Siv Jensen
Vi vil fornye Norge
Tale ved Fremskrittspartiets valgkampåpning
Drammen, 12. august 2009
Kilde: Tone Syltebø: "Jakten på FrP-velgeren" : en retorisk analyse av politiske myter og publikum i Siv Jensens taler, Universitetet i Bergen, 2011.

Tusen, tusen hjertelig takk. Og det er altså så hyggelig å se alle dere her på Fremskrittspartiets offisielle valgkampåpning. Dette er valgkampåpningen til det partiet som virkelig har en visjon, som har en ambisjon, som har dårlig tid. Vi vil fornye Norge og vi har dårlig tid. Og vi har dårlig tid fordi nå har de rødgrønne brukt fire år med flertall på å bryte løfter. Og jeg har lyst til å spørre dere om det: Har det blitt bedre eldreomsorg i Norge de siste fire årene med rødgrønn regjering? Har det blitt bedre helsevesen i Norge med en rødgrønn regjering? Har det blitt mindre kriminalitet i Norge med en rødgrønn regjering? Har det blitt færre asylsøkere i Norge med en rødgrønn regjering? Og kanskje, dette irriterer nok Jens mer enn noe, har det blitt lavere Co2-utslipp med en rødgrønn regjering? Hvorfor i all verden skal de da få fire nye år? Er det nå på tide å få en regjering som virkelig kan fornye Norge?

Trygghet. Trygghet er viktig for oss som borgere i Norge. Vi har krav på trygghet. Vi har krav på å kunne gå inn og ut av vår egen bolig uten å risikere å bli slått ned og ranet. Vi har krav på å kunne vandre nedover hovedgaten i byen og føle trygghet. Vi har krav på å føle trygghet overfor våre egne barn, overfor våre foreldre. Vi må ta tryggheten tilbake. Men da er vi nødt til å sette helt annen lut inn i kriminalpolitikken. Og la meg nå, for dere vet veldig godt av vi jobber med en hundredagersplan for å presentere hva Fremskrittspartiet tror vi kan klare å gjøre de første hundre dagene i regjering. Og la meg i hvert fall nevne tre ting som vi ønsker å gjøre når det gjelder kriminalpolitikken.

Det første vi vil gjøre er å sette ofrene i sentrum. La ofrene for kriminalitet få lov å ha en uttalelsesrett, en mening, når de risikerer at en overgriper slipper ut på prøveløslatelse eller permisjon. Og jeg skal ta et litt fælt eksempel på det, fordi denne stiftelsen som heter Stine Sofie stiftelse, som jobber helhjertet og frivillig for å sette ofrene, ofrenes situasjon på dagsorden. De kunne fortelle historien om en liten gutt som hadde blitt utsatt for et seksuelt overgrep og det i seg selv må jo være grusomt. Tenk hva slags traumer et lite barn går igjennom i en slik situasjon. Det som skjedde med hans overgriper, han ble tatt og han ble satt inn, men så ble han sendt ut på permisjon. Og det vakke bare det at han ble sendt ut på permisjon, men han ble sendt ut på permisjon i det nabolaget hvor denne lille gutten bodde. Uten at familien og gutten ble varslet om det på forhånd. Og det betyr jo at han er nødt til å møte overgriperen sin på åpen gate. Og det resulterte i at i stedet for at man gjorde noe med retten til permisjonsordninger, så måtte denne lille gutten og hans familie flytte, fordi guttens traumer økte på grunn av dette. Og sånn skal vi ikke ha det. Vi kommer til, så fort det er mulig for oss i regjering, å begynne arbeidet med å styrke ofrenes rettigheter i norsk kriminalpolitikk.

Og så syns jeg det er viktig jeg, at når man først blir dømt for en kriminell handling så skal man sone straffen sin. Nå er det jo sånn at de aller, aller fleste av de soningsdømte de slipper ut etter at de har sonet to tredjedeler av straffen. Og det betyr jo at et fengselsår, det er jo ikke et år, det er ni måneder. Og det betyr at mange med alvorlige dommer på seg ender opp med å slippe ut mange år før de egentlig skulle vært ute, på grunn av denne idiotiske praksisen. Men det er jo en praksis som Knut Storberget er veldig glad i, for han skryter jo nå av at han har tatt bort soningskøene og holdt på. Men hvorfor har han klart det da? Det er jo fordi de driver med fremskrudd prøveløslatelse og slipper folk ut mye, mye, mye før tiden. Og jeg kan love dere at et kalenderår skal også være et fengselsår den dagen Fremskrittspartiet får innflytelse i dette landet.

