Knut Arild Hareide
Norge trenger en ny kurs
KrFs Landsmøte
Trondheim, 25. april 2013
Kilde: www.krf.no

Kjære landsmøte - kjære KrF-ere

Norge er ikke et godt land å bo i. Norge er et fantastisk land å bo i!

Jeg er glad og takknemlig over å leve og bo i dette landet, også med Jens Stoltenberg som statsminister.

Norge er et av verdens rikeste land. Vi er gjentatte ganger blitt kåret til verdens beste land å bo i. De siste åtte årene med rødgrønn regjering har ikke endret stort på dette.

Vi klarer oss svært bra, og det er positiv utvikling på mange områder. Arbeidsledigheten er lav. Kjøpekraften blant folk flest er god, og blir stadig bedre. Renten har ligget rekordlavt i en årrekke.

Nettopp derfor er hovedoppgaven for KrF, politikkens hovedoppgave, kristendemokratiets hovedoppgave, å trå til når livet er sårbart. Ikke først og fremst å gi mer til alle som har det bra fra før, men å stille opp i de fasene hvor livet er på sitt mest sårbare: I begynnelsen av livet, mot slutten av livet, eller når sykdommen rammer. Det er menneskeverd. Det er å verne om livet!

Vi har mange saker som KrF har satt sitt preg på og endret Norge - saker som vi kan være stolte over:

Egil Aarvik som sosialminister fikk på plass folketrygden, Bondevik I-regjeringen satset som aldri før på psykiatrien, trosopplæringsreformen til Valgerd og Jon Lilletun, kontantstøtte, bistandssatsingen som alltid har vært vårt varemerke, kampen mot forurensende gasskraftverk - vi var første regjering som gikk av på en miljøsak, etableringen av kulturskolene, friskolene, skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, stat/kirkeforliket vi inngikk med den sittende regjering og røykeloven. Jeg kunne gjort lista enda lengre.

Våre største seire har vi fått i regjering! Nå er det tid for nye seire!

Kjære landsmøte!

Samfunnet er ganske annerledes i dag enn den gang KrF ble stiftet i 1933. Det er på mange vis lite gjenkjennelig. De politiske utfordringene er andre.

Men KrFs visjon er like fullt det samme. Politikk er til for menneskets, ikke systemets skyld. Politikk er å tjene våre medmennesker - lokalt, nasjonalt, globalt.

Derfor har MENNESKEVERDET- alle mennesker er like mye verdt - vært KrFs ledestjerne fra dag en - og skal være det fortsatt.

Derfor har FORVALTERANSVARET - ta vare på skaperverket - vært en av KrFs sterkeste politiske drivkrefter fra dag en - og skal være det fortsatt.

Derfor har NESTEKJÆRLIGHET - en varm hånd og støtte til de som trenger det - gjennom praktisk politikk vært en av KrFs grunnprinsipper fra dag en - og skal være det fortsatt.

Den amerikanske generalen Omar Bradley minner oss om noe viktig: «Vi må lære å sette kursen etter stjernene, ikke etter lys fra skipene som passerer.»

De stjernene vi styrer etter er: Menneskeverdet. Forvalteransvaret. Nestekjærligheten.

Kjære venner.

Jens Stoltenberg brukte deler av sin landsmøtetale til å fortelle at denne regjeringen ikke vil være så spennende. Jeg synes faktisk den rødgrønne regjeringen på mange områder har vært spennende:

- Sak etter sak har regjeringen og statsråder hatt minst to - ja, til og med tre ulike meninger. Det være seg Lofoten, Asylbarn, Afghanistan, EØS, og nå sist Jan Mayen.

- De er regjeringen som en stund ikke ville ha Kongen til å dele ut medaljer.

- Som først var mot bordbønn i skolen. Så mente de det at var greit, så lenge bordbønnen var pluralistisk, nøytral og objektiv.

- Som det en stund virket som den hadde generalforsamling for Telenor på utestedet Lorry

- Som utviklet et anstrengt forhold til ordet habilitet.

Ikke rart, egentlig, at de til slutt bevilget penger til selvforsvarskurs...

Nei, det har ikke bare vært kjedelig eller uspennende.

Men dette har da heller ikke vært det store problemet med denne Regjeringen.

