Olav 5
Nyttårstale
NRK radio, 31. desember 1952
Kilde: Det kongelige slott

I kveld står vi atter ved inngangen til et nytt år, og jeg er glad over å kunne bringe Dere alle en hilsen og en takk for alt det vi har fått oppleve sammen i det året som nå tar slutt.

Jeg tror det er et felles trekk for oss alle at vi ved årets utgang stanser litt opp og tenker på hvordan året som helhet har formet seg: hvilke muligheter det har gitt oss, og hvordan vi har klart å møte de skiftende forhold vi har vært stillet overfor, av gleder og sorger, håp og skuffeiser. Og så prøver vi å se litt inn i fremtiden og gjøre oss opp en mening om hva dette nye året vel kan kumme til å bringe.

Jeg tror de fleste av oss gleder oss over at vi har hatt et år i fred, preget av fremgang, til tross for den usikre tid vi lever i. Kanskje nettopp fordi vi vet at vi lever i en verden, hvor mange land og folk i dette året har vært utsatt for megen uro og strid, er vi takknemlige over at lagnaden har forunnt oss å leve i fred og bære landet vårt fremover. Men denne erkjennelse har også ført med seg en dypere forståelse av vår gjensidige avhengighet med andre folk og samhørighet med alle verdens folk. Vi har fått en voksende forståelse av at også vårt fåtallige folk må være med i arbeidet for å øke mulighetene for alle dem som ikke har nådd en såvidt høy levestand som vi selv. Et gledelig utslag av denne solidaritetsfølelse med andre folk fikk vi ved Stortingets enstemmige vedtak om å opprette et fond til hjelp for underutviklede områder i andre land. Dette praktiske tiltak er et utslag av vår vilje og lyst til å hjelpe og støtte våre medmennesker, ved å fremme deres muligheter for en høyere levestandard og større folkelykke.

Jeg synes dette utslag av folkets ønske om å hjelpe andre er desto gledeligere fordi vi vet at vi ennå har så langt igjen før vi når de mål vi har for vårt eget samfunn som et lykkelig hjem for alle som bor der.

Ser vi så frem mot det som skal komme, er det i år som i fjor, meget som fortoner seg som bekymringsfullt og usikkert. Men tross alt dette må vi ha tro på fremtiden. Med de erfaringer vi har hatt må vi ha lov til å tro at vi skal kunne overvinne våre vanskeligheter og nå lenger på veien mot de mål hver enkelt av oss har i tankene for land og folk. -

Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å takke det norske folk for alle de varme og gode ønsker for Kronprinsessen jeg har mottatt fra så mange enkeltpersoner og så mange hold, ønsker om at hun snart må gjenvinne sin helbred fullt ut. Dette har gledet og hjulpet oss begge på mange vis. Hjertelig takk. -

Så sender jeg da de hjerteligste ønsker for det Nye År til alle norske hjem og til hele det norske folk, til min hustru og mine døtre som jeg håper kan høre meg i kveld, til alle de som har hatt den lykke å kunne feire Julen og årsskiftet hjemme i Norge sammen med sine kjære, og til de mange som ikke har kunnet gjøre dette, til våre sjømenn på alle hav, til våre soldater ved brigaden i Tyskland og personell ved alle andre avdelinger av våre forsvarsstyrker utenfor landets grenser, og til alle nordmenn, hvor de enn måtte være i verden.

Må det nye året fortsatt bevare freden for landet vårt og skaffe fremgang og lykke og bli til velsignelse og glede for alle som lever i landet med de tusen hjem.

Godt Nytt År!