Og det samme med permisjoner. Det er ingen mening i at en drapsmann eller en som har begått grove overfall mot andre mennesker og soner en omfattende straff skal kunne komme ut på permisjon etter to-tre år, for det er altså fullt mulig med dagens system. Selv om han sitter og soner en straff på ti-tolv år, og har sittet kanskje i varetekt et par år før den endelige straffen begynte, eller soningen begynte, så kan han altså komme ut på permisjon. Det skal ikke skje. Men la meg være helt tydelig på. Permisjon er viktig når vi nærmer oss slutten av en soning, for å tilbakeføre mennesker til et normalt samfunnsliv, men det er helt feil at det skal skje i begynnelsen av en soning. Da bør man sitte stille og rolig og reflektere over hvilken skade man har påført andre mennesker, ikke ha adgang til å komme ut og gjøre ny skade på et nytt menneske.

Hittil i denne valgkampen så har vi gudskjelov ldart å begynne å få litt temperatur om eldreomsorg. Egentlig så burde dere og jeg være kjempelei av å diskutere eldreomsorg. Fordi at vi diskuterer jo det hvert valg. Hvert eneste valg diskuterer vi eldreomsorgen. Og la oss se litt på hvorfor det har blitt sånn. Jo, først og fremst så er det jo sånn fordi det er en tjeneste til innbyggerne som politikerne har ett hundre prosent kontroll på. Ikke sant, det er nesten et offentlig monopol. Eller hva skal vi si, et politisk monopol, hvor politikerne bestemmer alt. Og da burde det jo ha virkelig skint av eldreomsorgen nå da. Jeg husker Stoltenberg sa det for fire år siden, jeg. Det skulle skinne, skinne skulle det. Det nærmeste jeg ser er gjenskinn, gjenskinn. Jeg utfordret statsministeren på fem viktige ting i eldreomsorgen. Og jeg vil gjenta de for dere. Den første var at nå er tiden inne for å få en egen eldreminister i Norge. Altfor lenge har de eldre endt opp med å være en salderingspost hos Storting og regjering fordi man snakker og snakker om dette i valgkampen, men når man blir stilt til ansvar, da skylder man på kommunen. Da er det kommunens skyld, det er kommunens ansvar, det er kommunens problem. Men det var jo ikke kommunens problem da Stoltenberg satt i TV for fire år siden. Da skulle det skinne og han skulle bygge og han skulle ordne og han skulle fikse. Nå har han resirkulert de løftene han ga for fire år siden, men han glemte poenget med å gi de eldre også innpass i Storting og regjering. Og bare derfor vil Fremskrittspartiet utnevne en egen eldreminister og jeg kan love dere at jeg har et par gode kandidater i tankene.

Og så er jeg uendelig stolt av at Fremskrittspartiet er for valgfrihet. Valgfrihet er jo en, et gode for oss som er innbyggere i et demokrati for det betyr at vi kan velge mellom ulike tilbud. Vi kan velge mellom massevis av forskjellige utvalg. Vi kan velge bort det som er dårlig og favorisere det vi liker best. Og på den måten, når vi opptrer som nådeløse forbrukere så er vi jo med på å påvirke kvaliteten og vi er med på å påvirke prisen. Men så har altså disse forvirrede sosialistene, de har fått det for seg, at valgfrihet er kjempebra så lenge det ikke gjelder oss selv, helsa vår, omsorgen eller utdanningen til barna våre. Da skakke vi få lov å velge for da må Kristin og Jens og alle disse her rydde opp i dette på deres vegne. Fremskrittspartiet vil gi dere retten til å velge selv. Vi vil gi dere retten til å velge bort den dårlige sykehjemsplassen til fordel for en god. Men for at vi skal få til det så må vi slippe flere til. Og jeg lurer jo da på, hvorfor er det så gærent, hvis vi inngikk en avtale med Petter Stordalen eller Olav Thon, som er kjempeflinke i å bygge mange rom på kort tid. Det vet dere jo selv. Her i Drammen så putter jo nå Petter Stordalen opp et nytt hotell rett rundt hjørnet her, og det kommer jo opp på rekordtid. Så hvis han hadde fått utfordringen om å bygge 2000, 3000, 4000 nye sykehjemsplasser, så hadde han gjort det han. Og det hadde jo, hva hadde det ført til da? Det hadde ført til at 4000 flere eldre mennesker fikk plass i stedet for å stå i kø. Og det er jo bra, det er jo ikke dårlig. Og det er der jeg ikke forstår hvorfor Kristin og Jens synes det er så fælt, hvis noen vil slippe til med engasjement og privat kapital for å være med på å gjøre eldreomsorgen i Norge bedre. Det er en fordel, det er ingen ulempe. Og derfor skal vi ha valgfriheten inn i eldreomsorgen.

