Siv Jensen
De ekte heltene
Åpningstale ved Fremskrittspartiets landsmøte
Gardermoen, Oslo, 23. mai 2009
Kilde: Tone Syltebø: "Jakten på FrP-velgeren" : en retorisk analyse av politiske myter og publikum i Siv Jensens taler, Universitetet i Bergen, 2011.

Takk skal dere ha. Tusen takk. Tusen hjertelig takk. Kjære landsmøte. Som jeg sa tidligere i dag, så har nå alle partiene og LO hatt sine landsmøter og de har snakket mye om Fremskrittspartiet. Nå har vi landsmøte og vi skal snakke om Fremskrittspartiet. I dag er det ett hundre og femten dager igjen til valget. Hundre og femten dager igjen til valget. Et valg som blir noe av det mest spennende i Fremskrittspartiets historie. Og det er en fornøyelse for meg å kunne konstatere at aldri har dette partiet vært mer forberedt på å kunne ta regjeringsansvar.

Vi har ambisjoner om å vinne. Vi har ambisjoner om å ta ansvar. Vi har ambisjoner om å fornye Norge. Dette valget skal selvfølgelig dreie seg om politikk, men dette er også et verdivalg. Det dreier seg om hvordan vi ønsker at våre barn, barnebarn og oldebarn skal vokse opp. Hva slags samfunn de skal vokse opp i. Derfor er dette et verdivalg. Politikk blir ofte fremstilt som noe tekniske greier. Prosentsatser og budsjetter og fremmedord, vanskelige ord og uttrykk som folk har problemer med å forholde seg til. Men politikk handler om mennesker, politikk handler om folk flest, politikk handler om alle de menneskene som hver eneste dag gjennom sine handlinger gjør en forskjell. Vi så jo nettopp nå en video av mange store helter gjennom historien. Men i mitt hode så er det de vanlige menneskene som gjennom sin utrettelige innsats hver eneste dag for å forandre, fornye hverdagen, det er de som er de ekte heltene. Og jeg vil gjerne at dere skal møte noen av mine helter, noen av mine heltinner.

Dette er Betsy Kjeldsberg Hun var min oldemor. Hun ble født i 1866 og hun fikk seks barn. Hun brukte hele sitt liv på å kjempe for kvinners rettigheter. Rettigheter som vi i vår del av verden i dag tar for gitt fordi noen kjempet dem frem. Hun utfordret de etablerte sannhetene, datidens etablerte sannheter. Hun aksepterte ikke, det som vi også hører i dag, at fordi det er sånn. Hun utfordret det og hun vant, gjennom sine handlinger. Hun opprettet råd og foreninger, for og med kvinner. De rev ned hindrene, de brøt barrierene og de knuste de etablerte sannhetene.

Mange kvinner på den tiden slet økonomisk, trengte jobb, men det offentlige var jo ikke der for å hjelpe dem med det. Derfor startet min oldemor, sammen med andre damer, privat arbeidsformidling. De startet et arbeidskontor for hushjelper. Og i den perioden de drev så formidlet de hundrevis av jobber, privat. Men så tok det offentlige over selvfølgelig. Dette var jo bra. Men det var gründerskap, mine damer og herrer. Det var noen som utfordret de etablerte sannhetene, som ga resultater. Men debatten er ikke over i dag heller. Hundre år etter så driver vi fortsatt og diskuterer offentlig eller privat arbeidsformidling.

I 1909 så ble denne dama utnevnt av arbeidstilsynet til den første kvinnelige fabrikkinspektør. Og målet var å hjelpe kvinnelige fabrikkarbeidere til en bedre tilværelse på arbeidsplassen. Men hennes fremste hjertesak det var lik lønn for likt arbeid. Det begynte hun med for over hundre år siden og debatten er her fortsatt. Debatten er her fortsatt fordi politikerne har latt vær å gjøre no med det. Det er et problem at vi har snakket og snakket og snakket om likelønn i over hundre år uten å gjøre no med det, men det ække no problem å gjøre det. Og det er et problem at man skaper en konflikt rundt arbeidsformidling, men det er ikke noe problem å la private gjøre jobben. Og derfor, derfor vil Fremskrittspartiet tillate private å formidle arbeid fordi de kan gjøre det bedre, mer effektivt og mer målrettet enn det offentlige klarer å gjøre i dag.

