Dag Terje Andersen
Uvanlig i sin kløkt og unik i sine modige valg
Tale ved bisettelse av Gunnar Sønsteby
Oslo Domkirke, 25. mai 2012
Kilde: www.stortinget.no

Deres Majestet, kjære fru Sønsteby, øvrig familie, kjære alle sammen.  

Når vi i dag skal ta det siste farvel med Gunnar Sønsteby, tar vi farvel med et usedvanlig menneske. Gunnar Sønsteby var en person og en personlighet helt for seg selv. Han var en ekte helt.  

Det er som krigsveteran han er mest kjent. Sabotasjeaksjoner, dekknavn og en illegal tilværelse. Historiske bragder som kuppet mot Norges Bank i 1942 og sprengningen av Kongsberg våpenfabrikk i 44, og mange andre aksjoner som han selv skrev om i boka «Rapport fra nr. 24». Gunnar Sønsteby var uvanlig i sin kløkt og unik i sine modige valg.  

Hans fokus var allikevel alltid dagen i dag, aldri kun fortiden. Som Kjakan selv formulerte det: «Jeg ser meg først og fremst rundt fra min plass i samtiden. Og jeg trives på by´n», sa han.  

Arven etter Gunnar Sønsteby er rik. Heltebragdene under krigen var store, men han var så mye mer enn det. 

- Han var et driftig og engasjert ombud for Norges krigsveteraner.  
- Han var en sann venn og talsmann for Forsvaret.  
- Han var en formidler, historieforteller og pedagog av rang. 
- Og, han var en varm forsvarer av demokratiet.

Alt dette mens han hadde viktige oppgaver i norsk næringsliv.   

Gunnar Sønsteby stilte opp når han ble spurt, også når noen i Stortinget ønsket hans synspunkter eller ba ham fortelle fra krigens dager.  

Selv er jeg var jeg blant de heldige som ved flere anledninger fikk møte Gunnar Sønsteby. Sjelden har jeg snakket med en så ung mann i den alderen! Så nysgjerrig, så levende og nærværende. Jeg opplevde en person som var oppdatert og interessert i det norske samfunnet - som gjerne ville diskutere - men som heldigvis også delte villig av sine erfaringer og sitt store forråd av fortellinger - og bestandig med et glimt i øyet.   

Gunnar Sønsteby kunne ha tatt det med ro for ti år siden og likevel ha utrettet mer enn andre. Han kunne ha trukket seg tilbake for 20 eller 30 år siden og likevel ha utrettet mer enn andre. Men han var engasjert og aktiv til det siste. Han påvirket samfunnet, opplyste samfunnet og endret samfunnet. I dag takker vi ham for det. Vi takker også hans familie for å ha delt sin kjære mann, far, bestefar og oldefar med resten av landet.  

I ærbødighet og takknemlighet: takk for alt du ga for Norge!