Haakon 7
Kjærligheten til fedrelandet
Torgalmenningen i Bergen, 27. august 1945
Kilde: W. P. Sommerfeldt (red.): Hans Majestet Kong Haakon VII Taler 1905-1946. Oslo, 1947, s. 90-92.

Jeg vil takke fylkesmannen og ordføreren for de vennlige ord hvormed de har budt meg velkommen, og jeg takker Bergens bys borgere for den mottagelse de har gitt meg. Allerede ute på fjorden møtte en hel del motorbåter og dampbåter for å ønske meg velkommen hjem.

Atter står jeg her i Bergen etter 5 lange år, og jeg må takke byen og fylket for den innsats dere har gjort i disse for landet så tunge og vanskelige år. Det som vår fiende forsøkte på, nemlig å kue det norske folk, det har dere ved deres opptreden avvist. Denne opptreden har satt sitt merke og gjort et meget stort inntrykk også på folk ute. Personlig har jeg likesom alle andre bare gjort min plikt overfor fedrelandet.

I denne sjøfartens by ønsker jeg spesielt å si at sjøfolkene har gjort Norges navn megen heder ute i verden. Alle sjøfolk fulgte den ordre som ble gitt kort etter 9. april, og derved kunne, da vi kom over til Storbritannia, hele den norske flåte stilles til våre alliertes disposisjon. Den innsats som den norske handelsflåte gjorde var meget stor. Takket være våre dyktige redere, som i årene mellom de to verdenskriger oppbygde de tap som vi led under forrige verdenskrig, kunne vi slutte opp med en fullt moderne handelsflåte.

Den innsats som vår handelsflåte har gjort er et aktivum som man både i England og i Amerika senere fullt ut har forstått, og vår innsats har jo vært den samme over alt. Men nettopp på det tidspunkt da England stod alene, var det at det trengte vår tankflåte, og det er også fullt erkjent av Storbritannia.

Det er blitt sagt her at vi nå står foran den store oppgave å gjenoppbygge landet, forsøke å utslette krigens arr. Jeg vil uttale det håp at de krefter som nå har bundet oss sammen i alvorets år, at de følelser, trangen til å gjøre sitt beste for fedrelandet, at de nå må gi seg utslag i at vi må gjøre vårt til at de som har lidt personlige tap, mistet sine hjem, at de snarest atter skal få sine hjem igjen og dermed skape det som vi alle er mest bundet til her hjemme.

Aldri har vi følt så sterkt som da vi var utenfor landet, hvor meget vi la i ordet fedreland. Den følelse, den er vokset sterkere og sterkere i nasjonen. Det er også kjærligheten til fedrelandet. At vi fikk oppleve å gjense Norge som et fritt og uavhengig land, det er takket våre allierte, De forente stater, England og De russiske forente stater, som har ført oss så langt frem til det mål vi satte oss at vi har fått vårt land forholdsvis uskadt tilbake.

Jeg vil uttale det håp at det ikke innen alt for lenge må lykkes oss å vise veien og viljen til å skape et virkelig lykkelig Norge, som alle kan være stolte av å bo i, og som alle føler seg hjemme i og vel i. Og med disse ord ber jeg alle være med i et tre ganger tre hurra for fedrelandet.