Men det er også derfor, det er også derfor Fremskrittspartiet vil gi økt lønn til kvinnedominerte lavtlønnsyrker. Fjerde mai la vi det forslaget inn i Stortinget. Kristin Halvorsen og andre sier jo at de skal bruke valgkampen på å drøfte dette. Vi kan vedta det nå og sørge for at Betsys hundreårige kamp blir endelig avsluttet.

Dette er Ayaan Hirsi Ali. Antakelig det fremste symbolet på vår tids viktigste kvinnekamp. Hun er like gammel som meg. Hun ble født i Mogadishu i Somalia og da hun var treogtyve år gammel ble hun tvangsgiftet til en fetter i Canada. En fetter hun aldri hadde møtt. Og da hun skulle reise til et liv i tvang valgte hun å flykte til Nederland. Jeg har lyst til å sitere Ayaan Hirsi Ali: «Å akseptere overgrep og ikke våge å kritisere av redsel for å fremstå som rasistisk, ja det er den reneste form for rasisme.» Og jeg gjør med dette Ayaan Hirsi Alis ord til mine.

Den den venstreorienterte eliten i Norge har i sin iver etter å fremstå som tolerante, endt opp med å lukke øynene for tvangsekteskap, lukke øynene for kjønnslemlestelse, for tortur og overgrep, for at man fratar halvparten av jordens befolkning retten til egen..å ta egen utdanning, retten til å ha et eget kjærlighetsliv, retten til bevegelsesfrihet og retten til kanskje det aller viktigste av alt, ytringsfriheten. Derfor, derfor er dette vår tids viktigste kvinnekamp, og det er Fremskrittspartiet og andre frihetselskende liberalister verden over som tar denne viktige kampen.

Og kjære landsmøte, det er et problem, at mange lukker øynene for disse tingene, men det er ikke et problem at Fremskrittspartiet ønsker å ta opp kampen mot dem som undertrykker kvinner i islams navn. Og det er et problem at dette, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, fortsatt skjer i Norge selv om det er forbudt ved lov. Men det er altså ikke noe problem å gjøre noe med det hvis man vil. Og derfor,

derfor vil Fremskrittspartiet innføre obligatoriske underlivsundersøkelser av innvandrerjenter. Og det er derfor Fremskrittspartiet vil ha en tjuefireårs aldersgrense for henteekteskap. Og det er derfor Fremskrittspartiet mener det skal være en større sammenheng mellom rettigheter og plikter. Og det er derfor vi mener at foreldre skal straffeforfølges hvis de utsetter barna sine for denne type overgrep. Og, det er derfor vi vil bedre hjelpeapparatet slik at disse jentene tør frigjøre seg fra det klamme grepet som de har flyktet fra. Vi er på lag, vi er på lag med Ayaan Hirsi Ali og alle hennes likesinnede rundt omkring i verden.

Dette er Gunvor Fredriksen. Hun bor på Lillestrøm. Hun er syttifem år. Og lykkelig gift pensjonist. Men hun hakke opptjent noen stor pensjon. Fordi hun valgte å ta vare på barna sine da de vokste opp. For henne var det et verdivalg. Og derfor er det et faktum at flest pensjonister, minstepensjonister i Norge i dag er kvinner. Da Gunvor var fjorten år, så tok hun seg, fjorten år, så tok hun seg jobb på en lokal systue fordi hun måtte hjelpe foreldrene for at økonomien skulle gå rundt. Etter hvert så giftet hun seg og fikk to barn. Og hun valgte å være hjemme med de barna til de begynte på skolen. Hun tok et verdivalg. Men da datteren hennes var tre år gammel, så fikk hun, fikk datteren hjernesvulst. Som...og hun døde bare ni år gammel. Vi kan bare forestille oss hva slags belastning det har vært for Gunvor og ektemannen hennes. Men like fullt har dette ekteparet vært engasjert i det frivillige arbeidet. De har engasjert seg i dugnadsarbeid, i fotballdømming, i barneidrett, fordi de mente det var en verdi, å formidle sunne verdier til oppvoksende generasjoner. Gunvor har også jobbet deltid som hjemmehjelper i fjorten år, samtidig som hun jobbet som husmor. For henne var det et verdivalg, å ta vare på sine egne. Men da Gunvor ble seksti år så ble hun alvorlig syk. Hun ble delvis lam og ufør.