Det som er problemet, er

- at familiene har mistet valgfrihet og fleksibilitet

- at vi som samfunn går mot et sorteringssamfunn.

- at ideelle institusjoner blir lagt ned - titalls hvert år.

- at verdighetsgarantien for de eldre ikke er blitt en garanti i praksis

- at de har snakket høyt om miljø, men går imot miljøfaglige råd i 8 av 10 saker.

- at de har snakket høyt om å stramme inn skjenketida for å redusere vold og uro i byene, men de har latt hensynet til utelivsnæringa ha forkjørsrett.

Det er dette som er problemet med denne regjeringa!

Venstresida snakker om våre barn, våre ungdommer, våre felleskap. Det er jeg glad for.

Frihet, likhet og rettferdighet, sier de. Vi er sterkere sammen enn hver for oss, sa Jens Stoltenberg på AP-landsmøtet sist uke. Fellesskapsprosjektet går aldri ut på dato.

Det er bra.

Men hvorfor abdiserer venstresida når det gjelder å stanse reisen mot sorteringssamfunnet? Her er det ikke lenger noe fellesskapsprosjekt. Fellesskapets vern om de svakeste er plutselig ikke relevant.

Venstresida mener det er galt at foreldre skal velge skole for sine barn, eller at eldre skal velge sykehjem. Men når det gjelder spørsmålet om hvem som skal få leve, hvem samfunnet skal legge til rette for og ta vare på, hvilke holdninger vi formidler gjennom våre lover, da skal altså fellesskapet vike for individuelle valg.

Tidlig ultralyd for alle gravide er absolutt ikke et fellesskapsprosjekt. KrF vil bruke helsekronene på å redde liv, ikke sortere bort liv. Vi vil stoppe reisen mot sorteringssamfunnet.

Norge må ha rom for alle, ikke bare for de tilsynelatende privilegerte, perfekte og planlagte.

Hvem av oss er en byrde - og hvem er en ressurs?

I dag er jeg en ressurs og du er en byrde - i morgen kan det være motsatt.

Kampen mot tidlig ultralyd og sorteringssamfunnet er ikke bare en kamp for Downsbarna. Det er en kamp for oss alle!

I dag opplever mange familier med funksjonshemmede barn at samfunnet i praksis gir dem beskjed om at barnet ikke er ønsket. De sliter seg ut i krysspresset mellom store omsorgsoppgaver, egen jobb, å ta vare på funksjonsfriske søsken og et stort, men ukoordinert hjelpeapparat.

KrF vil ha en fast koordinator i kommunen til dem som får barn med nedsatt funksjonsevne.

Når foreldre får beskjed om at de venter et funksjonshemmet barn, skal vi som samfunn slå ring om familien.

Vi skal strekke oss lenger, vi skal vise at vi er sterkere sammen enn hver for oss. Fellesskapsprosjektet skal ikke gå ut på dato for noen!

Kjære KrF-ere

Behovet for fellesskap og nestekjærlighet stopper ikke ved landegrensen. Vi har også et ansvar for å se utover vårt eget land.

Indiske Mona på 31 år døde etter å ha født tvillinger for et norsk par. Ektemannen sitter lutfattig, arbeidsufør og alene tilbake i slummen med fire morløse barn. Hvem har nå ansvaret for å ta vare på denne familien?

Surrogati er utnyttelse av kvinner. Det er en politikk som står langt fra ideen som solidaritet med de svakeste. Det er en politikk som bryter med vernet om menneskeverdet.

Når bioteknologien åpner nye muligheter og stiller oss på valg, vil vi alltid sette barnas rettigheter først.

«Vi må lære å sette kursen etter stjernene, ikke etter lys fra skipene som passerer.»

Vi vil i regjering og sørge for at Norge blir en aktiv bekjemper av den kyniske surrogatindustrien! Vi vil i regjering og sørge for at Norge sier ja til mangfold og nei til sortering!

Kjære partivenner

Om du er blitt til ved hjelp av surrogati eller eggdonasjon, eller på ordinært vis - samfunnet skal inkludere alle.

Uavhengig av hvem de er, hvor de kommer fra og hva de kan bidra med. Barn skal aldri lide for foreldres valg.

Men vi trenger noen som vil la etikken styre over teknikken - ikke la den teknologiske utviklingen kjøre sitt eget løp.

