Jens Stoltenberg
Arbeiderpartiet skal kjennetegnes av rettferdighet, frihet og fornyelse
Arbeiderpartiets landsstyre
Arbeidersamfunnets plass, Oslo, 17. september 2013
Kilde: www.arbeiderpartiet.no

Kjære alle sammen.

Gratulerer med en veldig god valgkamp. 
Dere har gjort en helt fantastisk innsats. 
Og tusener av personer med dere.

Dere har gått på husbesøk. 
Stått på stand. 
Delt ut brosjyrer. 
Deltatt i debatter. 
Og vært aktive i sosiale medier.

I Oslo ble det forrige torsdag satt ny norgesrekord i husbesøk. 
Over 40.000 ble besøkt på en kveld. 
Jeg er sikker på at dette er en viktig årsak til at vi ble størst i Oslo, 
og fikk et kjemperesultat i Groruddalen. 
I Hedmark er det delt ut roser til 35 prosent av befolkningen i fylket - hvis ingen har sneket seg til å få to ganger. 
Sør-Trøndelag og Nordland har omtrent doblet antallet husbesøk siden 2011. 
Og det skyldes ikke at de satt rolig for to år siden.

AUF og Eskil har drevet en valgkamp like intenst som en russetid. 
Jeg hører om ungdommer som forsvant ut om morgenen og kom hjem tre og fire om natta. Flere dager på rad. 
Dere gjorde et skolevalg på linje med fire år tilbake. Et fantastisk resultat.

Raymond og partikontoret. Og valgkampleder Marthe. 
Helga og stortingsgruppa. 
Fylkessekretærene. 
Gerd, Arve, Jan og fagbevegelsen. 
Dere skal alle ha takk.

Dessverre holdt det ikke. 
Vi nådde ikke det som var hovedmålet vårt ved valget: 
Å få flertall for fire nye år for dagens regjering. 
Sammen med våre venner i SV og Senterpartiet. 
Den oppgaven ble for stor.

Og det ble ikke en gang et tett løp. 
Det var ikke bare så vidt det glapp. 
Vi er ganske langt unna. 
Det må vi erkjenne.

Vi har hatt flertall sammen med SV og Senterpartiet. 
Det har vært normalen i moderne tid. 
Nå mangler Høyre og Fremskrittspartiet bare 8 mandater på å ha rent flertall.

I det nye Stortinget er høyresiden sterkere. Vår side er svakere. 
Det er en alvorlig situasjon.

Likevel er det lyspunkter. 
For det første, fikk vi med det utgangspunktet vi hadde et resultat det står respekt av. 
Vi ble klart størst. Fikk 30,8 prosent. 
Og vi går ut av regjering med flere stemmer bak oss enn når vi gikk inn i regjering i 2005.

For det andre, var vi det partiet som gikk mest fram under valgkampen. 
Høyre hadde i mer enn ett år vært større enn oss på meningsmålingene. 
Vi løftet oss 3-4 prosent den siste måneden. 
Vår valgkamp ble kåret til den beste. 
Vi hadde et tydelig budskap. 
Og har fått fram forskjellene.

Vi fikk i hvert fall en del fokus på sakene våre: 
Som en million flere behandlinger i helsevesenet. 
Og opprusting av tusen nye skolebygg. 
Selv om vi må innse at i moderne valgkamper er det krevende å løfte inn én slik sak til å dominere dagsorden i et mangfoldig mediebilde.

For det tredje, må valgresultatet ses i lys av det faktum at vi har sittet åtte år i regjering. 
Da er det vanskeligere å vinne. 
Ingen norsk regjering har vunnet tre valg på rad. 
Nesten ingen andre av dagens europeiske regjeringer har sittet så lenge som vår. 
Ser vi på historien, må vi i Norge tilbake til 50- og 60-tallet for å finne tilsvarende.

Vi skal evaluere valgkampen grundig, 
Men resultatet ble at vi gikk fram. Mest av alle.

Likevel var forspranget for stort. 
Det ble for vanskelig.

På den ene siden vet vi at valgkamper betyr mer enn før. 
På 50- og 60-tallet var hovedbildet mer stabilt. Folk skiftet parti sjeldnere. 
Og valgkamper betød ikke så mye. 
I dag vet vi at hundretusener velger parti de siste dagene. 
Valgkamp betyr mer.