Dette ekteparet har levd et krevende og sparsommelig liv. I femti år har disse to bodd i den samme toromsleiligheten. De har aldri hatt råd til å kjøpe seg dyre klær eller dyre møbler. De har aldri hatt råd til å kjøpe seg bil. Men de har spart på strømmen. Og de har spart på strømmen for å kunne ta seg en kjærkommen tur til Gran Canaria hvor de er en gang i året for å krydre pensjonisttilværelsen littegrann. Hun har utbetalt åtte tusen kroner i pensjon. Mannen hennes bittelitt mer. De ble samordna, avkortet pensjon, fordi de bor sammen og er gift. Og det, kjære landsmøte, det er intet annet enn statlig tjueri.

Men derfor stemmer også Gunvor og mannen hennes på Fremskrittspartiet, fordi de vil gjøre noe med det. Fremskrittspartiet vil fjerne den urimelige avkortingen, dette tjueriet, bare fordi man bor sammen og er gift. Fremskrittspartiet vil øke minstepensjonen fordi vi mener det er anstendig at folk skal kunne leve alderdommen sin uten å måtte snu så til de grader på krona som dette ekteparet gjør. Og vi vil bevare det bestående pensjonssystemet, fordi vi mener at man er i ferd med å begå nok et ran fra fremtidige pensjonister. Og vi vil innføre ektefelledelt beskatning, og vi vil gjøre det for å unngå at kvinner som Gunvor kommer i den samme situasjonen hvis de tar verdivalget om å være hjemme med egne barn. Derfor er dette et verdivalg. Vi vil hjelpe Gunvor og alle hennes likesinnede og derfor skal Fremskrittspartiet vinne valget.

Se på henne. Dette er Grete Enli. Hun er syvogtredve år, og er gift, har to barn og bor i Trondhjem. Hun jobbet mange år i den offentlige pleie- og omsorgstjenesten, men hun var så misfornøyd med det tilbudet kommunen ga til eldre og pleietrengende. Hun ble motarbeidet fordi hun ville gi en mer verdig omsorg, fordi hun ville strekke ut den varme hånda, fordi hun ville ha den gode samtalen. Kommunen sa at: «Næ hei, vi har ikke tid til å skjemme bort de eldre.» Men Gunvor nektet å godta det, fordi hun ville og hadde et brennende ønske om å kunne gi god og verdig omsorg. Så hun startet rett og slett Trondheim private omsorgstjeneste som i dag driver Ringvolltunet omsorgssenter. Men de har altså en daglig kamp mot kommunen. De blir møtt med vekslende argumenter for å skvise dem ut av drift. De får høre at de er for dyre, at de bare tar de lette pasientene, at kommunen har nok kapasitet selv, eller, og dette har dere hørt før, vi vil ikke at noen skal tjene penger på eldreomsorgen. Men sannheten er at Ringvolltunet er billigere og bedre enn de kommunale alternativene.

Men Grete, hun omtales i dagens Norge som kapitalist, litt sånn svertende, og hun har selvfølgelig ikke varme nok hender fordi hun er privat. Grete fortalte meg at hun i store perioder ikke har tatt ut lønn for å få dette selskapet til å gå rundt, og jeg snakket med henne tidligere i dag, og hun ba meg hilse landsmøtet og ønske dere lykke til med denne viktige helgen.

Og Grete er ikke grådig. Grete er en hverdagshelt. Grete er en hverdagshelt som vi skal hylle og ikke lage problemer for. Og, Grete skal stemme Fremskrittspartiet til høsten.

