Haakon 7
Til bondetoget
Oslo, 11. juni 1938
Kilde: W. P. Sommerfeldt (red.): Hans Majestet Kong Haakon VII Taler 1905-1946. Oslo 1947, s. 26-27.

Jeg uttaler min beste takk for de elskverdige ord som festkomitéens formann har rettet til oss, og jeg vil samtidig få uttrykke min glede over å ha fått anledning til å delta i dette festlige møte med Norges bondestand.

Jeg ønsker også ved denne leilighet å takke dere alle for den varme hilsen som dere brakte oss da bondetoget drog forbi Slottet på sin vei herned til Festningsplassen.

Det er en imponerende fylking av norske bønder som fra alle deler av vårt store og vidstrakte land er samlet i dag i hovedstaden. Her under Akershus' gamle murer står nordlending og vikværing, trønder og rogalending sammen med romsdøl og teledøl, hordalending og opplending.

Sitt yrke driver de under meget forskjelligartede naturforhold og livsvilkår, alle disse bondekvinner og menn som vi ser som representanter for så mange av våre bygder, disse bygder som de elsker like høyt, hva enten hjemmet deres ligger i de avsides kyststrøk, eller de lever i de trange fjelldaler under truselen fra flom og ras eller de driver sine bruk i de brede innlandsdistrikter.

At der hos bondestanden ikke alltid råder det samme syn med hensyn til mange spørsmål, er forklarlig nok. Men en ting er sikkert, og det er at tross meningsforskjell er våre bønder forenet med de sterke bånd som bunder i felles kjærlighet til jorden og til det arbeid som utføres i bondesamfunnets næringer. Like sterkt er de knyttet sammen ved de felles mål de har satt seg for å gjøre det bedre for menneskene å leve og bo i vårt land.

Vi beundrer deres seige arbeid, ikke minst hos dem som kjemper og sliter for å rydde ny jord og legge nytt land under plogen, og som derved hver for seg legger en liten provins til Norge.

Landbruket med alle dets grener er landets modernæring, og det er fremdeles den næring som beskjeftiger de fleste mennesker her i landet, men ennå er der plass nok for mangfoldige tusener av arbeidshender, og det kan mette mange, mange munner. Vi bør minnes i denne forbindelse at under verdenskrigen var det bøndene som gjorde sin betydningsfulle innsats for landets matforsyning. Og skulle vi atter komme til å oppleve kritiske dager, er jeg ikke i tvil om at bøndene med de erfaringer som dengang ble høstet, vil greie å livberge oss.

Det har vært gledelig å høre at dette landsmøte har vært så vellykket. Dets oppgave har som ved de tidligere stevner av denne art vært å styrke og øke samfølelsen mellom landsdelene og distriktene. De mange foredrag og arrangementer har tjent til å gi nye fruktbringende impulser og skaffe deltagerne anledning til å utveksle meninger og erfaringer med frender fra de andre bygder. Møtet har visselig også tjent til ytterligere å øke forståelsen mellom by og land og den gjensidige sympati og respekt for hverandre.

Når dere nå reiser hjem til bygdene deres, håper jeg at dere alle medbringer et godt inntrykk fra hovedstaden og et rikt utbytte fra dette mektige stevne.

Jeg uttaler de beste ønsker for landbrukets videre fremgang og trivsel, og utbringer et leve for den norske bondestand. Et 3 ganger 3 hurra for den.