På den andre siden er det viktig å minne om at fortsatt er det slik at de fleste bestemte seg før valgkampen startet. 
2 av 3 gjorde det i år. 
Og de fleste av dem valgte borgerlig.

Stadig flere forhåndsstemmer. Denne gangen var det over 750.000. 
Også det gir den mest intensive delen av valgkampen mindre betydning.

Når vi skal lete etter årsakene til at vi ikke vant for tredje gang, 
tror jeg derfor det er mer fruktbart å lete lengre tilbake enn i selve valgkampen. 
Paradokset er at vi vant valgkampen, men tapte valget.

Det er hva som har skjedd over tid som har den største betydningen for utfallet.

Og her vet vi at en vesentlig faktor har vært et ønske om endring. 
Ikke nødvendigvis for at de ønsket en kurs som er grunnleggende annerledes. 
Det er sterk oppslutning om den norske samfunnsmodellen. 
Vi vet at det fortsatt er et stort flertall i Norge som mener at utviklingen gjennom år har gått i riktig retning. 
Og fortsatt gjør det.

Men mange har ment at å få inn noe nytt var et mål i seg selv. 
Men mange ønsket endring, men ikke stor forandring. 
Det viser våre undersøkelser. 
Og det viste seg å stikke dypt.

Og vi klarte ikke å mobilisere mange nok av de som er våre venner. 
En lavere andel av våre tidligere velgere stemte på oss denne gangen enn forrige gang.

Vi nådde langt. 
Men ikke så langt som vi ønsket. 
Det skal vi lære av.

Vi må gjøre mer for å vinne valg mellom valgkampene. 
Kampanjetilstanden må være normaltilstand. 
Raymond vil snakke mer om dette i sitt innlegg.  

Dette er en dag for å analysere valget. 
Og for å se framover. 
Men det er også en dag for å stoppe litt opp. 
Se på historien. På hvilket Norge vi overlater til en ny regjering.

Det er mye å glede seg over. 
Ja mer enn det, det er mye å være stolt av.

Vi overlater et Norge som er mer mangfoldig, mer inkluderende og mer likestilt.  
Et stabilt og sterkt Norge. 
- Hvor tilliten i samfunnet øker.
- Hvor vi føler trygghet for hverdagen. 
- Hvor vi tror på framtiden.

Gjennom åtte år har vi forandret Norge: 
- Fedre har mulighet til å være lengre hjemme med barna mens de er små 
- Homofile har lov til å gifte seg med den de elsker. 
- Flere med innvandrerbakgrunn er i jobb. 
- Båndene mellom stat og kirke er endret.

Vi overlater et Norge hvor det er orden i økonomien. 
Det som bør gå opp har gått opp. 
Det som bør gå ned, har gått ned.

Sysselsettingen har gått opp. 
Arbeidsledigheten har gått ned.

Veksten har vært høy. 
Renta har vært lav.

Antallet bedrifter har gått opp. 
Veksten i oljepengebruken har gått ned.

Og vi har kommet oss gjennom det store økonomiske tilbakeslaget i Europa med den laveste arbeidsledigheten og de sunneste statsfinansene.

Vi overlater et Norge der velferden er bygget ut de siste årene.

Vi har fått full barnehagedekning etter mange tiårs kamp. 
Til priser som er til å leve med.

Elevene i skolen har bedre resultater.

Titusener flere jobber i omsorgsyrkene. 
Gir pleie og omsorg til de som trenger det.

Sykehusene gjennomfører 1,6 millioner flere behandlinger og utredninger enn før vi tok over. 
Kvaliteten blir bedre. 
Flere overlever alvorlige sykdommer.

Over hele landet graves og bygges det vei og bane. 
Antall kilometer med møtefri vei er doblet. 
Det er 70 prosent mer firefelts motorvei. 
Antallet trafikkdrepte er nede på samme nivå som på 50-tallet.

Resultater vi er stolte av. 
Og som vi ønsker å bidra til å bygge videre ut i årene framover.

Vi overlater et Norge som gjør en forskjell i verden, som tør å gå foran
I 2005 erklærte vi Nordområdene som vårt viktigste strategiske satsingsområde. 
- I dag har vi en historisk avtale med Russland om delelinjen i Barentshavet. 
- Vi har stanset det ulovlige fisket, og olje- og gassvirksomheten vokser i nord. 
- Vi har befolkningsvekst i alle de tre nordnorske fylkene.