Det er et problem, det er et problem at køene vokser fordi vi har offentlige monopoler. Men det er ikke et problem at private vil tilby sine tjenester sånn at vi kan fjerne køene. Det er et problem at innsatte i norske fengsler har bedre lovmessig vern enn eldre, pleietrengende mennesker. Men det er altså ikke noe problem å gi dem det vernet. La meg stoppe opp litt her. For jeg har nemlig gått inn i straffegjennomføringsloven for å se hva slags lovfestede rettigheter vi har brukt masse tid og krefter på å gi de innsatte i landets fengsler, og jeg har bare lyst til å nevne noen av momentene. De skal hver dag få anledning til å oppholde seg minst en time i friluft. De skal som hovedregel ha sitt eget rom. Kriminalomsorgen har plikt til å tilrettelegge fritidsaktiviteter tilpasset hver enkelt innsatts egne behov. De innsatte skal gis adgang til å lese litteratur, tidsskrifter og aviser. De har rett til å drive idrett under kyndig veiledning, og man skal legge til rette for hobbyvirksomhet. Jeg er ikke på jakt etter å ta bort denne loven, men jeg mener at alle mennesker i dette landet har krav på juridiske lovfestede rettigheter. Og den eneste gruppen mennesker som ikke har det, er de aller svakeste. Det er eldre, pleietrengende syke mennesker som i dag står helt uten lovmessig forankring for sine rettigheter og behov. Det skal vi gjøre noe med.

Dette er Anette Elseth. Anette sitter her i salen et sted og. Anette er 35 år, hun bor på Sørum, hun ar to barn og hun er gift. I 2001 så ble hun ferdig med Politihøyskolen, og hun jobbet en stund ved Utlendingsenheten i Oslo inntil hun ble hundefører på Romerike. Nå jobber hun primært med narkotikasaker og savnede personer. Hun er også engasjert i familien sin, bruker fritiden sin på, der er du, hei Anette...bruker fritiden sin på venner og familie og trening og friluftsliv. Men hun er sterkt engasjert i norsk justispolitikk, og hun mener den er kommet altfor lenge i bakleksa. Og hun mener at Fremskrittspartiet er det eneste troverdige parti til å gjøre noe med det.

Og kriminaliteten i Norge har blitt grovere, råere, mer organisert. Det er rett og slett mye farligere nå enn det var for bare få år siden. Uoppklarte saker øker, antall henlagte saker øker, oppklaringsprosenten går ned, utrykningstiden er for lang. Vi har rett og slett for lite politi som har for dårlig lønn og for dårlig utstyr. For ikke lenge siden så slo politiet fast at alle overfallsvoldtekter som var blitt begått i Norge de siste tre årene, er blitt begått av menn av ikke-vestlig opprinnelse. Og politiet understreket at det sannsynligvis hadde ganske mye å gjøre med deres kvinnesyn. Da rykket selvfølgelig Antirasistisk senter ut med en gang for å kritisere politiet. Men la meg slå fast følgende: Vi kan ikke løse dette problemet uten at vi tør å føle på sannheten. Og derfor, derfor vil Fremskrittspartiet at straffeutmålingen i dette landet skal stå i forhold til vår rettsoppfatning. Det skal svi å skade andre mennesker. Det skal svi å begå overgrep mot uskyldige mennesker. Og derfor vil vi at ofrenes posisjon i samfunnet skal styrkes, at deres rettigheter skal styrkes. Og derfor vil vi få tryggheten tilbake i alle landets gater, rett og slett fordi innbyggerne fortjener det.

Vi vil ha ned soningskøene og vi, men ikke ved å slippe dømte ut før endt soning. Ved å bygge ut en tilfredsstillende kapasitet, det er måten vi skal gjøre det på. Og vi vil ha mer utstyr, sånn at politiet kan jobbe under sikrere forhold, og vi vil rett og slett tilføre etaten mer penger sånn at de kan gjøre jobben sin. Og la meg bare si til Anette, og alle andre som jobber i politietaten: vi er rede til å gjøre noe med det, for vi trenger dere for å skaffe tryggheten tilbake til innbyggerne.

