Hanna E. Marcussen
Å redde verden
Miljøpartiet De Grønnes landsmøte
Sandvika, Akershus, 25. april 2014
Kilde: www.mdg.no

 
Kjære landsmøte

Den aller viktigste grunnen til at vi er her i dag henger på skjermen bak meg her.

Jeg er klar over at det kan fremstå litt naivt når oppgir ønsket om å redde verden som den viktigste grunnen til at man går inn i et forholdsvis lite parti i et lite land langt nord.

Likevel tror jeg at det er hovedmotivasjonen for at de fleste av oss har valgt å engasjere oss i Miljøpartiet De Grønne.

Det handler om noe så utrolig komplisert og stort og vanskelig - men likevel så utrolig, ufattelig nødvendig som å ta vare på denne vakre blå planeten som er hjemmet vårt.

David Attenborough, en mann som sannsynligvis har gjort mer enn de fleste for å få folk til å ønske å ta vare på denne planeten, har stilt et retorisk spørsmål om vi fornøyde med å anta at våre barnebarn ikke vil få muligheten til å se elefanter bortsett fra i en billedbok.

Det er et spørsmål som kan stilles om veldig mange av alle de utrolige og fascinerende skapningene som lever på denne planeten sammen med oss.

Hele min oppvekst pleide jeg å sitte klistret til skjermen hver gang Attenborough tok oss med på reise til alle verdens kriker og kroker - engasjementet hans er så overveldende at det smittet selv da han krøp rundt nede i gangene under en termittue mens han entusiastisk formidlet hvor genial konstruksjonen var.

Så til spørsmålet hans om vi fornøyde med å anta at våre barnebarn kanskje bare vil ha muligheten til å se disse fantastiske skapningene i billedbøker, fordi vi har bidratt til å utrydde dem - er jeg sikker på at svaret for min del er et rungende nei - og jeg er sikker på at alle dere som er her i dag vil svare det samme.

Nei, selvsagt er det ikke greit at vi utrydder flere og flere av artene vi deler denne planeten med.

Men dette handler ikke bare om at vi har et ansvar for alle de andre artene, noe vi definitivt har - det handler også om vår egen sivilisasjon - om vår egen overlevelse.

Vi har kunnskapen - vi vet at vi ikke kan fortsette samme rovdrift på naturen og samtidig forvente at det skal være nok livsgrunnlag igjen til neste generasjon.

Den siste rapporten som nylig kom fra FNs klimapanel er klinkende klar - skal vi løse dette problemet må vi slutte bare snakke og begynne å handle - nå med det samme.

Klimaendringene er her allerede, de rammer allerede mange av verdens fattigste mennesker. Og om vi ikke handler nå vil de også snart for alvor begynne å ramme oss.

Da jeg var ungdom var klimaendringer noe som engasjerte meg fordi det handlet om rettferdighet - generasjonsrettferdighet. Likevel var det først og fremst en intellektuell forståelse av at dette ikke er rettferdig for kommende generasjoner langt frem i tid.

I løpet av de 21 årene som har gått siden jeg gikk ut av ungdomsskolen har spørsmålet blitt personlig for meg det handler ikke lenger om noen ubestemmelige fremtidige generasjoner - det handler det om fremtiden til mine egne tantebarn. Nå handler det om at jeg av og til ser på dem og tenker - ærlig talt hva er det egentlig for slags fremtid er det vi overlater til dere?

Jeg tror at mange av dere, enten dere er foreldre, besteforeldre eller tante som meg føler på noe av det samme. Og jeg tror at dette for mange av dere som er unge her i dag, dere som er i Grønn Ungdom handler om noe enda nærmere - det handler om deres egen fremtid.

Vi har den kunnskapen vi trenger - med den kunnskapen følger ansvar - det finnes ikke lenger unnskyldninger for å la være å handle - og hvis ikke de som sitter med makten er villige til å gjøre det får vi begynne å gjøre det selv.

Så får heller enkelte mene at det er litt naivt å tro at man kan endre verden gjennom et foreløpig lite parti - i et lite land langt nord.

Selvsagt klarer ingen av oss å gjøre det alene, men hvis hver og en av oss gjør det vi kan, så kan vi i fellesskap få til store ting.

Jeg er sikker på at det er mulig å få det til - nettopp fordi jeg vet at vi ikke er alene.

Det finnes millioner av mennesker som oss verden over - millioner av mennesker som enten er aktive i eller stemmer på et grønt parti

Det finnes nå over 100 grønne partier over hele planeten. Vi samarbeider på tvers av landegrenser og på tvers av kontinenter - om løsninger på de problemene vi er nødt til å løse i dette århundret.

Vi er del av et stort fellesskap - det globale nettverket av grønne partier.

Vi er en verdensomspennende - voksende politisk bevegelse

Og fordi det er begynner å bli så mange av oss - som i hvert vårt land jobber for å løse de samme globale problemene - er jeg sikker på at endring er mulig.