Norge har tatt ansvar for verden der ute. 
Under vår regjering nådde vi målet om en prosent av BNI til bistand. 
Vi har tatt ledelsen i arbeidet med forbud mot klaseammunisjon. 
Og vi har stilt opp når det har vært nødvendig med militær deltakelse. 
Som i Libya, i Aden, i Afghanistan og i Mali.

Og vi har vært en pådriver i klimakampen. 
Utslippene i Norge går ned. 
Vi har stått i spissen for arbeidet med en internasjonal klimaavtale. 
Og vi har vært i front for det viktigste enkelttiltaket for å få ned verdens utslipp; nemlig redusert avskoging.

Vi overlater et Norge som er fornyet, forenklet og modernisert. 
Ved store nødvendige strukturelle reformer. 
Som pensjonsreformen og uførereformen.

Ved viktige grep for å forbedre de offentlige oppgavene. 
Som bedre arbeidsdeling mellom sykehus, 
etableringen av en felles arbeids- og velferdsforvaltning 
og moderniseringen av forsvaret.

Og ved digitalisering av offentlig sektor og store forenklinger for næringslivet som gjør at de sparer over 5 milliarder kroner.

#

Gjennom åtte år har vi bidratt til å forandre og forbedre Norge. 
Resultatene står der.

Og vi vil kjempe videre for dem fra Stortinget: 
Fortsette fornyelsen. 
Videreutvikle mangfoldet. 
Fortsette å bygge ut infrastrukturen og helsevesenet. 
Bedre kvaliteten i skolen. 
Og bidra til fortsatt verdiskaping og vekst.

Om knappe fire uker skal vi avslutte regjeringsperioden med å legge fram et statsbudsjett som videreutvikler dette. 
Det blir et godt og solid budsjett. 
Som tar vare på økonomien. 
Bygger velferden videre ut. 
Et budsjett som er godt for landet. For kommunene og helse-Norge. 
Og som vi kunne styrt godt på gjennom neste år.

Men så er det slutt på regjeringsperioden for denne gang. 
Etter alt å dømme er regjeringsspørsmålet da avklart på borgerlig side, 
og vi vil få en ny regjering få dager etter.

Men på mange måter er det også da det begynner. 
Vi har fått valgt inn 55 dyktige, grundige og hardt arbeidende stortingsrepresentanter fra hele landet. 
Unge og eldre. Kvinner og menn. Med ulik bakgrunn, utdannelse og erfaring.

Og jeg gleder meg til å lede dette arbeidet. 
Vi får en sterk og god stortingsgruppe som har alle muligheter til å få tydelig fram 
Arbeiderpartiets politikk. 
Og vi har godt materiale til å bygge et sterkt lag inn mot 2017.

For dette må være perspektivet. 
Vi er forberedt på å bli i opposisjon i fire år. 
At de borgerlige vil finne sammen i hele perioden. 
Det er det mest sannsynlige.

Fire partier har vært så klare og tydelige på at de ønsker å styre sammen. 
Det må vi legge til grunn at de kommer til å få til. 
Er viljen sterk nok, 
er kompromissviljen stor.

I Stortinget vil vi samarbeide godt og tett med våre venner i SV og Senterpartiet. 
Det har vi gjort i åtte år. 
Så det vet vi går bra. 
Vi har mye til felles. 
Og det er fornuftige folk i disse partiene.

Samtidig kommer det til å bli tydeligere at vi er tre forskjellige partier. 
Slik er det i opposisjon. 
Vi kommer ikke til å sitte og forhandle oss fram til enighet i alle saker.

Og vi vil også søke bredere allianser. 
Finne enighet også med de borgerlige partiene der det bidrar til å gjøre landet bedre. 
Det kan vi gjøre om det blir mindretallsregjering. 
Men også om vi får en flertallsregjering er det mulig. 
For noen ganger er det en fordel med brede flertall.

Vår regjering har inngått privatskoleforlik med Kristelig Folkeparti, 
og et eldreforlik hvor også Venstre var med. 
Vi har brede forlik om klimapolitikken. 
Og enda bredere i rovdyrspørsmål. 
Et helt samlet Storting sto bak statskirkeforliket.

