Haakon 7
Julehilsen
London Radio, 24. desember 1940
Kilde: W. P. Sommerfeldt (red.): Hans Majestet Kong Haakon VII Taler 1905-1946. Oslo 1947, s. 39-41.

Kjære landsmenn! Når jeg i dag sender dere alle der hjemme en hilsen til jul, så er det med savn og sorg i mitt hjerte, fordi jeg og mine ikke kan feire julehøytiden sammen med dere i vårt kjære fedreland.

Julen, som med sitt fredsbudskap i første rekke skulle være en fredens fest, kommer i år til oss i en verden full av ufred, blodsutgydelse, hat og ondskap. Og det meste av det som julebudskapet skulle bringe oss, kjærlighet mellom menneskene og fred på jorden, trampes under føtter sammen med de fleste av de livsverdier som vi hittil har satt høyest.

Tunge og truende hang skyene over vårt land allerede forrige jul; i år har skyene senket seg knugende ned over landet, så det kan være vanskelig å gjøre bruk av det gode, gamle ønske om en «gledelig» jul. For en helt igjennom glad jul kan ikke feires av norske i et ufritt Norge og heller ikke av norske som ikke kan tilbringe julen hjemme i eget land, sammen med sine kjære.

Det som kanskje smerter meg mest av alt, er den uvæpnede borgerkrig som nå pågår hjemme i Norge; mer enn noensinne hadde det vært av viktighet at det stod et samlet folk bak viljen til selvhevdelse. At det i dag ikke er så, er vårt lands store ulykke, men det er mitt håp og min sikre tro at den alt overveiende del av vårt folk holder sammen i troen på at vi kan greie oss selv, som vi hittil har gjort det, uten innblanding utenfra og uten å innføre systemer eller prinsipper som ikke passer for det norske lynne eller med norske tradisjoner.

Foruten å være en fredens fest er julen jo i særlig grad en hjemmets fest, hvor familien samles i glede og hjelpsomhet. I år finnes der i Norge og overalt i verden tusener av hjem hvor krigens uhygge og gru og usikkerhet kaster sin mørke skygge. Dette gjelder i særdeleshet vår sjømannsstand, som ikke kan feire julen hjemme, fordi våre sjøfolk i fremmede land og på havet må arbeide og kjempe for vårt land og dets fremtid.

Mange nordmenn har også utenfor landets grenser meldt seg til militærtjeneste for å dyktiggjøre seg for den oppgave å delta i frigjørelsen av vårt land.

For oss som skal tilbringe julen her ute, blir julehelgen mer enn noensinne en tankenes tid. Vi gjennomlever i tankene julen i forgangne tider, og våre tanker går til våre kjære der hjemme og hvor de enn ferdes i verden. Om dere enn ikke kan få en personlig hilsen fra alle dem dere har kjær, så vær forvisset om at det går en strøm av varme juleønsker fra oss alle til dere alle.

Vi som er tvunget til å være hjemmefra i julen, føler oss sikre på at deres tanker også vil gå ut til oss, og vi bygger på deres forbønn for oss. Samfølelse og samhold er det vi må bygge på og leve på inntil den dag opprinner da vi skal møtes igjen.

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle der hjemme for all den sympati og medfølelse dere har vist meg og min familie siden hin triste aprildag da vårt land ble overfalt, og en ganske særlig takk til alle som i den første tid både gav meg husly og på annen måte viste meg og min sønn vennlighet. En særlig takk også til dem i Nord-Norge som på forskjellig vis kom oss i møte med vennlighet, gjestfrihet og forståelse i vår triste stilling.

La julen i år mer enn noensinne bli en hjemmets fest, - til styrkelse av familiefølelsen og av samholdet mellom alle norske, til herdning av viljen til å gjenreise et fritt Norge.

Man har hjemme slettet ut meg og mine av kirkebønnen i den norske kirke. Jeg inneslutter i mine bønner og i mine juleønsker hele det norske folk, og jeg ber dere som i julehelgen samles i kirkene der hjemme, om i tankene å gå sammen med meg og mine i en brennende bønn for vårt norske folks fremtid.

En god jul og et godt nytt år ønsker jeg dere alle. Måtte fred og frihet, rett og rettferdighet om ikke alt for lenge herske i Norge.

Gud signe vårt dyre fedreland!