Vi trenger fellesskap. Vi trenger noen som ser de svakeste. Også i Norge i 2013 er vi sterkere sammen enn hver for oss!

Kjære KrF-ere

Psykolog og samlivsekspert Frode Thuen uttalte i Dagsavisen nylig at han mente den rødgrønne regjeringen har rasert mye av familiepolitikken som ble innført da KrF satt i regjeringskontorene.

Regjeringen har nedprioritert familievernet. De har så godt som avviklet samlivskurs.

Jeg er også enig med Thuen i at mange samlivsbrudd kunne vært unngått hvis det var politisk vilje til å satse mer på samlivskurs og andre forebyggende tiltak.

Vi trenger en regjering som vil bidra til å bygge sterke familier!

Kjære KrF-ere

Regjeringen snakker gjerne om å sikre velferden. I valget mellom arbeidslivet og familien, setter den arbeidslivet først.

Ja, vi trenger høy yrkesdeltakelse for å finansiere velferden. Men hvis vi gjør det mindre attraktivt å få barn, svekker vi familienes livskvalitet og i neste rekke velferden.

Vi reduserer muligheten for bærekraftige fødselstall i møte med en aldrende befolkning. Det er ikke bra for velferden. Bare se på Sør-Europa.

Det er mange paradokser i den sittende regjeringens familiepolitikk. Da jeg utfordret statsministeren om familiepolitikk i Stortingets spørretime, siterte jeg Lill-May Vestly:

«Hvis to kvinner er hjemme med hver sine tre barn, er de gammeldagse husmødre, har null lønn og null rettigheter. Hvis de bytter barn, derimot, og oppretter hver sin familiebarnehage, blir de straks selvstendig næringsdrivende og moderne, fremadstormende kvinner.»

KrF setter familien først, fordi det er bra for familien og bra for samfunnet. Når alle andre spør hva som er best for arbeidslivet og oljefondet, så spør KrF hva som er best for familiene!

Vi vil gi familiene tillit, fleksibilitet og handlingsrom til å organisere sin egen hverdag. Familiene vet best. KrF vil gi makten tilbake til familien.

Vårt utgangspunkt er at barn er forskjellige og familier er forskjellige. Én løsning passer ikke alle. Derfor har vi foreslått å styrke bemanningen i barnehagene og ha to årlige barnehageopptak, å øke kontantstøtten, å innføre barnefradrag i skatten, doble engangsstønaden, styrke familievernet og fornye barnevernet. Det er dyrt, men det er verdt det. Og det er enda dyrere å la være.

Vår tilnærming er at det som er bra for barna, er bra for alle!

La det ikke være noen tvil:

Vi vil gjenreise familiepolitikken!

Kjære partivenner!

Denne regjeringen har hatt et historisk økonomisk handlingsrom. Statsbudsjettet for 2005 var på ca 650 mrd. kroner. I 2013 kunne regjeringen fritt disponere over 1050 mrd. kroner.

De politiske resultatene står ikke i forhold til bevilgningene.

Se på samferdsel:

7 av 10 vei- og jernbaneprosjekter er forsinket til tross for større bevilgninger.

Med andre finansieringsmodeller, kunne veibygging blitt 30 prosent billigere. Det betyr at ny E-18 hadde tatt 5 år, ikke 24 år...

Fortsatt sier regjeringen at det er ingen grunn til endring.

Innen samferdselssektoren er det et betydelig behov for nytenkning. Det gjelder både planprosesser og organisering av utbygging.

Se på helse:

Også innen helsesektoren er det behov for nytenkning:

KrF vil ha et sterkt og trygt offentlig helsetilbud. I Norge skal vi ha en grunnleggende trygghet for at den offentlige helsetjenesten gir det tilbudet vi trenger når vi trenger det.

Og vi ønsker ikke å bygge opp et kommersielt helsevesen ved siden av den offentlige helsetjenesten. Vi har derfor en annen tilnærming enn Høyre.

Etter åtte år med helseministre fra Arbeiderpartiet ser vi at heller ikke at de har funnet de gode løsningene. De har funnet mange nye helseministre - men ikke nye løsninger.

Helsekøene teller 280 000 personer, 80 000 flere enn da regjeringen Stoltenberg II tiltrådte.

