Olav 5
Nyttårstale
NRK radio, 31. desember 1955
Kilde: Det kongelige slott

Ærede lyttere, kjære landsmenn.

I kveld, ved inngangen til et nytt år, er jeg glad over å kunne bringe det norske folk en hilsen og en takk for hva vi har fått oppleve sammen i det gamle året.

Dette året, som om noen timer går ut, skal da føyes til den lange rekke år som før er gått og som til sammen danner bakgrunnen for vårt liv og virke som mennesker - som nordmenn og som verdensborgere.

Det er nok naturlig for de fleste av oss å stanse litt opp ved årsskiftet og se tilbake på det året som er gått og prøve å stille et lags horoskop for det året som står for døren. Hvordan har så dette gamle året vært? For den enkelte vel omtrent som de fleste andre år, med gleder og sorger, fremgang og skuffelser, alle avskygninger. For Norge og for oss som bygger og bor her i landet har det vært et år med framgang på mange felter. Og selv om vi ennå har langt igjen før vi når de høye mål vi har satt oss: trygghet, velstand og folkelykke for alle nordmenn - så er vi kommet ennå et stykke på veien.

Vi er i dette jubileumsåret blitt minnet om hva tidligere slekter, og også vår egen, har ført frem til seier ved samhold og vilje til innsats, ved uegennyttig lojalitet og troskap mot vårt folks grunnleggende idealer og tradisjoner. Vi bør ta disse minnene med oss inn i det nye året og i kommende år, slik at vi i vårt daglige virke har dem med oss, til å mane oss til å yde vårt beste og til å gi oss den bakgrunn av tillidsfullhet overfor fremtiden som vi trenger, om vanskeligheter melder seg og mismot og pessimisme prøver å maktstjele oss.

Svartsyn gir ingen fremgang eller løsning av våre problemer. Det er optimisme og tro på fremtiden som gir trivsel og vekst, og som skal gi vårt arbeid innhold og verdi, både for oss selv og for vårt land.

Ser vi på forholdene ute i verden, ser vi fremdeles truende uværsskyer på himmelen. Om de kommer nærmere eller viker unna, vil det nye året vise oss. Men den freden vi opplevde nasjonene imellem ved forrige årsskifte har vi dog fått beholde dette året igjennem, selv om vi har vært vidner til meget uro og strid ellers rundt om i verden. Freden er bevart og trots alt styrket i løpet av de siste tolv månedene.

La oss derfor med fortrøstning og pågangsmot gå inn i 1956 og i samarbeid og fordragelighet fortsatt løfte i flokk og bygge vårt land sterkere, rikere og bedre, ved å "søke dets savn og øke dets gavn - ifra grensen og ut til de drivende garn."

Så sender jeg da på min families vegne våre hjerteligste ønsker for det nye året, først til min kjære Far H.M. Kongen med ønsket om snarlig og fullstendig bedring etter hans lange sykeleie og med en takk til dere alle for den sympati dere har vist ham og som har gledet og styrket ham og oss, hans familie, i denne tiden. Dernest til min lille dattersønn og hans foreldre langt der nede i Rio. Og til alle norske hjem, til hele det norske folk - til alle som har den lykke å kunne feire Julen og Nyttårsskiftet sammen med sine kjære hjemme i Norge, og til de mange som ikke har kunnet gjøre dette, - til våre sjøfolk på alle hav, til avdelinger og besetninger i våre vepnede styrker, til alle andre norske, og til menn og kvinner av norsk ætt utenfor landets grenser.

Må det nye året bevare freden for landet vårt og for alle folk i verden, og gi fremgang og nytt håp for dem som mest trenger det. Må det bli til velsignelse og vekst for Norge, vårt kjære fedreland.

GODT NYTT ÅR!