Haakon 7
Et eneste alt overskyggende mål
Ved folkefesten i London
London, 17. mai 1941
Kilde: W. P. Sommerfeldt (red.): Hans Majestet Kong Haakon VII Taler 1905-1946. Oslo 1947, s. 42-43.

Jeg vil gjerne få rette en varm takk for de ord som statsminister Nygaardsvold nettopp uttalte. Jeg har hatt med mange regjeringer å gjøre i de 36 år som er gått siden jeg ble kalt til Norge, og det gledet meg derfor å høre at alle de som har vært med i mitt råd, har forstått at min tanke og rettesnor var: Alt for Norge.

Dette motto, som jeg valte meg i 1905, har jeg alltid søkt å følge, og det var og har alltid vært min overbevisning at alt som det stod i menneskelig makt å gjøre, det ville jeg gjøre.

Det er sjelden, kan en si, at en opplever å se resultatet av de målene en har satt seg. Men det var forunt meg meget, før den sørgelige dagen kom i fjor, den 9. april. Også i den tiden som da ble innledet har jeg imidlertid hatt følelsen av å ha hele folket bak meg i de harde avgjørelser, og det er jeg takknemlig for. Hvis vi ikke hadde handlet som vi gjorde, ville landets ære aldri vært reddet.

Aldri har vel ordet fedreland betydd så meget for oss nordmenn som i de siste år - aldri har vel betydningen av hva det frie, selvstendige Norge virkelig var, stått klart for oss alle.

Av alle de beretninger jeg har fått hjemmefra, fremgår det at alle gamle partistridigheter er skrinlagt, og at alle gode nordmenn nå arbeider sammen for å fremme et eneste stort mål - nemlig befrielsen og gjenoppbyggingen av det land vi alle har så kjært, og som vi i dag føler oss bundet til som aldri før.

Det som det især har gledet meg å høre, er at særlig ungdommen med begeistring og mot er gått inn for denne befrielses- og gjenoppbyggingstanke, fordi det jo blir nettopp de unge som skal gjennomføre denne oppgave.

Alle norske utenfor landets grenser har likeledes satt alt inn på den samme oppgave, og derfor står vi i dag alle samlet om en eneste tanke - alt for gamle Norge.

Selv om ikke alt hjemme var som det kunne ha vært, hvis alle nordmenn hadde satt landets interesser foran alt annet, så må det dog innrømmes at det norske samfunn var kommet meget langt på alle felter og ikke minst på det sosiale område. Vårt land hadde vokset seg sterkt på den grunntanke, at med lov skal land bygges.

Vi var etterhånden kommet til å se på alle de goder vi hadde som noe selvfølgelig, og det er først nå etter den voldelige besettelse av landet og etterat et fremmed system, som ikke passer frie menn, søkes påtvunget vårt folk - at vi fullt ut forstår hvor godt vi før hadde det.

Det meste av hva vi hadde bygget opp synes det nå å være meningen å bryte ned, men reaksjonen mot alt dette nye har vokset seg sterkere blant dem der hjemme som bærer den største byrde i denne tid og som daglig utsettes for forfølgelse for sitt nasjonale sinnelag.

Samfølelsen er i disse tunge dager vokset seg sterkere enn noensinne før, og i dag finnes det bare ett virkelig nasjonalt parti - ett folk - med ett eneste alt overskyggende mål - og det er et fritt og lykkelig Norge.

I 872 samlet Harald Hårfagre Norge til ett rike. Måtte begivenhetene siden 9. april 1940 føre til at samlingstanken og viljen til samarbeid holdes levende, og at det norske folk bevarer en fast og seig vilje til å leve sitt eget frie, nasjonale liv.