Altså - norsk helsetjeneste er oftest og på mange måter god.. Veldig god. Personlig har jeg jo vært i nærkontakt med helsetjenesten for bare kort tid siden. En strålende opplevelse. En veldig god historie. Slik de fleste som møter norsk helsetjeneste opplever den.

Men - og dette tror jeg nok også veldig mange ansatte i helsetjenesten vil si seg enige i;

Ventetidene i sykehusene kan og må reduseres.

Organiseringen av sykehusene - både internt på sykehusene, og dem i mellom, må bli bedre.

IKT-løsningene i helsetjenesten må bli bedre

Det må sees på måten å lede, på nytenkningen og på innovasjonen.

Og satsing på utvikling og innovasjon for nye og bedre tjenester må skje uavhengig av om tjenestene er private, ideelle eller offentlige.

Så vil KrF ha ideelle institusjoner som et viktig tillegg til den offentlige helsetjenesten - i større grad enn i dag. Ideelle institusjoner scorer ofte på topp i brukerundersøkelser. De er en kilde til kvalitet og nyskaping.

Vi har de gode løsningene - vi har funnet balansepunktet:

1: et offentlig styringsansvar og en sterk offentlig helsetjeneste,

2: supplert av gode private tilbud,

3: med et større innslag av ideelle aktører og spesielle rammevilkår for å sikre de ideelle tilbudene.

Med KrF i regjeringen skal helse-Norge preges av mer politikk, og mindre butikk.

Se på eldreomsorgen:

En nylig framlagt Fafo-rapport viser at det under skiftende styre de siste 20 årene har funnet sted en sterk vekst i antall årsverk i pleie- og omsorgssektoren.

Den samme rapporten viser også at flesteparten av nye årsverk har gått til yngre brukere.

Arbeiderpartiet la i august 2009 fram sin eldreplan på Lørenskog eldresenter i august 2009. Ett av punktene for en verdig eldreomsorg var «12 000 flere årsverk i pleie og omsorgstjenesten innen 2015».

Disse tallene kom frem i en eldreplan. Da, kan det være litt forvirrende at disse årsverkene viser seg å ikke komme eldre til gode, men omsorgstrengende under 67 år.

KrF mener det er nødvendig å løfte fram eldreomsorgen spesielt. Derfor vil jeg ha en egen eldreminister!

Hvis velgerne bidrar til et KrF med styrke og innflytelse i 2013, da skal de få et parti som kjemper for en eldreomsorg der behovet til den enkelte skal ivaretas.

Vi husker valgkampen 2011.

To år har gått. Verdighetsgarantien er ikke innfridd.

KrF går til valg på at eldre skal få den hjelpen de trenger - når de trenger det! Det er det som er verdig eldreomsorg!

Se på skole:

Læringen har blitt bedre, men vi er langt fra i mål. Alt for mange går ut av ungdomsskolen uten å beherske lesing og skriving, og uten selvtillit og mestringsopplevelser. Frafallet i videregående skole er på 30 prosent.

Regjeringen har valgt feil medisin. På veien til målet om heldagsskole har de brukt flere milliarder på flere timer, istedenfor flere og enda bedre lærere.

Vi trenger en enda bedre skole hvor elevene lærer mye og en skole med mindre sosiale forskjeller enn i dag.

Derfor vil KrF vil sette pengene på lærerne, ikke på flere skoletimer.

«Å holde barn unna norske kirker før jul kan føre til religiøs analfabetisme», uttalte kulturminister Hadia Tajik. Det er godt og klokt sagt! Å gjøre det vil gjøre oss fattigere som mennesker og som nasjon. For hvordan skal vi forstå det samfunnet vi lever i dersom vi ikke kjenner våre kristne røtter og historie?

«Vi må lære å sette kursen etter stjernene, ikke etter lys fra skipene som passerer.»

I dag er situasjonen den at en lærerstudent kan gå gjennom studiet uten å få kunnskap om religion. RLE er ikke lenger obligatorisk i lærerutdanningen.

I dag kan en elev risikere at bare en tredjedel av RLE-undervisningen handler om kristendom.

Derfor har vi fremmet et forslag for Stortinget denne våren, hvor vi ber regjeringen gjøre RLE obligatorisk i lærerutdanningen, få K-en tilbake ved å endre navnet til KRLE og sikre at minst 55 % av undervisningen vies kristendommen.