Dette er Trine. Hun er 43 år og bor i Røyken. Hun er mamma til en soldat i Afghanistan. Og hun var bekymret, hun, da sønnen hennes i 2007, som 19-åring dro til Mazari Sharif i Afghanistan for å delta i de internasjonale operasjonene. Tenk hvilken spenning og frykt hun følte mens han var der, og hvordan den frykten ble forsterket da en soldat ble drept av en bilbombe under hans opphold. Men tenk også på den gleden og stoltheten som Trine følte da han kom hjem og hadde gjort en viktig jobb for vår frihet, og hun oppdaget at sønnen hadde hatt en enorm personlig utvikling, og han kom hjem og fortalte hvor glade mange afghanere var for at de var der, hvor mange støtteerklæringer de fikk for at de var tilstede for å beskytte afghanere mot Taliban.

Men som mor, som pårørende, så støtter Trine de norske styrkenes arbeid for fred og stabilitet i Afghanistan. Og Trine har stemt på Fremskrittspartiet i mange år. 11. september 2001 så døde 2993 mennesker i Twin Towers. 11. mars 2004 så gikk det av ti bomber i Madrid. 191 mennesker ble drept, 2050 mennesker ble såret. 7. juli 2005 så smalt det i London. 52 mennesker ble drept, 700 såret. Dette er kampen mot radikal islam.

Og det er derfor vi er i Afghanistan. Man må ikke prøve å late som noe annet. Det er derfor vi sender bidrag til Afghanistan, fordi vi ønsker å hegne om vår egen frihet. Og mens vi gjør det, så opplever vi altså det helt absurde ved at talibanere nærmest har fått fritt leide, oppholdstillatelse i Norge og de facto derfor nærmest straffeamnesti, for brutale overgrep mot kvinner og barn i Afghanistan.

Og derfor vil vi sørge for at våre soldater som tjenestegjør i utlandet får forsvarlig utstyr, får pansrede biler, sånn at vi kan gjøre deres farlige oppdrag tryggere, sånn at de kan sikre vår frihet. Og derfor vil Fremskrittspartiet styrke det norske forsvar som har blitt uforsvarlig bygget ned år etter år etter år etter år og som kommer til å gi oss enorme utfordringer i fremtiden hvis vi ikke gjør noe med det. Og det er derfor vi vil utfordre FN til å se på sammensetningen av menneskerettighetsrådet. Det ligger jo i ordets natur. Hvis man skal sitte og gi råd om menneskerettigheter, så bør man de i hvert fall skjønne hva det er. Og det er derfor vi vil sette både mulla Krekar og talibanere i forvaring inntil vi kan sende dem ut.

Og det er derfor vi vil reforhandle, det er derfor vi vil at norske myndigheter skal reforhandle mange av dagens eksisterende internasjonale konvensjoner. For de er ikke, disse konvensjonene er ikke tilpasset vår moderne tid, vår moderne tids utfordringer. Og gjennom å skyve disse konvensjonene foran seg, så setter man norske borgeres sikkerhet i fare, og derfor skal de reforhandles. Og vi skal gjøre dette, vi skal gjøre dette for Trine og alle andre pårørende, kjærester, koner, ektemenn og for våre soldater i Afghanistan og for vår frihet.

Dette er Ann Helen Holm. Hun bor på Frøya, og hun er lastebilsjåfør. Hun har kjørt lastebil i fem år. De siste to årene har hun drevet eget firma. Hun har kjørt over store deler av Norge og er ikke særlig imponert, for å si det sånn, over standarden. Hun sier at det er så mange farlige episoder hun har sett på grunn av dårlige veier, og hun sier rett ut at det er flaks, flaks, at ikke flere ulykker skjer. Hun er ofte vitne til at lastebiler havner i grøfta og blokkerer kjørebanen på smale, trange krøtterstier. Varene kommer for sent frem. Det skaper problemer for norsk næringsliv. Og hun er oppgitt over mangelen på brøyting og strøing og salting. Og hun sier rett ut at det er risikosport å være yrkessjåfør i Norge i dag. Og hun ber politikerne, i hvert fall noen, om å komme seg ut i virkeligheten og se hvordan det ser ut.

