Grete Faremo
Risikoerkjennelse, ledelse og kultur
Innlegg under pressekonferanse om stortingsmeldingen "Terrorberedskap"
Politihøgskolen, Oslo, 20. mars 2013
Kilde: www.regjeringen.no

Politistudenter:

Som statsministeren sa: Dere er framtida.

Meldinga om terrorberedskap kommer til å påvirke arbeidshverdagen til politifolk i lang tid framover. Hver og én av dere får mulighet til å sette deres preg på politiets oppfølging av meldinga.

Her får dere regjeringas overordna strategi mot terror. Strategien er tuftet på ideen om at vi skal ha mest mulig ut av samfunnets samla beredskapsressurser, slik at helheten blir større enn summen av delene.

Et sterkt nærpoliti skal utgjøre grunnberedskapen vår. Det lokale politiet - der jeg håper å se mange av dere om noen år - skal legge ned en bred forebyggende innsats. Men lokalt politi må raskt kunne omstille seg fra daglig tjeneste til skarpe situasjoner. Og når ei krise eller et terrorangrep skal håndteres, må vi sikre at personell med tilstrekkelige ressurser kan nå de fleste innbyggere i Norge innen rimelig tid. Det fordrer et godt samvirke mellom politiet og Forsvaret.

Mitt mandat som justis- og beredskapsminister har fra dag én vært å styrke beredskapen.

I meldinga redegjør vi både for nye tiltak og arbeidet som allerede er satt i gang for å bedre beredskapen. Og vi plasserer tiltakene inn i en helhetlig plan for et tryggere Norge.

***

La meg så gå nærmere gjennom de nye tiltakene:

Vi vil etablere en nasjonal operasjonssentral i Oslo.

Erfaringene fra 22. juli viste at politiet må ha en koordinert respons ved store hendelser som overskrider kapasiteten til det enkelte distrikt eller finner sted i flere distrikter samtidig.

Vi foreslår å sette av fem millioner kroner i 2013 for å starte arbeidet med å planlegge sentralen.  

Vi styrker de lokale utrykningsenhetene i politiet.

Antallet politifolk som deltar i lokale utrykningsenheter, skal økes fra dagens 800 til 1200. Politiet vil utdanne 200 politifolk ekstra i både 2013 og 2014. Slik styrker vi politiets evne til å håndtere store hendelser over hele landet.

Politidirektoratet sørger også for at politifolk generelt blir bedre trent til å gå inn i skarpe oppdrag. Treningsmengden for den største gruppen i politiet med våpengodkjenning, økes med åtte timer øremerket til å håndtere «skyting pågår»-situasjoner. Dermed økes treningstid for denne gruppa fra dagens 40 til 48 timer pr. år.

Når ei krise eller et terrorangrep inntreffer, må det lokale politiet kunne få tilgang på forsterkningsressurser. Derfor vil regjeringa vurdere å gi Forsvarets spesialstyrker flere oppgaver med å støtte justissektoren i bekjempelse av terror.  

Politiet skal ha mer robuste operasjonssentraler.

22. juli-kommisjonen framhever at alle politiets operasjonssentraler må være så robuste at de alltid kan lede aksjoner av en viss størrelse. Derfor vil Politidirektoratet nå etablere en minimumsbemanning på to polititjenestemenn ved sentralene i de minste politidistriktene og tre i de mellomstore distriktene.

Politihøgskolen tilbyr i dag videreutdanning for politiets operasjonsledere. Ikke alle som har slike stillinger, har relevant utdanning. Politidirektoratet vil fra nå av innføre krav om det. Derfor styrkes utdanningskapasiteten i operasjonsledelse ved Politihøgskolen.  

Politiets patruljebiler skal utstyres med nettbrett.

Vi setter av ti millioner kroner for at politibilene skal få nettbrett med direkte tilgang til politiets IT-systemer. Dermed kan flere oppgaver løses ute i felten. Dette er et viktig skritt mot målet: Et politi der effektiv bruk av IKT-verktøy er en integrert del av arbeidsmetodene.

På denne måten avlastes også operasjonssentralene, som kan bruke mindre tid på å bistå patruljene med informasjon. Og informasjon kan raskt sendes fra patruljene inn til operasjonssentralen for videre oppfølging.  

Vi gir de frivillige tilgang til Nødnett.