Kristelig Folkeparti er et parti for de som mener at vår tusenårige kristne tradisjon fortsatt er viktig.

For de mange som er opptatt av kristne verdier som menneskeverd, forvalteransvar, kampen for de forfulgte, for fattige, for familiene.

Det er disse vi vil ha med på laget! Som velgere, som medlemmer og som tillitsvalgte.

Jeg er stolt over å komme fra et land som gjennom 1000 år har hatt et kristent verdigrunnlag.

Jeg er stolt over å være med i et parti som bygger politikken på disse verdiene.

Jeg er stolt over å lede et parti som heter Kristelig Folkeparti.

I filmen Oljeberget forklarer Stoltenberg i avslutningen av valgkampen 2005 hvorfor han mente Bondevik-regjeringen måtte bort. Han sa at aldri har en regjering hatt større inntekter enn Bondevik-regjeringen, og aldri har en regjering brukt mer penger enn Bondevikregjeringen, men at forskjellene likevel økte og at antall fattige økte. Det er god nok grunn til å skifte regjering, sa han. Fattigdommen var det rødgrønne kronargumentet for å bytte regjering.

Så står vi her, i 2013. Det har gått 8 år. Jens har ledet en flertallsregjering hele tiden.

De rødgrønne har hatt et økonomisk handlingsrom, historiske muligheter og mer penger enn Kjell Magne Bondevik og hans mindretallsregjering kunne drømme om i årene 2001-2005.

Likevel er det flere fattige barn i dag enn da de rødgrønne tiltrådte.

Mens sysselsettingen generelt sett har gått opp, har sysselsettingen blant folk med nedsatt funksjonsevne gått ned. Yrkesdeltakelsen blant unge med nedsatt arbeidsevne falt fra 44 % til under 40 % fra 2011 til 2012.

Tusener står fremdeles i kø for å få rusbehandling, og regjeringen er med på å legge ned rusbehandlingsplasser drevet av ideelle.

Det er mye man kan si om Stoltenbergs utsagn i 2005.

De rødgrønne har bare gjort halve jobben til Robin Hood. De har tatt fra de rike, men glemt å gi til de fattige.

Kommer vi i regjering, vil vi intensivere arbeidet for å bekjempe fattigdom. Det opplever jeg også at de andre ikke sosialistiske partiene har et positivt engasjement for å få til.

Vi sier ikke at det er lett å avskaffe fattigdommen, men vi kan gjøre mer!

Kjære landsmøte!

I hvert budsjett vi har kunnet påvirke, så har vi prioritert verdens fattige. Sånn har det vært og sånn skal det være dersom KrF får innflytelse.

For vi kan ikke leve med fattigdom og slaveri. At ei jente leies ut som slave for 70 kroner i året. At barn jobber fra de er fem år gamle. At arbeidsdagen kan være 16 timer lang.

Å bekjempe fattigdom handler ikke bare om bistand. Handel er viktig, og investeringer er viktig. Men vel så viktig som hvor vi investerer, er hvor vi lar være å investere.

De rødgrønne bruker oljepengene i Londons handlegater, men stemmer ned KrFs forslag om investeringsfond for Afrika.

«Vi må lære å sette kursen etter stjernene, ikke etter lys fra skipene som passerer.»

De fleste av oss vil si at 800.000 kr er mange penger. Så mange penger er det faktisk hver og en oss nordmenn har som andel i Oljeformuen. Vår felles formue.

Det gir enorme muligheter og det forplikter.

I dag forsterker også Oljefondet forskjellene i verden gjennom at de overinvesterer i rike land.

Da må vi også gjøre noe med måten Oljefondet investerer på.

De må se mulighetene som finnes i fattigere land! Ja, av de landene som har størst økonomisk vekst i verden finnes 7 av 10 i Afrika.

Derfor vil jeg si til Sigbjørn Johnsen; Oppdag Afrika. Bruk en del av oljeformuen vår på investeringer der veksten er og der Oljefondet virkelig kan gjøre en forskjell.

Oljefondet vokser i omfang og de etiske utfordringene på samme måte. KrF har flere ganger foreslått økte ressurser til oljefondets etikkarbeid.