Vi har bred enighet om pensjonssystem. 
Om uførereform. 
Og om en del hovedtrekk i skattesystemet. 
På det utenrikspolitiske området er det lang tradisjon for at det søkes bred forankring.

Jeg legger til grunn at en ny regjering - uansett hvem som skal sitte i den - ser verdien av å søke denne bredden. 
Og vi vil være klare til å bidra.

Vi skal kjennetegnes av å være et ansvarlig parti. 
Ikke drive overbud. 
Et av våre fremste kjennetegn er at vi står for en helhet, en ansvarlighet og for trygg økonomisk styring. 
Det skal vi fortsatt gjøre.

Vi skal ikke spille. 
Vi skal kritisere det vi er uenige i. 
Men også rose når vi er enige. 
Og bidra konstruktivt og finne løsninger når vi får mulighet til det. 

Mange har spurt meg de siste dagene om hvilket regjeringsalternativ vi vil gå til valg på om fire år.

Vi har gode erfaringer med samarbeid med SV og Senterpartiet. 
Men samtidig er vår historie først og fremst at vi har regjert alene. 
Nå skal vi ta en ting om gangen. 
Det er landsmøtet som til slutt skal ta stilling til dette.

Nå skal vi først og fremst synliggjøre, 
tydeliggjøre 
og utvikle Arbeiderpartiets politikk.

Arbeiderpartiet skal vise at vi kan snu valgnederlag til nye seire. 
Det har vi gjort før. Og det skal vi gjøre igjen.

Vi skal stå fjellstøtt på våre verdier. 
Vårt program ligger fast. 
Men vi skal samtidig utvikle nye løsninger for nye tider. 
Slik vi har gjort gang på gang tidligere. 
Det er dette som har brakt oss tilbake til innflytelse og makt. 
Og som har bragt oss tilbake til flertall.

Arbeiderpartiet skal i opposisjon kjennetegnes av i hvert fall tre forhold:

1 For det første, skal vi være et parti for rettferdighet
Kjempe for å redusere forskjeller. 
For utjevning. 
Slik at alle får reelt like muligheter.

Det har alltid vært viktig for oss. 
Men blir enda mer viktig i årene som kommer. 
Og vi må utvikle nye virkemidler og nye løsninger for å få det til.

Fordi vi vet at så mange sterke krefter i samfunnet drar i retning av at forskjellene øker: 
Krefter i arbeidsmarkedet. 
Krefter i boligmarkedet. 
Krefter i aksjemarkedet. 
Og sosialt nedarvede strukturer og systemer.

Vi trenger ikke gå lengre enn til Sverige for å se det. 
Sverige er et godt land på mange vis. 
Men over de siste årene er Sverige av de land i hele den rike del av verden hvor forskjellene har økt mest, i følge OECD.

Da vi overtok, var ulikhetene mindre i Sverige enn i Norge. 
Nå er det motsatt. 
Det skyldes at mens ulikhetene i Norge har gått ned, 
har de i Sverige gått betydelig opp. 
De som har mye, får mer. 
De som har minst henger igjen - eller får mindre. 

Og det er ikke fordi svenske politikere nødvendigvis har noe klart uttalt mål om økte forskjeller.

Men det er fordi disse kreftene som trekker i retning av økte forskjeller i samfunnet er så sterke at det går den veien av seg selv
Hvis man ikke klarer å gjøre politikken til en motkraft. 
Og vi hele tiden passer på.

Og for store forskjeller i et samfunn er alvorlig på så mange måter. 
Det påvirker hele samfunnet vårt. 
Fra forventet levealder til mental helse. 
Fra rusmisbruk til selvmordsrater.

Ulikhetene er ikke bare et problem for de som har minst. 
Det berører hele samfunnet. 
Store forskjeller skaper konflikter. 
Det gir mindre tillit. 
Og mindre evne til å handle i fellesskap. 
Og det gir mer vold. Mer kriminalitet.

Når ulikhetene i Norge har blitt mindre de siste årene, er det fordi vi har gjort bevisste grep. 
I skattesystemet, 
i trygdesystemet 
og i annen politikk. - 
Grep som motvirker økte forskjeller: 
Utbytteskatt. Bunnfradrag. Formueskatt. Andre tiltak.

Det skal vi fortsette med.