Den tredje viktigste saken. Det er jo hvordan vi velger å finansiere alt sammen. For i dag, det er jo derfor, det er jo derfor Jens nå kan stå å si, det ække min skyld, det er kommunenes skyld. Det er jo fordi at det er mange som har ansvaret og da kan man fraskrive seg det i stedet for å ta det. Nå er det jo sånn at staten bevilger penger til kommunen og så er det opp til hver enkelt av landets 430 kommuner å avgjøre om de prioriterer å bygge et nytt sykehjem eller om de ikke vil gjøre det. Og mange kommuner har nå så dårlig råd at de lar vær. De har ikke råd og de lar vær. Fremskrittspartiet vil flytte det finansieringsansvaret fra kommunene og til staten, til Folketrygden. Folketrygden den kjenner dere alle sammen. Det er den som betaler ut arbeidsledighetstrygd, svangerskapspenger, uføretrygd, og det går helt automatisk og vi trenger ikke å stille spørsmål om det. Akkurat den samme modellen ønsker vi å bruke på å finansiere eldreomsorgen. Og det betyr det, at enten man bor i, her i Drammen er dere faktisk ganske heldig for her begynner det å bli veldig bra. Men hvis man bor i en fattig kommune som ikke har prioritert det, så risikerer man i dag å ikke få plass. Og vi vil at alle mennesker i Norge, enten de bor i en rik eller fattig kommune, skal få den plassen finansiert av oss sammen over skatteseddelen, gjennom Folketrygden. Da blir det rettferdighet, da får alle et godt tilbud, og i tillegg får dere retten til å velge bort det som ikke er bra nok.

Men jeg vet ikke om, jeg vet ikke om noen av dere så på TV2-nyhetene i går, jeg. For da var det en reportasje som viste at hvis kommunene hadde fått lov så hadde det vært begynt å bygge 3000 nye sykehjemsplasser i fjor. Men de fikk ikke lov av Jens. Fikk ikke lov. Det var i fjor. I går så sa han at han skulle bygge 120 00 nye plasser. Men 3000 plasser sa han nei til i fjor. Hvorfor det? Jeg skal møte statsministeren i duell i TV2 i kveld. Og jeg forlanger å få et svar: «Hvorfor i all verden sa du nei, Jens, til å bygge 3000 sykehjemsplasser i fjor når du nå later som at du skal klare å bygge 12 000 nye plasser i de neste årene. Jeg tror ikke noe på det, og nå må du begynne å forklare.»

Men han har, en ting skal han ha den godeste statsministeren, han har satt en kjempeny norsk rekord. Han har det altså. Det er ikke norsk rekord i å bygge sykehjem, og det er ikke norsk rekord i å få ned sykehuskøer, men det er norsk rekord i å ta imot asylsøkere til Norge. Ny norsk rekord. Aldri før har det kommet fler. Og nå kommer det fire ganger fler asylsøkere til Norge enn Danmark og Finland til sammen. Enn Danmark og Finland til sammen. Og da kan man jo... det er da ikke no å klappe for. Nei, det er ikke no å klappe for, snarere tvert imot. Men det du skal få lov å klappe for det er det partiet som vil fornye norsk asyl- og innvandringspolitikk. Som vil stramme igjen, for nå har dette gått for langt. Og det kan dere få lov å klappe for.