I dag passer Etikkrådets 8 ansatte på 8000 selskaper. Det er litt i overkant krevende.

Her er en jobb å gjøre for en ny regjering. Det må være sammenheng mellom hva vi sier og hva vi gjør!

Hvis du vil ha ny regjering, og en god utviklingspolitikk, må du stemme KrF.

Mange vil ha et regjeringsskifte, men er usikker på landbrukspolitikken, usikker på miljøpolitikken, eller usikker på arbeidslivspolitikken til en ny regjering.

I morgen kl. 10 går startskuddet for en av de store prøvene for regjeringen denne våren, når landbruksorganisasjonene legger frem sine krav til jordbruksoppgjøret. På grunn av fjorårets dårlige tilbud og påfølgende brudd i forhandlingene, venter vi et bedre oppgjør i år.

For litt over ett år siden vedtok Stortinget at matproduksjonen i Norge økes i takt med befolkningsveksten. Dette betyr en økning i matproduksjonen på omtrent 1 prosent hvert år. Det er ambisiøse mål, og krever en landbrukspolitikk som bygger opp under den aktive bonden.

Det er avgjørende at inntektsgapet mellom bønder og andre reduseres. At jordbruket gir en inntekt å leve av, er helt avgjørende for rekrutteringen og for å nå de ambisiøse målene i landbruksmeldingen.

KrFs holdning er klar:

- Landbruket trenger inntektsutjevning,

- Norge trenger økt matproduksjon,

- og de neste generasjonene trenger et sterkere jordvern

Det er disse forventningene vi har til jordbruksoppgjøret, denne politikken vi går til valg på, og de kravene vi har med oss inn i forhandlingene til den nye regjeringen til høsten!

Kjære landsmøte!

Venstre og FrP går for langt i arbeidslivspolitikken. De rødgrønne sier ingen endring. Vi vil ha en fornyelse, i tråd med de endringer vi ser i arbeidslivet i dag. Regelverket må være i tråd med tiden vi lever i.

Den rødgrønne regjeringen har for lite fokus på de som står utenfor arbeidslivet, enten det er unge, godt voksne, mennesker med flerkulturell bakgrunn eller funksjonshemmede. Regjeringen har et hovedfokus på å sikre gode rettigheter for de med fast jobb, mens veien inn i arbeidslivet er tung for mange.

Totalt 600.000 nordmenn i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Samfunnet har ikke råd til å la være å bruke kompetansen til alle de som i dag står utenfor arbeidslivet.

Regjeringen sa de skulle skape et inkluderende arbeidsliv, men aldri har flere gått på trygd. Det må vi gjøre noe med!

Jeg har en melding til Roar Flåthen og LO: KrF vil være en alliert i kampen for arbeidstakernes rettigheter. Men vi skal også hjelpe flere inn i arbeidslivet!

Aps landsmøte rullet ut rød løper for oljeindustrien i våre mest sårbare områder. Det er den siste oljespagaten som regjeringen har vist den siste tiden. På den ene siden finner vi Olje-Ola som vil gi fullt frislipp og boring i Lofoten, og på den andre siden finner vi SV.

Mange steder opplever fiskere at oljevirksomhet truer næringsgrunnlaget. Oljeboring i sårbare områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er særlig krevende. Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er gyteområde for verdens siste store bestand av torsk - det er fødestua for fire prosent av all verdens fisk!

KrF går imot oljeboring, særlig av hensyn til fiskeriene.

KrF vil prioritere fisk, turisme og natur fremfor olje i Lofoten, Vesterålen og Senja!

Mye tyder på at Høstens valg blir et regjeringsvalg. Et valg mellom dagens rødgrønne regjering og et ikke-sosialistisk alternativ.

Vi gjorde vårt strategiske valg i september 2012, etter en grundig prosess i hele organisasjonen.

Den rødgrønne regjeringen har hatt sin tid. Vi trenger ny politisk kurs!

Skal vi lykkes med det må vi vinne valget. Det må være vår hovedfokus: gjøre det vi kan for å vinne valget.

I Vårt Land denne uken kan vi lese at meningsmålingene villeder oss: Det står ikke mellom blåblå og rødgrønn regjering til høsten.

"Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet skremmer med hva en regjering av Høyre og Fremskrittspartiet kan stelle i stand. Jeg vil påstå at det er mer sannsynlig at Venstre og/eller Kristelig Folkeparti kommer til å sitte på vippen i det neste Stortinget. "

KrF er livsfarlig for APs strategi. Fordi et godt valg for KrF vil sikre landet en regjering med tydelig sentrumsprofil. Med sosial profil. Med fokus på internasjonal rettferdighet. Med en offensiv miljøpolitikk. Med en politikk som vil trygge velferden.

Mitt budskap er følgende:

KrF har valgt en tydeligere strategi enn i 2009. Vi tok lærdom.

KrF vil bidra til at et ikke-sosialistisk flertall skal gi landet en ikke-sosialistisk regjering.

KrF er ikke tilfreds med å sitte på tribuneplass i nye fire år. Vi vil bidra til å gi dagens regjering avløsning.

Vi vil snakke med alle opposisjonspartiene. Vi vil gå inn i åpne samtaler med de andre opposisjonspartiene for å avklare grunnlaget for en ny regjering.

Det som avgjør er politikken. Konklusjonen vil derfor avhenge av styrkeforholdet mellom partiene - og framfor alt - av politisk plattform og partiets gjennomslag.

Men de politiske ambisjonene våre er høye.

KrF vil utgjøre en reell forskjell. Vi vil aldri nøye oss med innflytelse i form av noen få synlige «knapper og glansbilder».

Vi mener at en trepartiregjering mellom KrF, H og V vil være det beste og mest levedyktige alternativet. Med respekt for de store politiske forskjellene som finnes, anser jeg en firepartiregjering som lite sannsynlig. Akkurat slik landsstyret sa det i september i fjor. Det vedtaket står seg godt. Det samlet partiet.

Et hovedmål for KrF med denne strategien vil være å medvirke til å dreie mer av politikken inn mot sentrum enn tilfellet er i dag.

Norge trenger en regjering som har visjoner for fremtiden, utover bare å ta Norge videre.

KrF har store visjoner for det norske samfunnet. Vi er fulle av iver etter å gyve løs på de omstillinger som vi vet må til for å bevare og fornye Norges posisjon. Vi vil ta nye grep for å bekjempe fattigdommen hjemme og ute. Vi vil ta klimautfordringen på alvor, og starte omleggingen mot lavutslippssamfunnet.

Dette landet trenger en regjering som verdsetter verdier som ikke kan telles. Som ser verdien av frivilligheten. Som vil gjenreise familiepolitikken - sette barna og familiene i fokus. Som ser at 90 000 barn lider av voksnes alkoholbruk. Som ikke bare fokuserer på effektivitet og økonomiske verdier. Som vil ta vare på den kristne kulturarven, og bringe den videre til nye generasjoner. Som vil stoppe reisen mot sorteringssamfunnet.

"Vi må lære å sette kursen etter stjernene, ikke etter lys fra skipene som passerer".

Dette landet trenger et tydelig sentrumsparti i regjering som representerer det naturlige balansepunkt, den gylne middelvei. Som i spørsmålet om formuesskatten; de rødgrønne sier ingen endring. De blåblå sier fjern alt sammen. Vi sier fjern formueskatten på arbeid, men ikke på rikdom. Som i helsepolitikken - der vi mer enn de rødgrønne er villige til å bruke private og ikke minst ideelle løsninger, men uten at det bygges opp et kommersielt helsevesen ved siden av den offentlige helsetjenesten.

Jeg møter mange som ønsker noe annet enn rødgrønt flertall, men som frykter et blåblått alternativ. Derfor er de i tvil. Jeg forstår dem godt!

Det er nettopp derfor de bør stemme KrF!

En stemme på KrF er en stemme på kristendemokratisk sentrumspolitikk!

Et sterkt KrF vil gi landet en regjering som setter menneskeverdet i sentrum!

Kjære KrF-ere

Jeg gleder meg til valgkampen.

Vi vil ta kampen for menneskeverdet. Vi vil kjempe for internasjonal rettferdighet. Vi vil kjempe for en radikal miljø- og klimapolitikk. Vi vil kjempe for at makta skal gis tilbake til familiene!

Norge trenger en ny kurs - Norge trenger en ny regjering! Norge trenger et sterkt KrF!