Ikke minst handler det om å få folk i arbeid. 
Rettferdighet betyr også at det skal lønne seg å jobbe. 
Du motvirker ikke forskjeller ved å legge til rette for passivitet. 
Stønadslinja er en fattigdomsfelle - kanskje den fremste av dem alle. 
Den aller beste måten å motvirke fattigdom og forskjeller er å bidra til at så mange som overhode mulig er i jobb. 
Arbeidslinja har over 100 års historie i Arbeiderpartiet. 
Den skal være vårt kompass også i de neste fire årene.

La meg også nevne et annet område som handler om rettferdighet og fordeling. 
Det er klimaendringene. 
Klimaendringene er alvorlige i seg selv. 
Men i tillegg så vil de ramme så brutalt urettferdig.

De landene som har bidratt minst til global oppvarming, 
er de som rammes mest. 
Verdens fattigste land er de som vil merke klimaendringene først og sterkest.

Det handler om redusert matproduksjon. 
Det handler om mer ekstremvær - flom og tørke. 
Og det handler om stigende havnivåer.

Alt dette vil gjøre at millioner av mennesker ikke lengre kan bo der de har bodd i generasjoner. 
Men bli klimaflyktninger

Vårt svar er at vi ikke kan velge mellom økonomisk utvikling eller miljø. 
Vi må bryte sammenhengen mellom vekst og utslipp. 
Det er fullt mulig. 
Det er dette som er bærekraftig utvikling.

Arbeiderpartiet er et teknologioptimistisk parti. 
Det har vi alltid vært. 
Teknologi har gitt oss velstand og økonomisk vekst. 
Teknologi skal også gi oss et mer bærekraftig samfunn.

2 For det andre, skal vi være et parti for frihet. 
Frihet er av sosialdemokratiets eldste paroler. 
De senere årene, har det vært andre partier som har prøvd å ta eierskap til begrepet. 
Det er det ingen grunn til at de skal få.

Forskjellen på oss og de andre, er at vårt utgangspunkt er at reell frihet for alle fordrer sterke fellesskap. 
Vi ønsker å bygge et samfunn hvor våre felles institusjoner og ordninger bidrar til å gi hver enkelt av oss mer frihet. 
Fellesskolen, helsevesenet og folketrygden er viktige ordninger for å sikre folk frihet. 
Det handler om å kunne ha frihet til å bli hva du vil. 
Til å ha valgfrihet til å ta den utdanningen du ønsker. 
Da trenger vi gode utdanningstilbud. Men også en god Lånekasse.

En annen grunnleggende frihet er for eksempel friheten til å velge å få barn
Norge er av de land i Europa hvor det fødes flest barn pr. kvinne. 
Samtidig som vi også er på europatoppen i kvinnelig yrkesdeltakelse. 
Det er en ganske unik kombinasjon. 
Som skyldes at vi har fantastisk flotte kvinner i Norge. 
Men også at vi har lagt til rette. 
Med barnehager. Foreldrepermisjon. Ammefri. 
Og at vi har kommet langt i likestillingen. 
Barn er ikke mors ansvar alene. Det er oftest to som deler. 
Derfor velger norske kvinner og menn å få barn. 
Få valg er så viktige både for den enkelte og for samfunnet.

Men vi skal også stå opp for andre typer frihet. 
Som ytringsfriheten. 
Frihet til å ytre seg uten frykt er en absolutt og bærende verdi. 
Den frie samtalen former og utvikler oss som individer. 
Og skaper trygghet i samfunnet.

Reell ytringsfrihet handler om mer enn paragrafer. 
Det handler om holdninger og åpenhet. 
Om rom til å kunne ytre ting som det store flertallet av oss er dypt uenige i.

Og det handler om hvordan vi stimulerer mangfoldet av ytringer. 
Blant annet om en offensiv mediepolitikk og sunne rammer for mediene.

Og om en sterk kulturpolitikk. 
Vår satsing på kulturløftet handler også om ytringsfrihet. 
Fri kunst hvor alle som vil, skal ha mulighet til å skape utrykk og få inntrykk. 
Hvor deltakelsen og opplevelsen er til for alle. 
Derfor er kulturløftet også et frihetsløfte.

