til å bety tøffe tak.

Vi vil anklages for å fremme konkurranse. Og ja, vi skal fremme konkurranse - for konkurranse gjør oss bedre.

Vi vil anklages for å drive resultatmåling. Og ja, vi skal måle - for vi vet jo ikke hvor gode vi er om vi ikke måler det.

Vi vil anklages for å fremme elitisme. Og ja, vi vil ha universiteter og forskning som er med i verdenseliten.

Men vi skal aldri kunne anklages for ikke å være ambisjonsrike på vegne av norske universiteter og norsk forskning.

Kjære landsmøte,

En nasjon som er kunnskapstørst må sette kunnskap først!

Kjære venner,

Den tredje ideen som trengs for bringe Norge fremover er at verdiskaping er verdifullt i seg selv.

Vi kan være enige med venstresiden i at skatteinntekter fra næringslivet er bra, og at vi trenger arbeidsplassene. Men der stanser også enigheten.

De rødgrønne holder seg for nesen mens de drar inn så mye skatt de bare kan. Gjerne litt for mye.

I Høyre er det ingen som holder seg for nesen. Tvert imot. Vi liker private bedrifter!

Derfor tar vi ikke inn mer skatt enn det vi må.

Vi liker private bedrifter fordi de er resultatet av innsats og skapertrang. Fra handlekraftige mennesker som har tatt risiko og kanskje satset hus og hjem for å skape noe.

Vi liker private bedrifter fordi de dekker folks behov for nødvendige varer og tjenester i hverdagen.

Og ikke minst: I Høyre liker vi private bedrifter fordi det skal være lov å lykkes i vårt samfunn!

Vi trenger en regjering som forstår at vår konkurransekraft er viktigere for velferden, enn hvor høyt skattenivået er.

Vi kan noen år fremover lene oss på, og leve av, oljeinntektene.

Men generasjonsansvaret tillater oss ikke å tenke slik. Vi kan ikke være likegyldige til om vi investerer for fremtiden, eller om vi har en forbruksfest uten tanke for at oppvasken skal tas og regninger betales.

Kjære landsmøte, Høyres konservative arv er krystallklar: Vi etterlater oss ikke et gjeldsbrev til våre barn.

At vi har høye lønninger og gode sosiale ordninger i Norge er verdt å kjempe for å bevare.

Da må vi prioritere.

Vi kan ikke ha de høyeste lønningene og de beste sosiale ordningene hvis vi har den laveste forskningsinnsatsen, bedriftene betaler de høyeste samferdselsutgiftene og har den høyeste eierskapsbeskatningen.

På sikt går ikke det.

For å bevare gode lønninger og de beste sosiale ordningene, må vi jobbe smartere og bedre.

Og vi må skape nok arbeidsplasser til alle.

Derfor vil Høyre gjøre det mer lønnsomt å investere i arbeidsplasser.

Derfor vil Høyre gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Vi vil stille krav om at alle støttemottagere som kan jobbe, skal ha plikt til å være i aktivitet.

Derfor vil Høyre investere mer i infrastruktur - både vei og jernbane. Det må bli slutt på at skiltet sier du kjører på en Europavei mens underlaget sier du kjører på en grusvei.

Det viktigste for å sikre varig velferd er ikke å skatte mer, men å skape mer.

Derfor trenger Norge Høyre tilbake i regjering!

Kjære landsmøte,

Den fjerde ideen som dette landet trenger er at maktspredning gjør samfunnet sterkere og friere.

Vi tror samfunnet utvikler seg best nedenfra.

Staten har en sterkere hånd på rattet til både frivillighet, kultur, bedrifter og lokalsamfunn enn for seks år siden.

Lokale demokratiske vedtak settes regelmessig til side av statens representanter. Det svekker lokaldemokratiet.