Veinettet er blodomløpet til AS Norge. De dreier seg om veiene vi kjører våre barn til barnehage og skole på, de veiene vi selv kjører til jobben på, de veiene næringslivet er avhengig av for å frakte sine varer ut i markedene i Europa. Det er det de snakker om. Og det er et problem at det er politikerne som har bestemt at det skal være sånn. Men det er ikke noe problem å gjøre noe med det. Og det er et problem at man har bestemt at alle nye veier som skal bygges i dette landet skal bompengefinansieres. Men det er ikke noe problem å gjøre noe med det.

Og derfor vil Fremskrittspartiet, vi vil investere mer av vårt enorme overskudd i infrastruktur i Norge. Og jeg har jo sittet og hørt på alle argumentene for hvor uansvarlig Fremskrittspartiet er, som har valgt å plassere litt mer av det norske folks sparepenger i vårt eget land i infrastruktur, i lavere skatter og avgifter og vedlikehold av vår egen bygningsmasse og ta vare på vår historiske kulturarv. Det var uansvarlig, det. Men å gamble bort 600 milliarder kroner på børsen, det var helt i orden.

Og det er derfor vi sier nei til bompenger, for vi betaler nok i bilavgifter. Og det er derfor vi vil opprette et infrastrukturfond for å gjøre veibyggingen i Norge i tiden fremover stabil, forutsigbar og forsert. Og i disse tider hvor mange preiker om miljø, men ingen gjør noe med det, så vil altså Fremskrittspartiet øke vrakpanten, for det er den eneste måten vi kan fornye bilparken på. Og hadde vi gjort det, så hadde utslippene fra norske biler gått dramatisk ned og vi hadde vært farlig nær ved å innfri våre mål. Det er det kanskje flere enn Fremskrittspartiet som burde tenke på.

Dette er Anne Thommessen Fjørlo. Hun er 49 år og bor i Bamble i Telemark. Det er ingenting som irriterer Anne mer enn byråkrater og offentlige tjenestemenn som bare ser problemer og ikke løsninger. Og det er ikke rart at hun er irritert over det. Det tok nemlig henne fem og et halvt år å få byggetillatelse for den kafeteria og cateringbedriften hun driver i dag som heter Telemarksvingen. Fem og et halvt år. En bedrift som i dag har førtiseks ansatte, og det er jaggu meg mer til tross for enn på grunn av det offentlige.

Dette er en skikkelig stå på dame med gründerinstinkt. Siden 1983 har hun drevet selskapslokaler, cateringvirksomhet, og mens hennes fem barn kom til verden så innredet hun og ektemannen kjøkken i kjelleren så hun kunne drive bedriften og oppdra ungene sine samtidig. Er det en hverdagshelt eller?

I dette øyeblikk så har jeg nå på min Facebookside opprettet et område hvor alle dere gründere, selvstendig næringsdrivende, som har små eller større saker som dere irriterer dere i hjæl over at det ikke blir gjort noe med. Send det inn sånn at Fremskrittspartiet kan forberede seg på å gjøre noe med det etter 14. september.