Den norske redningstjenesten er basert på et samvirke mellom beredskapsetatene og de frivillige. I mange sammenhenger er de den eneste tilgjengelige ressursen i akuttfasen.

22. juli er bare ett eksempel på den sentrale rollen frivillige organisasjoner spiller i redningsaksjoner. Regjeringa sørger for at de frivillige kan bli fullverdige brukere av Nødnett. Vi vil dekke utgiftene både til anskaffelse og drift av radioterminaler for de frivillige.  

Vi styrker PSTs evne til å avverge terrorangrep.

Regjeringa vil gi PST bedre rammebetingelser. Dette er tråd med anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen og Traavik-utvalget.

Vi foreslår nå å styrke PSTs budsjett med 11,5 millioner kroner til IKT-tiltak.

Samtidig vurderer vi en rekke lovendringer som skal sikre PST tilgang til flere forvaltningsregistre. Vi vil gjennomgå reglene om taushetsplikt fra offentlige organer overfor PST.

Det kan være krevende å finne balansen mellom åpenhet og beskyttelse; mellom personvern og overvåking. Dette er ikke vurderinger som kan gjøres én gang for alle. I det videre arbeidet med lovendringene er jeg trygg på at skal vi finne den rette balansen.  

Vi etablerer gradert samband i departementene.

Justis- og beredskapsdepartementet spiller en lederrolle ved sivile nasjonale kriser. Dersom vi skal kunne utøve denne rollen på en god måte, må vi kunne kommunisere på en gradert plattform med alle departementer og sentrale beredskapsaktører.

Derfor foreslår regjeringa å bevilge 12 millioner kroner i 2013 til å etablere en ny høygradert kommunikasjonsløsning i departementene.

Fylkesmennene får også den samme nye, graderte løsningen som sikrer at de kan ivareta sitt ansvar for krisehåndtering.

***

Disse tiltakene er bare noen eksempler på at regjeringa tar ansvaret for å skape et tryggere Norge på det dypeste alvor.

Men også andre myndigheter, samfunnet, bedrifter - og vi som enkeltindivider - har et felles ansvar: For beredskapen. For å bidra til et inkluderende samfunn der voldelig ekstremisme har dårlige vekstvilkår.

Uansett hvor godt vi forbereder oss, må vi akseptere en viss grad av risiko. Det er umulig å forberede seg så godt at vi avverger enhver krise. Tryggheten kan ikke gå på bekostning av det åpne, demokratiske samfunn. Total trygghet er ikke mulig.

Vi må også huske at tiltak og ressurser i seg selv ikke er nok: Statsministeren understreker at de nye tiltakene vil kreve kraft og tempo i gjennomføringen.

Derfor må de kombineres med et målretta arbeid for å endre kultur og holdninger hos alle som har et beredskapsansvar. Det er 22. juli-kommisjonens viktigste anbefaling.

***

Da Alexandra Bech Gjørv la frem kommisjonens rapport, brukte hun et bilde som har festet seg hos meg: 22. juli er fortellingen om ressursene som ikke fant hverandre.

I meldinga tegner vi kartet over det nye beredskaps-Norge. Det skal bidra til at ressursene finner hverandre ved neste krise.

Mye arbeid er gjort for å gjøre Norge tryggere etter 22. juli. Denne meldinga er en viktig milepæl. Fremdeles står mye arbeid igjen. I forslaget til statsbudsjett for 2014 vil vi med utgangspunkt i politianalysen legge fram forslag til videreutvikling av norsk politi - blant annet hvor mange politidistrikter vi skal ha.

***

Politistudenter:

Jeg ser fram til at hver og en av dere kommer inn og styrker politiet.

Dette er den andre stortingsmeldingen jeg legger fram denne våren. For noen uker siden kom meldinga om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner.

Dette illustrerer bredden i politiarbeidet: Dere skal spille en sentral rolle - både i å ta vare på dem som blir utsatt for vold i hjemmet, og i å beskytte samfunnet mot terrorangrep.

Det er en stor oppgave dere står overfor. Jeg vet at dere er klare til å ta fatt på den. Det er et privilegium for meg som justis- og beredskapsminister å vite at dere står parat til å være med på å forme framtidas politi.

Det inspirerer meg. Og det inspirerer regjeringa: Derfor vil vi legge til rette for at politiet kan løse sine oppgaver på en enda bedre måte, til beste for samfunnet.