Da jeg var i, i TV2 i går kveld og gikk oppover til Stortinget, så møtte jeg en hyggelig mann som hadde bodd i Norge i 8 år. Og han studerte til sykepleier. Han gikk andre året på sykepleien og jobbet og slet for å integrere seg i det norske samfunnet. Han hadde lært seg ganske godt norsk. Og så sa han til meg: «Det er bare en ting som irriterer meg, sa han, og det er at jeg ikke er norsk statsborger så jeg kan stemme på deg.» For han sa at han... og ja, det kan du og klappe for. For det han sa var at: «Jeg og alle andre mennesker som kommer til Norge skal prise oss lykkelig for å komme til et fredelig land, til et land hvor vi kan kan bli tatt vare på. Være en del av et godt, hyggelig samfunn. Og betale vår skatt, gå på jobb og være en positiv bidragsyter til samfunnet.» Og det er jo helt riktig, det er jo de menneskene vi ønsker velkommen til Norge. Det er de menneskene vi skal ha flere av. Men vi skal ikke ta imot flere av dem som vi vet er lykkejegere og kun kommer hit for å lage bråk og spetakkel for resten av oss som bor i dette landet. De skal ut og i påvente av det skal de settes i lukkede mottak.

Det er, jeg synes jo det er ganske fornøyelig jeg, å følge med på denne valgkampen, fordi at det er veldig mange som mener veldig mye om Fremskrittspartiet. Nå er det gitt ut ny en sånn derre liten bok, hva var det den het for no, 1,2, FrP på 1,2,3. Det var en femti seksti sider med masse rare påstander. Så jeg lurte egentlig på om jeg skulle gi ut en bok jeg og, hvor det stod Arbeiderpartiet på 1,2,3. Det kunne vært én side hvor det stod blablablablablablablablablabla nedover. Men spøk til side. Det er mange myter om oss. Mange påstander. Mange myter om hva som skjer hvis Fremskrittspartiet får makt og innflytelse. Og de prøver jo å skremme dere. Ikke sant? De prøver jo å skremme dere ved å si at dere vet jo ikke deres eget beste stakkar. Stakkars dere, dere har jo blitt forledet til å tro at det går an å stemme på dette Fremskrittspartiet. Jeg er veldig glad for at dere tenker selv jeg.

Men la meg ta opp tre myter, tre myter om Fremskrittspartiet. Myte en. Fremskrittspartiet, hva er det de sier, kommer til å rasere Norge. Kommer til å sette norsk økonomi i fare. Det har dere hørt mange ganger det. Og en av grunnene deres ikke sant, det er jo dette Oljefondet. Våre felles sparepenger. Men la meg se, hvem er det som har gamblet mest med deres sparepenger i det siste. Er det meg, eller er det Jens og Kristin? Ikke sant, Jens og Kristin har gamblet bort seks hundre milliarder kroner av deres sparepenger. Hva er det Fremskrittspartiet har foreslått? Vi har jo gjennom de siste femten årene foreslått å investere mer av deres sparepenger her hjemme. I veibygging. I veibygging, i sykehusutstyr, i å pusse opp alle de offentlige bygningene som mange av dem også er en del av vår felles kulturarv. Og hadde vi gjort det som vi har foreslått gjennom de siste femten årene så hadde ikke de pengene vært borte nå. De hadde vært i arbeid i vårt eget land. Og derfor kan jeg love dere at vi fortsatt mener at det er fornuftig å investere mer av våre felles sparepenger i Norge fremfor å øke risikoen ved å gamble de bort på verdens børser. Det er det Kristin som har gjort, det er det ikke jeg som har gjort.

Myte to. Hva er det han sier for noe, Jens. Fremskrittspartiet vil bare gi skatteletter til de rike. Det har dere hvertfall hørt mange ganger. La meg se litt på de tallene der. 83 prosent av de skattelettelsene som vi foreslår når vi behandler statsbudsjettet hvert eneste år, 83 prosent av dem går til mennesker som har inntekt under 500 000. Sist jeg sjekka så var ikke det de aller rikeste. To prosent av våre skattelettelser går til de som tjener over en million. Jeg håper ikke det er altfor mange av dere her nå, forde atte da ser dere vel om etter et annet parti. Men det rare er at han fortsetter å si at Fremskrittspartiet gir skattelette til de rikeste. Det er feil. Men nå tror han at han har funnet lissom gullegget da fordi at vi, ja, hvor lenge har vi ment det da, 40 år? 40 år tror jeg vi har ment at vi skal ta bort formueskatten. Det er ingen hemmelighet. Dere vet det godt. Og hvorfor vil vi ta den bort? Fordi det er skatt på penger som allerede er skattlagt. Ikke sant? Og så sier'n. Ja, men formueskatt det er jo fordi at de aller rikeste skal måtte betale litt ekstra. Og så trekker'n jo frem alle disse rikingene med navns nevnelse ikke sant og håner og spotter de litt, selv om de har skapt masse verdier i det norske samfunn og arbeidsplasser og sånn.

