Marte Wexelsen Goksøyr
Jeg vil leve!
Nasjonal åpning av Grunnlovsjubileet
Eidsvoll / NRK TV, 16. februar 2014
Kilde: Teksten er skrevet ut etter opptak av TV-sending (www.youtube.com)

Kjære Kong Harald og resten av kongefamilien.

Kjære Norge.

Jeg vil gjerne være en Jeanne d Arc. Hun er fri, selv om bålet venter henne. Hun forteller de som har makten hva som er viktig for henne i livet, hva som får henne til å kjenne at hun lever. Dersom hun blir fratatt dette, vil hun heller dø.

Hun tror på drømmene sine -- og virkeliggjør dem. Hun tror på det andre regner som umulig -- og gjør det mulig. For meg er dette viktig. Jeg vil ikke la andre styre livet mitt. Jeg vil ha anledning til å si fra hva jeg mener, og bli tatt på alvor. Jeg vil tro på det som er viktig for meg, og virkeliggjøre det så langt jeg kan.

Jeg vil være med på å forandre.

Norge har tatt mål av seg til å bli verdens mest inkluderende samfunn. Slik jeg ser det, lever vi i et ekskluderende samfunn. Det er oss, og de som er annerledes.

-- Er ikke alle annerledes?

Da jeg begynte i barnehagen, ble jeg integrert. De andre barna begynte. Integrert -- betyr det at jeg egentlig ikke hørte til?

I vårt samfunn prøver vi å utrydde mennesker med Downs syndrom. Vi har teknologi til å oppdage at barn har Downs syndrom før de blir født. Det resulterer i at nærmere nitti prosent av norske kvinner som får påvist Downs syndrom hos fosteret, tar abort.

Igjen må jeg spørre: Hører vi ikke til?

Mennesker med det man kaller utviklingshemming har ikke rett til utdanning utover videregående skole. Tror noen at jeg har sluttet å lære etter at jeg fylte nitten år?

Er det noen mennesker som er mer ønsket og verdifulle enn andre? Vil vi ha et sorteringssamfunn hvor vi dyrker det perfekte -- hva nå dét er -- og fjerner de vi mener er uønsket?

Et slikt samfunn ønsker ikke jeg. Jeg ønsker meg et samfunn som setter verdier som solidaritet og likeverd i sentrum -- et samfunn for alle.

Alle mennesker skal bli inkludert. Alle mennesker skal bli trodd på, at de kan. Alle mennesker er forskjellige. Og alle mennesker har like stor verdi.

For at Norge skal bli et inkluderende samfunn, må vi tørre å se våre egne fordommer og holdninger.

Jeg har selv Downs syndrom. Jeg er ikke syk. Jeg har ett ekstra kromosom -- og jeg vil leve!