Og det er noe av det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe vårt næringsliv ut av den finanskrisen vi er midt oppi. Jeg mener at mange av verdens fremste politikere har et ansvar for å ikke prate krisen opp, men prate krisen ned. Det å hver dag uttale at det er ille, men det kommer til å bli verre er jo ikke akkurat et godt utgangspunkt for å motivere gründere til å ta sats nå i stedet for å vente to, tre, fire år. Jobben vår nå er å sørge for at alle de som har den gode idéen tør å realisere den. Fordi det er i nedgangstider at man skaper grunnlaget for noe nytt. Og det er en av de viktigste jobbene vi politikere skal gjøre. Vi skal premiere de som tør. Vi skal hylle de som skaper. Vi skal være stolt av alle småbedriftslederne, gründerne, som det er tusener av i dette landet, og som i disse tider klorer seg fast til livsverket sitt fordi de vil at bedriften skal overleve. Da må vi hjelpe dem, med å fjerne unødvendig byråkrati, meningsløse lover, idiotiske hindre, forordninger og anordninger som man har opprettet etter sikkert gode intensjoner, men som skaper bryderi. Og la meg si, at det er jo i disse tider, vi skal så for å høste. Og da må vi tørre å begynne å lete etter Norges muligheter, og de ligger egentlig rett foran øynene på oss. Vi er en stormakt på energi. Vi har alle muligheter til å bli en av de stabile leverandørene til Europa. Det ække uten grunn at Angela Merkel i forrige uke ba om å få mer norsk gass. Og så er det noen som gjør det til et problem, at Norge har olje og gass. Men det altså ikke noe problem at vi har olje og gass. Det som er problemet er at vi ikke legger forholdene til rette for at norske selskaper kan utnytte ressursene på en bedre måte. Det er problemet.

Og det er hvertfall ikke noe problem at det er noen som tør å skape verdier i dette landet, som skaper skatteinntekter, arbeidsplasser, og sørger for at livsnerven i vårt land, videreutvikler seg. Det er ikke noe problem. Men noen gjør det til et problem. Og derfor. Derfor vil Fremskrittspartiet ha lavere skatter og avgifter, fordi det nødvendig. Og det er derfor vi vil redusere byråkratiet. Og det er derfor vi vil øke innsatsen til forskning og utvikling, og det er derfor vi vil opprette energi, et energiforskningsfond. Fordi vi ser på mulighetene og vil at Norge skal komme styrket ut av de nedgangstidene vi nå står midt oppi. Vi skal. Vi skal hjelpe Anne og alle andre gründere som tør og som bidrar til å skape de verdiene som vi politikere elsker å fordele på deres vegne.

Dette er Jorunn Heidi Olsen, hun er fra Ramsund i Nordland og jeg tror faktisk hun er i salen her i dag og, jeg. Der er du; hei! Hun er alenemor til to barn. Hun har en datter på tolv og en sønn på seksten. Han har begynt på videregående skole i Narvik, og selv tar hun utdanning som sykepleier mens hun er i full jobb som hjelpepleier og frilanser i den norske kirke. Hun er min hverdagshelt.

Men Jorun sier, at ikke er det lagt opp til å være student på heltid i Norge, i hvert fall ikke som ung student og hvert fall ikke som alenemor til to. Men hun sier også at hun er av den gamle skolen, som mener at foreldrene har ansvaret for å oppdra sine egne unger. Men fordi hun er i den situasjonen hun er så etterlyser hun selvsagt også at lærerens autoritet kommer tilbake i klasserommet. En lærer som forlanger at elevene skal oppføre seg sånn at undervisningen ikke blir forstyrret.

Tilbake til Betsy. En gang var det nemlig sånn, at kvinner ikke hadde adgang til videregående skole i Norge. Men i stedet for å demonstrere, ved dere hva hun gjorde for noe? Hun slo seg sammen med fem andre damer, driftige damer, så engasjerte de en privat lærer, og det ble landets første artiumkurs for kvinner. De gjorde det fordi det offentlige sviktet. Og nå, over hundre år senere, så diskuterer vi fortsatt om det skal være lov med private alternativ til den offentlige skolen. La meg bare slå fast med en gang. Det er ikke noe problem at private vil tilby god undervisning. Det som er et problem er at den offentlige skolen er for dårlig.