Men vet dere hvor mange mennesker i Norge som betaler formueskatt? Nå skal dere få to sekunder til å tenke dere om. Tenk på et tall nå, hvor mange mennesker i Norge betaler formueskatt? 800 000 nordmenn betaler formueskatt. Og jeg trokke vi har 800 000 rikinger her altså. Av de 800 000 så er 215 000 pensjonister og trygdede. Det er sant. De betaler formueskatt. Og hvorfor gjør de det? Jo, de gjør det fordi mange av disse har gjennom et langt liv slitt, spinket, spart, nedbetalt boliggjelda si og endelig sitter de med en gjeldfri bolig. Hva er det som har skjedd med boligmarkedet i Norge på 40 år da? Prisene har jo gått i taket. Verdiene har steget. Og det betyr jo mer i formueskatt til staten ikke sant? Sånn at 215 000 pensjonister sitter nå og betaler formueskatt med pensjonen sin. Med pensjonen. Pensjonen, som de også må skatte av til staten før de får'n inn på konto. Og jeg har til og med hørt noen sånne groteske eksempler om, om en eldre dame som måtte ta opp lån, fordi hun ikke hadde nok i pensjon til å betale formueskatt. Og da mine damer og herrer går det over alle støvleskaft. Og bare det er jo grunn nok til å ta bort hele formueskatten.

Men så er det altså 500 000 vanlige folk og, helt vanlige lønnsmottakere, som betaler formueskatt. Og mange av dem driver små, mellomstore bedrifter. Har en eller to eller ti mennesker ansatt. Betaler arbeidsgiveravgift, masse viktige skatter og avgifter inn i statskassen, også må de låne penger for å betale formueskatt. Vi vil ta den bort. Men så sier jo Jens, for han prøver jo å skape et inntrykk av at det, det er et være eller ikke være for statskassen, å prøver, ja fellesskapet... takk skal du ha. Og så trekker han jo opp den samlede summen. Det er helt riktig det. Den samlede formueskatten i Norge i dag den er på cirka 12 milliarder kroner. Og det høres mye penger ut det. Men jeg regna ut hvor mye det utgjør i prosent av de samlede skatte og avgiftsinntektene vi får inn i statskassen. Fordi dere vet at vi har noen forskjellig skatter og avgifter i dette landet, og i tillegg til formueskatten har vi arveavgift og inntektsbeskatning og utbyttebeskatning og bensinavgift og dieselavgift og veiavgifter og årsavgifter og 200 jeg, listen er jo så lang. Og hvis man legger sammen alle de skattene og avgiftene og finner ut hvor mange, hvor mye utgjør formueskatten av det. Nå skal dere få tenke på ett tall til. Prøv å gjett nå. Hvor mange prosent er formueskatten av de samlede skatte- og avgiftsinntektene i Norge. Er det, hvor mye er det da? Er det ti prosent? Er det fem? Vet du hvor mye det er? 1,4 prosent. 1,4 prosent. Og da har jeg lyst til å spørre deg, Jens Stoltenberg, er det 1,4 prosent som skal være et være eller ikke være for norsk velferd eller kan det hende at vi ved å ta bort den formueskatten gjorde livet litt lettere for 215 000 pensjonister som har slitt for å bli gjeldfrie før de dør.