Sammen jobber vi for å løse klimaproblemet, stoppe tap av biologisk mangfold og skape et fredelig verdenssamfunn som er rettferdig, godt å leve i og økologisk bærekraftig.

Løsningene ligger i den store grønne omstillingen - det nye store samfunnsprosjektet for vårt århundre.

Det handler om hvordan vi skaper et samfunn - som er økologisk bærekraftig - og rettferdig på tvers av landegrenser og generasjoner.

Jeg skal ikke påstå at vi har alle svarene - men vi vet hvor vi trenger å begynne.

Vi trenger å sette nye mål for samfunnet - økologiske, sosiale og økonomiske mål som ikke slår hverandre i hjel.Vi må sette rammer for fossilindustriene - vi vet at det er vårt forbruk av kull, olje og gass som skaper klimaproblemet - vi er nå nødt til å startet en kontrollert nedtrapping. Vi må satse aktivt på fornybare næringer - samfunnet omstilles ikke av seg selv.Vi må investere i den fremtiden vi ønsker oss - og der har vi i Norge en kjempemulighet i oljefondet, hvis vi bare er villige til å investere det i næringene vi vet at fremtiden trenger. Vi må planlegge for et lavutslipps-, og lavforbruks samfunnet - det handler om transport og arealplanlegging, og her er lokalpolitikk en veldig viktig arena for endring.

Og ikke minst trenger vi å skape en visjon for det grønne samfunnet folk ønsker å leve i. Vi må være flinke til å lytte til hva folk ønsker for et godt samfunn.

Skal vi klare å få til den grønne omstillingen - så må vi vise at det grønne velferdssamfunnet er et godt samfunn å leve - det er et samfunn folk har lyst på.

Jeg tror det er mulig å få folk med på dette samfunnsprosjektet.

Ser vi på utviklingen vi har hatt i medlemmer de siste årene tyder den på at det stadig vekk blir flere som ønsker dette - dette partiet har blitt en suksesshistorie.

Vi har gått fra under 300 medlemmer i 2007 til å nærme oss 6000 i dag. Det er nesten en 20-dobling.

For min del, og jeg håper også for deres, har det vært en helt utrolig reise å være med på. Det var noe ganske annet å være talskvinne for det partiet vi var i 2008 - da jeg ble valgt - enn for det partiet vi er i dag.

Det nasjonale arbeidet i partiet ble i all hovedsak utført av en av en liten håndfull mennesker i frivillig fulltid, bortsett fra en driftig partisekretær i en underbetalt 20% stilling, som jobbet i minst 120%. Til tross for iherdig masing var det naturlig nok liten respons å få i media på den tiden.

Men vi har vokst og i fjor fikk vi vår første stortingsrepresentant på plass - og nå er vi allerede er i ferd med å endre samfunnet.

Vi har endret den politiske debatten - selv med bare ett mandat, så har endelig norsk oljeavhengighet kommet opp på den politiske dagsorden.

Tenk da hva vi kan få til nå vi i løpet av de kommende årene skal bli et langt sterkere og mer slagkraftig parti over hele landet.

Vi har også vokst mye i antall lokallag. Fra 12 i 2008 til godt over 100 i dag. Vi har fått til mye.

Men nå går vi inn i en ny og enda mer ambisiøs fase. I løpet av det inneværende året skal vi gjennom det største partibyggerprosjektet vi så langt har gjennomført. Med de målsetningene landsstyret har satt for partiet, skal vi i tillegg til fylkestingslister og bydelslister i Oslo, stille til valg i rundt 317 kommuner over hele landet.

Det kommer ikke av seg selv, det er definitivt vanskelig, og det krever veldig mye av hver og en av oss - men nettopp derfor skal vi gjøre det.

Fordi det er vanskelig - fordi det krever noe av oss - og ikke minst fordi det er nødvendig.

Å lykkes med noe vanskelig handler om å holde motet og motivasjonen oppe på tross av alle som forteller deg at det er umulig, og på tross av at ting av og til kan se mørkt ut. Og både klimaendringer og tap av ressursgrunnlag gjør at det innimellom ser litt mørk ut - men det betyr ikke at vi skal gi opp, det betyr at vi skal sette alle kluter til på alle nivåer - det trenger planeten - og det trenger vi.

Vi trenger et Norge som begynner å ta klimaansvar. Vi trenger et Norge som ikke lenger sitter på rumpa å venter på at andre land skal begynne å handle. Vi trenger et Norge som kommer i gang med det store grønne samfunnsprosjektet.

For et år siden sto jeg på talerstolen foran landsmøte og sa at vi skulle skape historie ved å komme inn på Stortinget - og det klarte vi.

Nå skal vi skape historie igjen - denne gangen over hele landet - og det skal vi klare.

Det vil være en lang, tung, slitsom vei å gå, men det vil også være utrolig lærerikt, morsomt, engasjerende og ikke minst meningsfylt.

Alle dere som er her i dag er med på å ta det første skritt på den veien. Sammen har vi en stor og inspirerende oppgave foran oss.

Så godt landsmøte til dere alle sammen!