Hver eneste seksåring jeg har møtt, som begynner på skolen, har spenning, glød i øynene sine og de gleder seg til å begynne på skolen for de skal bli gode, lære seg noe nytt. Barn i den alderen er svamper for læring. Og jeg har aldri møtt en seksåring som ikke elsker å konkurrere. Får de ikke lov å gjøre det på skolen, så gjør de det et annet sted. Skal vi frata elevene muligheten til å bli gode og strekke seg på skolen, så gjør de det et annet sted. Jeg mener at skolen skal lære barn å møte den virkelige verden, og den virkelige verden den består av oppturer og nedturer. Den består av å vinne og den består av nederlag. Og hvis man ikke lærer det mens man går på skolen, hvordan i all verden skal vi gjøre våre barn i stand til å møte den brutale virkeligheten når den kommer. Og det er jo akkurat derfor vi vil offentliggjøre resultatene fra den enkelte skole, sånn at alle kan se hva slags resultater de enkelte skoler rundt omkring i landet har. Det dreier seg om kvaliteten på skolen. Det dreier seg om skolen er god eller dårlig. Det dreier seg å kunne gjøre skolen bedre dersom den ikke er god nok. Og det er derfor vi vil ha karakterer i viktige fag fra femte klasse.

Og det er derfor vi vil sikre fri etablering av skoler og utdanningsinstitusjoner, og innføre fritt skolevalg, og sørge for at alle offentlige skoler blir selvstyrte, av lærere, foreldre og elever. Og det er derfor vi vil utvide skoledagen, det er derfor vi vil avskaffe tvungen sidemålsundervisning.

Og vi vil gjøre det for å gi barna til Jorunn Heidi og alle andre barn som skal vokse opp i et av verdens rikeste land, verdens beste skole.

Kjære landsmøte. Fremskrittspartiet snakker med mennesker og ikke til dem. Vi tar folks hverdagsproblemer på alvor, og vi vil gjøre noe med det. Vi har tillit til og respekt for enkeltmenneskers, familiers og organisasjoners evne og vilje til å løse utfordringer. Vi vil ikke at det offentlige skal overta alle oppgaver og frata oss som enkeltmennesker retten og muligheten til å gjøre det selv. Og vi vil at de folkevalgte, Storting, regjering, skal løse de uløste oppgavene som er politikernes ansvar. Men vi skakke bare gjøre det for folk, vi skal gjøre det med dem.

Fremskrittspartiet tror på mangfold, vi tror på frihet, vi tror på marked og vi tror på konkurranse fordi det gjør oss bedre, ikke dårligere. Mye er bra i Norge og mye kan bli bedre. Fremskrittspartiet vil fornye Norge. Vi vil løse de uløste oppgavene skritt for skritt, dag for dag, uke for uke, måned for måned, år for år. Derfor skal Fremskrittspartiet i regjering.

Dere har bestemt at jeg er Fremskrittspartiets statsministerkandidat. Men nå er det velgernes tur til å bestemme. Nå skal velgerne bestemme hva slags politikk de vil at dette landet skal ha de neste fire årene. Nå skal de bestemme hva slags verdier som skal ligge til grunn for styringen av dette samfunnet de neste årene. Nå skal de bestemme hva slags politisk flertall vi kan få. Nå skal de bestemme gjennom det hva slags regjeringer vi kan få, og gjennom det kan de faktisk også være med på å bestemme hvilken statsminister vi skal få. Vi har respekt for demokratiet, respekt for velgernes dom, nå skal velgerne få lov å gjøre jobben. Men Fremskrittspartiets velgere, de skal vite følgende: Fremskrittspartiet i regjering vil fornye Norge. Fremskrittspartiet samarbeider gjerne med andre. Fremskrittspartiet støtter ikke en regjering vi selv ikke er en del av.

Og Fremskrittspartiet avlyser ikke andre partiers politikk i det offentlige rom. Fordi vi vil forhandle. Men, jeg begynte nemlig denne talen min med å si at dette valget er et verdivalg. Fremskrittspartiet skal ikke i regjering for taburettenes skyld eller limousinenes skyld. Vi skal i regjering for å gjennomføre vår politikk. Vi skal i regjering for å gjennomføre vår politikk sånn at vi får hjulpet alle disse hverdagsheltene som jeg nettopp har presentert dere for. Fremskrittspartiet, mine damer og herrer, skal i regjering for å fornye Norge. Tusen hjertelig takk.