Når stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet sier de vil kutte støtten til de prostituertes interesseorganisasjon fordi de ikke liker meningene deres, ja, enda verre, når en del av den offisielle begrunnelsen er at senteret "har aldri uttalt de faktisk er mot prostitusjon", da snakker vi om trusler og meningstyranni!

Jeg kommer alltid til å kjempe for prinsippet om at i et liberalt demokrati har du rett til å mene noe annet enn staten.

Når kulturen millimeterregulerer kjønnsbalansen i sine oppsetninger, og når den må ivareta mål om nasjonale markeringer som en forutsetning for støtte, da er ikke lenger kulturen fri og uavhengig. Da er den blitt et verktøy for sosialdemokratiet.

Terje Lyngstad er teatersjef for Sogn og Fjordane Teater. Han har kommentert Kulturdepartementets nye tildelingsbrev slik: "Jeg er sosialdemokrat på min hals, men dette er å gå inn i den kunstneriske friheten til et teater".

Politisk korrekte sosialdemokratiske forestillinger vises daglig fra Stortingets talerstol. Det er helt gratis og alltid ledig på galleriet. Kunst, derimot, skal utfordre, provosere, glede, begeistre og raljere.

Kjære landsmøte, Høyre vil sette kunsten og kulturen fri.

Når familier straffes økonomisk for å ikke findele foreldrepermisjonen slik regjeringen mener familier bør, da er selve familien blitt et verktøy. Høyre vil la familiene bestemme selv.

Næringslivet er omringet av, tildels eid av, en omfattende stat. Makten utøves både formelt og uformelt. Rundt regjeringsbordet, rundt styrebordet og nå også rundt bordene på Lorry.

Høyre tror på aksjedemokrati og medarbeiderdemokrati. Derfor mener vi staten bør eie mindre, slik at folk flest kan eie mer. Da får staten mindre innflytelse, og innbyggerne får mer innflytelse.

Maktspredning er ikke ansvarsfraskrivelse. Det er å gi enkeltmennesket, lokaldemokratiet, næringslivet og frivilligheten frihet og tillit.

Det fortjener de - for resultatene er fantastiske.

Frivilligheten er fotballkampene på Løkka. Hvor 14 gutter fra seks ulike nasjoner danner et fellesskap som betyr mer for integreringen enn all verdens holdningskampanjer.

Frivilligheten er mye som staten aldri kan bli. Frivilligheten gjør mye som staten aldri kan få til.

Derfor trengs Høyre, fordi frivilligheten trenger en grensevakt!

Kjære landsmøte,

Ideer er mektige.

Ideer blir viktige når de bidrar til å løse samfunnets og enkeltmenneskets problemer.

Ideen om at mangfold er en positiv drivkraft for endring er viktig.

Ideen om at kunnskap er en forutsetning for å løse utfordringene vi står overfor er viktig.

Ideen om at det å skape verdier er grunnleggende positivt for vårt samfunn, og noe mer enn et nødvendig onde, er viktig.

Ideen om at når vi sprer makt blir samfunnet sterkere er viktig.

Og til sammen utgjør de fundamentet for en borgerlig politikk.

Valget i fjor viste at velgerne var klar for nye ideer og nye løsninger.

Derfor feiret vi et av vår beste valgresultater noensinne, og feide Arbeiderpartiet ut av ordførerkontorene landet over.

Nå er velgerne klar for en regjering med nye ideer og bedre løsninger - og det får de med en borgerlig regjering.

Men vi skal ikke ta en borgerlig regjering for gitt.

To ting må til for å sikre regjeringsskifte.

Hardt arbeid for å sikre borgerlig flertall, og en vilje til samarbeid fra alle borgerlige partier.

Denne våren har det borgerlige samarbeidet begynt å blomstre. Det er for tidlig å si om det blir en god høst. Jeg velger å være optimist.

Vi er ikke i mål, men vi er på god vei.

På god vei til å gi Norge det Norge trenger: En ny regjering med nye ideer og bedre løsninger.

Takk for meg.