Olav 5
Nyttårstale
NRK radio og fjernsyn, 31. desember 1988
Kilde: www.kongehuset.no

Når vi i dag står på terskelen mellom det gamle og det nye år, ser de fleste av oss tilbake før vi går videre. Vi observerer oss selv på en annen måte enn ellers i året. Vi forsøker å trekke konklusjoner av det som er hendt, og å finne noe positivt i selv de verste opplevelser.

I den siste tid har vi opplevet flere katastrofer av store dimensjoner i verdensmålestokk. Likevel rammer ulykker alltid en liten nasjon ekstra hardt, og dette året har dessverre ikke vært noe unntak i så måte. Vi følte alle avmakt og sorg da nyhetene om flyulykken i Torghatten ble kjent. Men samtidig var det betryggende å legge merke til det samhold som finnes, ikke minst i våre lokalsamfunn, ved slike tragiske hendelser. Da som nå går våre tanker til de nærmeste, for hvem ord blir fattige.

I rekken av oppmuntrende trekk i det internasjonale bildet, er det gledelig å konstatere at De Forente Nasjoner nå i sterkere grad kan utføre den rolle som organisasjonen opprinnelig var tiltenkt. FN har lykkes i å skape en positiv bevegelse i mange av de konflikter som i en årrekke har påført millioner av mennesker krig og fornedrelse. For de mange nordmenn som har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker må årets tildeling av Nobels Fredspris kunne oppfattes som en berettiget anerkjennelse. Siden den første observatør inntok sin plass på Balkan i 1947, har Norge ydet vesentlige bidrag til de fredsbevarende operasjoner. Jeg sender derfor i aften en spesiell hilsen til de avdelinger og observatører som fortsatt står vakt for verdensfreden.

Når det gjelder økonomien er deler av norsk næringsliv for tiden inne i en ustabil periode. Spesielt i den nordlige landsdel har det vært et vanskelig år. Efter flere års svikt i kystfisket har såvel deler av flåten som landbaserte bedrifter fått økonomiske tilbakeslag. Variasjoner i naturgrunnlaget og endringer i pris- og markedsforholdene er ikke ukjente for fiskerinæringen. Gjennom årene har fiskerne vært vant til å kjempe med tilsvarende problemer. I en tid som denne er det derfor viktig å være oppmerksom på de muligheter som næringen har, kortsiktige som langsiktige.

En annen tradisjonsrik næring som ser ut til å ha maktet å snu tilbakegangen er skipsfartsnæringen. Den positive utvikling har endret det forhold at stadig flere norske sjømenn mistet sitt arbeid. Men dessverre har mange måttet gå i land. Sjømenn har langt sterkere enn de fleste identifisert seg med sitt yrke, og det er derfor forståelig at det oppleves som særlig smertefullt å måtte omstille seg til annet arbeid.

Det har gledet mange at Lillehammer er blitt valgt som arrangør for de Olympiske Vinterleker i 1994. Med utsikt til å kunne delta i olympiske leker i vårt eget land, vil utøvere av vinteridrett få en stor ansporing i årene fremover. Jeg tror også at denne tildeling vil være et nyttig incitament for all norsk idrett. Det må være vårt håp at arrangementet ikke bare vil sette Norge i fokus for verdens media under noen hektiske konkurransedager, men at det kan bli en vekstfaktor for Lillehammer, distriktet og landet. Og enda mer - at Norge vil kunne by på et arrangement som vil understreke den opprinnelige olympiske idé.

Så vil jeg gjerne sende mine gode ønsker til alle landsmenn, både hjemme og ute, til alle på Svalbard og Jan Mayen, til våre sjøfolk og alle tilknyttet vårt militære forsvar. Spesielt sender jeg en inderlig takk og varme hilsener til våre krigsseilere og alle krigsinvalider og deres pårørende. Når jeg særskilt sender en nyttårshilsen til de ensomme er det fordi disse mest av alle har behov for våre tanker og vår omsorg. Ingen kan leve uten en viss porsjon menneskelig nærhet. Flere organisasjoner gjør en fantastisk innsats - for eksempel Frelsesarmeen, som i år har feiret sitt 100-årsjubileum, og Franciskushjelpen, som i det stille gir smertelindring og sjelefred når det ikke lenger er noe håp. Men det vil alltid være bruk for hjertevarme fra hver og en av oss.

Til slutt vil jeg gjerne nevne noe fra et brev jeg mottok for kort tid siden. Det består av noen få enkle men ganske tankevekkende ord: "Livet og døden er deler av den samme eventyrlige helhet." Denne tanke gjelder den universelle kontinuitet. Noe forsvinner og noe nytt kommer, hele tiden. Det er en sannhet og et romslig tidsbegrep tolket hver på sin måte av prester og diktere, som samtidig kan være en berikende trøst for oss alle.

Godt Nytt År.