Myte tre. Fremskrittspartiet vil gjøre det verre for dem som sitter nederst ved bordet. Og dette er et alvorlig tema. Det er veldig alvorlig fordi det er dessverre altfor mange mennesker i vårt land som faller utenfor. Som opplever fattigdom i et av verdens rikeste land. Og tenk hvor fælt det må være. Jeg tror det er lettere å være fattig i et fattig land enn å være fattig i et rikt land, fordi velferden syns godt. Men jeg husker også en partileder som heter Kristin Halvorsen som skulle avskaffe den fattigdommen med et pennestrøk faktisk hvis hun fikk lov til å sitte i en flertallsregjering i fire år. Og hva er det som har skjedd på de fire årene? Skattene i Norge har gått opp og fattigdommen i Norge har gått opp. Så det ække sant at høyere skatt gir lavere fattigdom. Det som snarere tvert imot nå er bevist av Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen er at mer skatt gi mer fattigdom. Og grunnen til det er fordi det ække særlig smart å tro at man ved å ta fra de som skaper verdiene noe, så gir man de pengene rett til de som trenger hjelp. For det gjør man jo ikke.

Det står fire tusen rusmisbrukere og venter på å få kø, få behandling. De ække så veldig opptatt av om de får litt mindre skattelette, men de er veldig opptatt av å få en behandlingsplass sånn at de kan bli rusfrie og få et bedre liv. Fire tusen. Det vil vi gjøre noe med, vi. Vi vil så avgjort gjøre noe med det. Og vi la frem en helhetlig rusplan i Stortinget nå i vår og de stemte'n rett ned. Rett ned stemte de'n. Og en av grunnene var at vi ville gjenåpne mange av de stedene som er eid av private, men som har måttet stenge fordi regjeringen ikke liker dem. For meg er det viktigere at en rusmisbruker får plass der hvor det er en ledig seng. Det er mye viktigere enn hvem det er som eier den senga. Nå må vi slutte å tulle.

Så snakkes det veldig mye nå, og dette er spennende ikke sant, dette valget er spennende. For hver stemme kommer til å være med på å avgjøre om det blir en fortsatt rødgrønn regjering eller om vi får en regjering hvor Fremskrittspartiet kan være med på å fornye Norge. Alle stemmer teller. Og jeg har gjort det helt klart på vegne av Fremskrittspartiet at vi gjerne samarbeider med de andre tre partiene som sier at de er på ikkesosialistisk side. Og det, det har jeg lyst til å gjenta nå, til både Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim. Erna har vært raus nok til å si at hun godt kan tenke seg å samarbeide. Men både til Lars og til Dagfinn: «Vi samarbeider gjerne med dere.» Men de vil ikke. Men, men nå skal dere få lov å være med meg på et lite regnestykke. For det at i hvert fall slik som det ser ut akkurat nå, så ligger Lars an til å få sånn cirka fem prosent oppslutning. Og Dagfinn ligger an til å få cirka seks prosent oppslutning. Det kan hende det endrer seg litt, men nå later vi som det. Mye er fem pluss seks? Hvor mye er fem pluss seks? Elleve, ja. Men vet du hva, hvis du spør Dagfinn og Lars, hvor mye er fem pluss seks, vet du hva de klarer å få det til å bli? Femti. Femti prosent. Det høres sånn ut nemlig. Det høres sånn ut. Og det er jo fordi at selv med lav oppslutning så anser de det som helt selvsagt at de skal i regjering og styre Norge. Og så regner de med Fremskrittspartiet og alle de som stemmer på oss, men innflytelse, nei, det skal vi ikke ha. Det skal vi ikke ha, uansett hvor store vi er. La meg bare slå det fast, klinkende klart og en siste gang i denne valgkampen håper jeg. Fremskrittspartiet kommer ikke til å støtte en regjering vi ikke selv er en del av. Nå er det forbi. Men mine damer og herrer. Vi vil veldig gjerne i regjering. Ikke for å kjøre svarte limousiner, men fordi vi har en ambisjon. Fordi vi har en visjon, fordi vi har et prosjekt, fordi vi vil fornye Norge. Derfor skal vi i regjering. Og får vi ikke anledning til det fordi noen sier at vi må legge bort politikken vår for å komme i regjering, da venter vi heller gitt. Da venter vi heller. Men jeg tror, at dere og mange, mange tusen nordmenn kommer til å stemme Fremskrittspartiet inn på Stortinget med en sånn tyngde at vi for første gang i norsk politisk historie kan danne regjering enten alene eller sammen med andre. Jeg er klar til å bli landets nye statsminister. Nå er det opp til dere. Tusen takk skal dere ha.