Å arbeide for mer frihet - reell frihet, frihet for alle - skal være av våre viktigste kjennetegn. 
Og vi skal stille kontrollspørsmålet til politikken vår, 
om den bidrar til å gi den enkelte mer frihet. 
Det skal være vår lakmustest for ny politikk.

3 Det tredje kjennetegnet, er at vi skal være et parti for fornyelse og modernisering. 
Sosialdemokratiets mål har aldri vært å bevare alt som i dag.  

Vår dagsorden er hele tiden å forbedre. Forandre. Fornye. 
Fornyelse er ikke noe vi gjør én gang. 
Eller noen ganger innimellom. 
Det er noe vi gjør kontinuerlig.

For noe av det viktigste politikk handler om, 
er å se hvordan samfunnet rundt oss forandrer seg. 
Ikke alle de gode løsningene fra 2013 vil være de riktige i 2015, -16 og -17.

Og selv om vi har fått til mye på åtte år, 
er det mye som kan bli bedre. 
Det gjelder på alle områder.

Jeg skal ta noen eksempler:

Dette handler ikke minst om forenkling av det offentlige. 
For næringslivet og for enkeltpersoner. 
Trond har stått i spissen for et stort forenklingsarbeid som sparer bedriftene for milliarder av kroner. 
Sigbjørn har forenklet selvangivelse både for bedrifter og enkeltpersoner. 
Rigmor har vært pådriver for digitalisering av offentlig sektor. 
Dette arbeidet skal vi ikke bare fortsette, 
men forsterke og intensivere.

For vi er fortsatt bare i begynnelsen av en digital revolusjon. 
Hvor måten vi løser oppgaver på forandres på alle områder. 
Særlig vi som er glade i offentlig sektor 
må sørge for at vi ligger i forkant.

Et annet eksempel er politiet. 
Politianalysen som kom i vår, avdekker at det er mye å ta tak i. 
At det må gjøres endringer. 
Grete har startet arbeidet, og er godt i gang. 
Men nå blir det en ny regjering som må fullføre denne jobben.

Arbeiderpartiet er klare til å stille opp og bidra konstruktivt. 
Også om noen avgjørelser blir kontroversielle og upopulære hos noen. 
Det avgjørende er at vi tror det bidrar til et bedre politi.

Og 22. juli-kommisjonen viste med all mulig tydelighet at utfordringene knyttet til beredskap handler om langt mer enn politiet. Det er en stor jobb å gjøre.

Hele forvaltningen må systematisk arbeide med å styrke grunnleggende holdninger og kultur. 
Det handler om risikoerkjennelse, 
om gjennomføringsevne. 
Om samhandling.

De siste to årene har vi ledet dette arbeidet med fullt trykk. 
Men det er tungt å endre. 
Det handler ikke om bevilgninger og vedtak. 
Men om å endre hele måten vi tenker og arbeider på.

Vi kommer aldri helt i mål. 
Men vi må alltid ha det aller fremst i pannen.

Nå er det andre som skal lede dette arbeidet. 
Jeg kan love Arbeiderpartiets fulle støtte. 
Men også vår utålmodighet. 
For vi har et felles ansvar for å gjøre alt vi makter 
for å hindre at noe slikt kan skje igjen.

Kjære venner 
Dette er fjerde gang jeg går fra regjering til Stortinget. 
Tredje gang jeg går til en tilværelse i opposisjon. 
Vi har alltid kommet tilbake. 
Det skal vi gjøre også denne gangen.

Men tro ikke et øyeblikk at det kommer av seg selv. 
Det er ingen naturlov som sier at Arbeiderpartiet skal styre Norge. 
Vi skal ikke et øyeblikk undervurdere den jobben som ligger foran oss. 
Det blir knallhardt arbeid. Politisk og organisatorisk. 
For hele vår partiorganisasjon.

Vi skal jobbe på nye måter. 
Være kampanjeparti også mellom valgkampene. 
Og vi skal utvikle framtidas politikk og fornye våre løsninger.

Vi skal snakke med folk. 
Knytte allianser. 
Og ikke minst skal vi lytte.

Det er under to år til kommunevalget. 
Det blir vår neste store oppgave. 
Vi har mange viktige kommuner å forsvare. 
Og ikke minst mange å vinne. 

Og så skal vi enda videre. 
Se framover mot 2017. 
Velkommen til hardt arbeid.

Takk for oppmerksomheten.